rapport2026_14.pdf
Vedlegg til anbudet Anskaffelse av to spesialmaskiner, langgravere til NVE fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
ÅRSRAPPORT FOR
NVE 2025
Mai 2026
NVE Rapport nr. 14/2026
Årsrapport for NVE 2025
Utgjeve av: Noregs vassdrags- og energidirektorat
Omslag: Simon Oldani
Med bidrag frå alle avdelingar.
ISBN: 978-82-410-2550-1
ISSN: 2704-0305
Saksnummer: 202602283
Noregs vassdrags- og energidirektorat
Middelthuns gate 29
Postboks 5091 Majorstuen
0301 Oslo
Telefon: 22 95 95 95
E-post: nve@nve.no
Internett: www.nve.no
Mai 2026
Innhald
1 DEL I MELDING FRÅ LEIAREN ....................................................................................................5
2 DEL II INTRODUKSJON TIL VERKSEMDA OG HOVUDTAL ...............................................................7
2.1 OMTALE AV NVE OG SAMFUNNSOPPDRAGET ...................................................................................... 7
2.2 UTVALDE VOLUMTAL OG NØKKELTAL .................................................................................................. 9
3 DEL III AKTIVITETAR OG RESULTAT I 2025 ................................................................................. 10
3.1 HOVUDMÅL 1 NVE SKAL BIDRA TIL EI SAMLA OG MILJØVENNLEG FORVALTNING AV VASSDRAGA.... 10
3.1.1 Delmål 1.1 Ha god oversikt over hydrologi og vassressursar i Noreg og gjere hydrologiske data og
analysar lett tilgjengelege .................................................................................................................................. 11
3.1.2 Delmål 1.2 Ha god kunnskap om konsekvensane inngrep, andre fysiske påverknader og
klimaendringar har for vassressursar og miljø .................................................................................................. 11
3.1.3 Delmål 1.3 Vege interessene for miljø og brukarar mot kvarandre når nye tiltak og endringar i
eksisterande tiltak blir behandla ........................................................................................................................ 12
3.1.4 Delmål 1.4 Sjå til at miljø- og sikkerheitskrav som blir stilte til nye og beståande vassdragsanlegg,
blir oppfylte .......................................................................................................................................................... 12
3.1.5 Delmål 1.5 Bidra til god forvaltning av vassdragsvernet .................................................................... 14
3.1.6 Delmål 1.6 Bidra til gjennomføring av vassforskrifta med særleg omsyn til vasskraftproduksjon og
ei sikker energiforsyning ...................................................................................................................................... 15
3.1.7 Delmål 1.7 Bidra til å ta vare på og formidle kulturmiljø i sektoren og norsk vassdrags- og
energihistorie ....................................................................................................................................................... 15
3.2 HOVUDMÅL 2 NVE SKAL FREMJE SAMFUNNSØKONOMISK PRODUKSJON, OVERFØRING OG BRUK AV
ENERGI 17
3.2.1 Delmål 2.1 Ha god kunnskap om ressursgrunnlag, utvikling i kostnader og lønnsemd og
miljøeffektar for aktuelle energiteknologiar ...................................................................................................... 19
3.2.2 Delmål 2.2 Ha god kunnskap om kostnader, verknader av klimaendringar, kraftforbruk,
produksjon og forsyningssikkerheit i kraftsystemet .......................................................................................... 19
3.2.3 Delmål 2.3 Ha god kunnskap om utviklinga i energibruken for ulike energiberarar og formål og kva
faktorar som påverkar utviklinga ....................................................................................................................... 20
3.2.4 Delmål 2.4 Ha god oversikt over dei relevante utviklingstrekka i det europeiske energisystemet og
politikk- og regelverksutviklinga i EU og korleis utviklinga påverkar Noreg ................................................... 21
3.2.5 Delmål 2.5 Bidra til samfunnsøkonomisk rett ressursutnytting gjennom konsesjonsbehandling av
anlegg for produksjon og overføring av energi .................................................................................................. 22
3.2.6 Delmål 2.6 Sjå til at vilkår i løyve til utbygging og drift av anlegg for produksjon og overføring av
energi blir følgde opp ........................................................................................................................................... 23
3.2.7 Delmål 2.7 Bidra til effektiv energibruk og effektiv utvikling av kraftnettet og
produksjonsressursane, medrekna lokal energiproduksjon og fjernvarme .................................................... 23
3.2.8 Delmål 2.8 Støtte departementet med å legge rammene for utvikling av havvind .......................... 25
3.3 HOVUDMÅL 3 NVE SKAL FREMJE EI SIKKER KRAFTFORSYNING ........................................................ 26
3.3.1 Delmål 3.1 Overvake og analysere utviklinga i kraft- og effektbalansane på kort og lang sikt ....... 27
3.3.2 Delmål 3.2 Ha god oversikt over kraftsituasjonen i dei ulike regionane og vere førebudd på
moglege situasjonar med underskot av kraft og andre anstrengde kraftsituasjonar .................................... 28
3.3.3 Delmål 3.3 Sjå til at sikkerheita og beredskapen i kraftforsyninga er god, gitt ny risiko som følgje av
klimaendringar, digitalisering og eit nytt sikkerheitspolitisk bilde, og at krava til sikkerheit og beredskap
blir oppfylte .......................................................................................................................................................... 28
3.4 HOVUDMÅL 4 NVE SKAL SETJE SAMFUNNET I BETRE STAND TIL Å HANDTERE RISIKO FOR FLAUM OG
SKRED I EIT KLIMA I ENDRING........................................................................................................................... 32
3.4.1 Delmål 4.1 Auke kunnskapen i samfunnet om flaum- og skredfare ................................................... 33
3.4.2 Delmål 4.2 Bidra til at det blir tatt tilstrekkeleg omsyn til flaum- og skredfare ved arealplanlegging
34
3.4.3 Delmål 4.3 Redusere risikoen for flaum- og skredfare ved å bidra til fysiske sikringstiltak og
kartlegging av fare ............................................................................................................................................... 35
3.4.4 Delmål 4.4 Redusere konsekvensane av flaum- og skredhendingar gjennom overvaking, varsling,
beredskap og rådgiving ....................................................................................................................................... 36
2
3.4.5 Delmål 4.5 Fremje godt samarbeid mellom aktørane på flaum- og skredområdet .......................... 38
3.4.6 Delmål 4.6 Støtte kommunane med å førebyggje skadar frå overvatn gjennom kunnskap om
avrenning i tettbygde strøk og rettleiing til kommunal arealplanlegging ...................................................... 40
3.5 ANDRE OPPDRAG I TILDELINGSBREVET FOR 2025 ............................................................................ 40
3.5.1 Langsiktig utvikling, forbetring og effektiv ressursbruk ...................................................................... 40
3.5.2 Strategi og styring av digitaliseringsarbeidet ...................................................................................... 41
3.5.3 Bistand til kommunane etter samfunnsøkonomiske kriterium (NY) ................................................... 43
3.5.4 Innføring av statlege rekneskapsstandardar (SRS) ............................................................................. 44
3.5.5 Rapportering på FNs berekraftsmål...................................................................................................... 44
3.5.6 Forsking og utvikling av forvaltningskompetanse ............................................................................... 45
3.5.7 Internasjonal oppdragsverksemd ......................................................................................................... 47
3.5.8 Fellesføringar .......................................................................................................................................... 48
4 DEL IV STYRING OG KONTROLL I VERKSEMDA ........................................................................... 51
4.1 OVERORDNA VURDERING AV STYRING OG KONTROLL I VERKSEMDA ............................................... 51
4.2 OVERORDNA RISIKO OG KOR VESENTLEGE FORHOLDA ER............................................................... 53
4.3 FØREBYGGJANDE SIKKERHEITSARBEID – SIKKERHEITSSTYRING .................................................... 54
4.4 BRUK AV RESSURSAR OG UTVIKLING I TALET PÅ ÅRSVERK ............................................................... 55
4.5 BEMANNING OG PERSONALFORVALTNING ....................................................................................... 55
4.5.1 Bemannings-, kapasitets- og kompetansesituasjonen i verksemda .................................................. 55
4.5.2 Vesentlege forhold når det gjeld personale, arbeidsmiljø, ytre miljø med meir ................................ 57
4.6 BRUK AV LÆRLINGAR OG STUDENTAR .............................................................................................. 58
4.7 LIKESTILLINGSUTGREIINGA ....................................................................................................................... 58
4.8 OPPFØLGING AV REVISJONSMERKNADER ........................................................................................ 60
4.8.1 Energieffektivisering .............................................................................................................................. 60
4.8.2 Arbeid med å tilpasse infrastruktur og busetnad til eit klima i endring ............................................. 60
5 DEL V VURDERING AV FRAMTIDA ............................................................................................. 61
6 DEL VI ÅRSREKNESKAP .......................................................................................................... 67
6.1 KOMMENTAR FRÅ LEIAREN ................................................................................................................ 67
6.1.1 Innleiing .................................................................................................................................................. 67
6.1.2 Stadfesting .............................................................................................................................................. 67
6.1.3 Vesentlege forhold når det gjeld årsrekneskapen ............................................................................... 67
6.1.4 Nettoføring av meirverdiavgift for statsforvaltninga ........................................................................... 68
6.1.5 Mellomvære med statskassa ................................................................................................................. 68
6.1.6 Revisjon av rekneskapen........................................................................................................................ 68
6.2 PRINSIPPNOTE – LØYVINGS- OG ARTSKONTORAPPORTERING ........................................................ 70
6.2.1 Rapportering på løyvinga ...................................................................................................................... 70
6.2.2 Rapportering på artskonto .................................................................................................................... 70
6.3 LØYVINGSREKNESKAPEN (KONTANT) ............................................................................................... 72
6.4 PRINSIPPNOTE – VERKSEMDSREKNESKAP ....................................................................................... 77
6.4.1 Opningsbalanse ..................................................................................................................................... 77
6.4.2 Transaksjonsbaserte inntekter .............................................................................................................. 77
6.4.3 Inntekter frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar.............................................................. 77
6.4.4 Kostnader................................................................................................................................................ 77
6.4.5 Pensjonar ................................................................................................................................................ 78
6.4.6 Leigeavtalar ............................................................................................................................................ 78
6.4.7 Klassifisering og vurdering av anleggsmidlar ...................................................................................... 78
6.4.8 Eigenutvikling av programvare ............................................................................................................. 78
6.4.9 Klassifisering og vurdering av omløpsmidlar og kortsiktig gjeld ....................................................... 78
6.4.10 Behaldning av varer og driftsmateriell ................................................................................................. 79
6.4.11 Fordringar ............................................................................................................................................... 79
6.4.12 Kapitalen til staten ................................................................................................................................. 79
6.4.13 Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten ...................................................................... 79
6.4.14 Tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten .......................................................................... 79
3
6.4.15 Statlege rammevilkår ............................................................................................................................ 79
6.5 VERKSEMDSREKNESKAPEN .............................................................................................................. 80
6.6 PROSJEKTREKNESKAP ...................................................................................................................... 88
6.6.1 Digitaliseringsprogram og delprosjekt innanfor utviklingsporteføljen .............................................. 88
6.6.2 Havvind – strategisk konsekvensutgreiing og førebuing av havvindareal ........................................ 89
6.6.3 Utgreiingar og utvikling av nye kraftmarknadsmodellar mv. ............................................................. 89
6.7 SÆRSKILDE REKNESKAPSOVERSIKTER ............................................................................................ 89
6.7.1 Særskilt rekneskapsoversikt kapittel 1825, post 21 ............................................................................. 89
6.7.2 Særskilde rekneskapsoversikter kapittel 1820, post 23 ....................................................................... 90
6.8 TILSKOT OG TILSKOTSORDNINGAR ................................................................................................... 91
7 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT 2025 ............................................................................................. 93
7.1 VEDLEGG 1 RAPPORTERING PÅ LIKESTILLINGSUTGREIINGA ............................................................ 93
7.2 VEDLEGG 2 ÅRSRAPPORT FOR RME 2025 .......................................................................................... 95
4
1 DEL I MELDING FRÅ LEIAREN
2025 var eit år med store vêrkontrastar. I Troms og Finnmark registrerte vi dei største snømengdene
sidan 1950-talet, medan Sør-Noreg hadde varmt vêr, lite nedbør og svært lite snø.
Natt til 4. oktober trefte ekstremvêret Amy store delar av Sør-Noreg. Omtrent 150 000 husstandar
mista straumen. Rundt 170 vegar blei stengde på grunn av velte tre, flaum og jordskred.
Togtrafikken på fleire hovudlinjer – blant anna Sørlandsbanen og Dovrebanen – blei innstilt. NVE
bidrog til handteringa av situasjonen gjennom varslingstenestene våre og gjennom å støtte
kommunar som blei ramma av uvêret.
NVE støttar kommunane i arbeidet med naturfarer også utanom akutte faresituasjonar. Gjennom
heile året arbeider vi tett med kommunar i heile landet om kartlegging av naturfarar, rettleiing,
rådgiving i arealplanlegging, handtering av bekymringsmeldingar, bygging av sikringstiltak og
overvaking og varsling. I 2025 kartla vi fleire hundre faresoner for kvikkleire, utarbeidde mange nye
flaumsonekart og gav innspel og fråsegner i nær 5 000 arealplansaker.
I Midt- og Nord-Noreg var det i 2025 til tider rekordhøg magasinfylling og svært låge kraftprisar –
blant dei aller lågaste kraftprisane i Europa. I det sørlege Noreg samla var magasinfyllinga gjennom
året lågare enn historisk normalt etter ein snøfattig vinter 2024/2025. Det bidrog til at kraftprisane i
større grad blei påverka av prisnivået på kontinentet.
Innføringa av straumstøtte og noregspris har gjort at hushalda i stor grad har vore skjerma for dei
høgaste prisane gjennom året. Desse ordningane blir forvalta av Reguleringsmyndigheita for energi
(RME) i NVE.
Kraftsystemet er samfunnskritisk infrastruktur. Trusselbildet er skjerpa, og dei siste åra har NVE
gjennomført fleire tiltak for å styrkje beredskapen i kraftsystemet. I 2025 blei regelverket for
kraftsensitiv informasjon skjerpa. Meir informasjon om kraftsystemet må nå skjermast. Mot slutten
av året sende vi på høyring eit forslag om å styrkje reparasjonsberedskapen. Forslaget er at
nettselskapa må ha på plass reparasjonsberedskap for å handtere ein situasjon med to samtidige
sabotasjehendingar. Vi reknar med å innføre dei nye krava i 2026.
I 2025 gjorde NVE meir enn 760 vedtak knytte til konsesjonar, ein auke på over 200 vedtak frå året
før. Vedtaka i 2025 inkluderer alt frå store vasskraftsaker som Mauranger 2, Nye Tunnsjødal og Sarp
2 og store nettsaker som Skaidi-Lebesby i Finnmark til mindre saker om solkraft og småkraft.
Den sterke auken i talet på vedtak er eit resultat av det målretta arbeidet i NVE dei siste åra med å
styrkje saksbehandlingskapasiteten og redusere tida det tar å behandle ein konsesjonssøknad.
Nokre av tiltaka handlar om å etablere digital støtte til nettutvikling, konsesjons- og tilsynsprosess.
I løpet av 2025 ferdigstilte vi fleire nye digitale tenester som forenklar arbeidet for både bransjen og
saksbehandlarane våre.
Etter fleire år med få saker og lite utbygging ligg det no an til ei rekkje nye, store utbyggingar dei
neste åra, inkludert nytt kraftnett. I løpet av 2025 fekk vi inn fleire store vasskraftsaker enn vi til
saman har fått inn dei siste ti åra. Dei fleste av desse gjeld opprusting og utviding av eksisterande
5
vasskraft. Sjølv om ikkje alle prosjekta kjem til å bli realiserte, peiker den store auken i nye prosjekt
mot ein sterk auke i installert kapasitet i åra framover.
Reguleringsmyndigheita for energi (RME) er ei uavhengig eining i NVE. RME utarbeider sin eigen
årsrapport, som ligg ved denne årsrapporten.
Oslo, 1. mai 2026
Kjetil Lund
vassdrags- og energidirektør
6
2 DEL II INTRODUKSJON TIL VERKSEMDA
OG HOVUDTAL
2.1 OMTALE AV NVE OG SAMFUNNSOPPDRAGET
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) i dagens form blei grunnlagt i 1921 og sorterer under
Energidepartementet. NVE har ansvar for å forvalte vass- og energiressursane i landet og varetar
også dei statlege forvaltningsoppgåvene innanfor flaum- og skredskadeførebygging.
NVE skal sikre ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje ei effektiv kraftomsetning
og kostnadseffektive energisystem og bidra til ein effektiv energibruk. NVE skal vidare gjere
samfunnet betre rusta til å handtere flaum- og skredfare gjennom førebyggjande tiltak, varsling av
flaum- og skredfare og bistand ved flaum- og skredhendingar. NVE leier den nasjonale beredskapen
for kraftforsyning. Vidare er det NVE som behandlar søknader om konsesjon for nettanlegg,
kraftproduksjon og inngrep i vassdrag og vassuttak. NVE fører tilsyn med at miljø- og
sikkerheitsvilkåra i konsesjonar og regelverk blir oppfylte både under bygging og når anlegga er i
drift.
NVE arbeider med tiltak som bidrar både til å redusere klimagassutsleppa og til å tilpasse
samfunnet til klimaendringane. NVE er engasjert i forskings- og utviklingsarbeid, også
internasjonalt utviklingsarbeid, og er nasjonal faginstitusjon for hydrologi.
NVE samhandlar godt med relevante myndigheiter og andre aktørar og forskingsmiljø, både
regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
EUs tredje energimarknadspakke blei gjennomført i norsk rett 1. november 2019. Frå same dato
peikte Olje- og energidepartementet ut Reguleringsmyndigheita for energi (RME) som uavhengig
reguleringsmyndigheit. RME fører tilsyn med dei nasjonale marknadene for elektrisitet og
naturgass og har ansvar for å utvikle og følgje opp marknadsregelverket i NVE.
RME jobbar for å skape ein velfungerande og effektiv energimarknad som skal vere enkel å forhalde
seg til for sluttbrukarane. RME har ei viktig rolle når det gjeld å sørgje for at alle aktørane i
kraftmarknaden følgjer regelverket, noko som sikrar like konkurransevilkår og effektiv drift av
straumnettet. RME fungerer i samsvar med vedtatte lov- og forskriftsendringar som ei eiga og
uavhengig eining i NVE-organisasjonen, med eit eige budsjett fastsett av Stortinget. RME leverer ein
eigen årsrapport (vedlegg 2) som supplerer årsrapporten frå NVE. Rekneskapen for RME er fullt ut
rapportert i årsrekneskapen frå NVE, og talet på årsverk og alle nøkkeltal inkluderer tala frå RME.
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund har leidd etaten sidan 1. april 2019. NVE har hovudkontor i
Oslo og regionkontor i Tønsberg, Hamar, Førde, Trondheim og Narvik. I tillegg har vi kontor på
Stranda i Møre og Romsdal og i Kåfjord i Troms.
NVE har seks avdelingar i tillegg til RME, og kvar avdeling har fleire seksjonar. Talet på seksjonar i
avdelingane varierer, avhengig av fagområde og størrelse. Mange av oppgåvene NVE er sett til å
løyse, blir gjennomførte i eit utstrekt samarbeid mellom ulike avdelingar og seksjonar. Samarbeid
på tvers i organisasjonen er eit strategisk mål som også er reflektert i strategien vår.
Anleggsverksemda i NVE har vore gjennom ei større omstilling sidan 2017/2018.
Omstillingsprosessen blei formalisert i Prop. 1S (2017-2018), der det heiter: «Det er lagt opp til ei
omstilling av NVE Anlegg over tid kor private entreprenørar i enda større grad bygger permanente
7
sikringstiltak. Det er lagt til grunn at omstillinga blir gjennomført over ein periode på tre til fem år
gjennom naturlig avgang».
Omstillinga har resultert i at verksemda over år er sterkt redusert. Frå 35 tilsette i 2016 til 14 tilsette i
dag. Storleiken på dagens anleggsverksemd i NVE nærmar seg eit kritisk nivå for kva som er
føremålstenleg å oppretthalde og drifte. Og dette er bakgrunnen for at NVE har bestemt at
anleggsverksemda skal fasast ut i løpet av ein 5-årsperiode.
8
2.2 UTVALDE VOLUMTAL OG NØKKELTAL
Volumtala blir omtalte nærmare i del III Aktivitetar og resultata under dei ulike hovudmåla og
delmåla.
Volumtal
Utvalde volumtal 2023 2024 2025
Skredobservasjonar (snø og jord) som er registrerte i Varsom-appen 52 783 56 769 56 092
Skred som er verifiserte og lagde inn i skredhendingsdatabasen (NSDB) 1) 7 417 6 145 5 497
Avgjerder i nettsaker 275 299 410
Behandla vilkårsrevisjonar 2 6 7
Godkjende planar for nybygging og ombygging av dammar, vassvegar og småkraftverk 103 109 111
Vedtak om konsekvensklasse for dammar og vassvegar 2) 240 113 163
Godkjende detaljplanar for miljø og landskap, energianlegg 71 98 155
Godkjende detaljplanar for miljø og landskap, vassdragsanlegg 175 177 152
Behandla søknader om opphavsgarantiar 279 209 223
Tilsyn med energimerking av produkt 991 1 614 920
Godkjende vassdragsteknisk ansvarlege og fagansvarlege 309 180 133
Gjennomførte sikrings- og miljøtiltak 28 24 22
Svar NVE har gitt i arealplansaker 4 817 4 801 4 819
Ferdigstilte kartleggingar 3) - 80 94
Reaksjonssaker 204 284 406
1) Tal frå NVEs skredstatistikk for skredtype isnedfall, lausmasseskred, skred frå fast fjell og snøskred. Talet kan
endre seg som følgje av at skredhendingar blir etterregistrerte, eller at duplikat blir fjerna i samband med
kvalitetskontroll.
2) Talet for 2024 og 2025 er talet på brev. Fleire anlegg kan vere klassifiserte i eitt brev.
3) Nytt volumtal for 2024. Flaum, skred i bratt terreng og fjellskred blir kartlagt kommunevis, så for slike
kartleggingar viser tabellen talet på kommunar. For kvikkleireskred viser tabellen talet på soner (64 soner i 1
kommune (Nannestad)).
Nøkkeltal
Nøkkeltal alle kapittel og postar 2025
Talet på utførte årsverk 719
Talet på avtalte årsverk 766
Talet på tilsette i alt 803
Driftskostnader 1 552 432 392
Driftskostnader per årsverk 2 158 014
Lønnsdel av driftkostnader 54 %
Lønnskostnader per årsverk 1 165 194
Reiser og diett per årsverk 46 699
Kostnader til lokale per kvadratmeter 3 565
Kostnader til lokale per årsverk 111 012
Talet på kvadratmeter per årsverk 31
Verdi anleggsmidlar 373 281 713
Avskrivingsandel 18 %
Oppretthaldingsgrad 106 %
Samla tildeling post 01-99 8 204 548 000
Grad av utnytting post 01-29 86 %
NVE gjekk over til periodisert rekneskap (etter statlege rekneskapsstandardar – SRS) i 2025, og nøkkeltala er baserte på
SRS-prinsippet. Dei kan derfor ikkje samanliknast med nøkkeltal frå tidlegare år, sidan dei var baserte på
kontantprinsippet. Sjå meir informasjon i del 6 Årsrekneskap.
9
3 DEL III AKTIVITETAR OG RESULTAT I 2025
3.1 HOVUDMÅL 1 NVE SKAL BIDRA TIL EI SAMLA OG
MILJØVENNLEG FORVALTNING AV VASSDRAGA
NVE legg vekt på omsynet til vassdragsmiljø ved vedtak om og oppfølging av konsesjonar til
vassdragsanlegg, i vilkårsrevisjonar og ved nye flaum- og skredsikringstiltak og miljøtiltak. Vi gjer
faglege vurderingar og stiller krav om avbøtande tiltak for i størst mogleg grad å bøte på dei
negative konsekvensane for vassdragsmiljøet når vi gir løyve til nye tiltak. NVE deltar i nasjonale
samarbeidsprosjekt og strategiprosessar, for eksempel med vassforvaltningsplanane, for å bidra til
ei samla vassforvaltning i Noreg. Ved høyring av kommunale arealplanar vurderer NVE om planane
tar tilstrekkeleg omsyn til vassdragsmiljø.
NVE bidrar til oppfølging av vassforskrifta. Målet om betre vassdragsmiljø må vegast mot omsynet
til kraftproduksjon, reguleringsevne og forsyningssikkerheit. Eit viktig verkemiddel for å nå mange
av miljømåla i vassdraga er revisjon av gamle vassdragskonsesjonar, men også innkalling og
omgjering av eldre vassdragsanlegg. NVE har prioritert å behandle saker som gjeld miljømål etter
vassforskrifta med frist i 2027 og 2033. Vi har vidare prioritert miljøtilsyn med anlegg under bygging
for å sikre at nødvendige omsyn i vassdraga er tatt, og for å bidra til rask realisering av tiltak som er
sette i gang.
Det er ei auka forventning i samfunnet om tilgang til oppdaterte og korrekte måleverdiar om for
eksempel vassføring, grunnvatn og snømengder, i gode og brukarvennlege verktøy. Enkel tilgang til
data av høg kvalitet er viktig for alle som arbeider med samfunnssikkerheit, for forvaltning og
utnytting av vassressursane og for ulike fritidssyslar. Hydrologiske målingar er grunnlaget for mykje
av arbeidet til NVE, blant anna for farekartlegging, naturfarevarsling, sikringstiltak i og langs
vassdrag, informasjon om kraftsituasjonen, dimensjonering til ulike formål og forsking. Presisjonen
og driftsstabiliteten i det hydrologiske målenettet blir kontinuerleg forbetra.
Data frå NVE om hydrologi og verknaden klimautviklinga har på naturfarar, vassdrag og
vassdragsmiljø, er viktige i samfunnsplanlegginga. Data og rettleiing frå NVE om overvatn i byar og
tettstader skal gi godt grunnlag for arealplanlegging både i dagens klima og i framtidsklimaet.
Revidering av kulturmiljø i vassdrags- og energisektoren har vore ei satsing gjennom fleire år.
Hovudprosjektet for revidering av dei listeførte kulturminna var ferdig i 2025, med om lag 40 nye
anlegg i elleve fylke. Ei oppdatert oversikt over kulturminne med nasjonal verdi gir oss eit betre
grunnlag for å ta omsyn til viktige kulturmiljø i sektoren og bidrar til ei meir effektiv behandling av
konsesjonssøknader og konsesjonspliktige tiltak.
NVE tar vare på, dokumenterer og formidlar kulturmiljø og historie knytt til norske vassdrag og
norsk energi. Dette arbeidet gjer vi både i eigen regi, i samband med museumsordninga vår og
saman med andre samarbeidspartnarar. Digital tilrettelegging og formidling har vore prioritert i
2025, og nettstaden kraftlandet.no er den største fellessatsinga innanfor museumsordninga til NVE.
10
3.1.1 Delmål 1.1 Ha god oversikt over hydrologi og vassressursar i Noreg og gjere
hydrologiske data og analysar lett tilgjengelege
Målingane NVE gjer av hydrologi og kryosfære (snø, bre og is), er grunnlag for berekningar av
vassressursane i Noreg og for varslinga av flaum, skred og is. Målingane blir også brukte i
forvaltning og forsking generelt. Gjennom målingar, innsamling og kvalitetssikring av data til den
nasjonale hydrologiske databasen og ved bruk av ny teknologi som satellittdata og dronar til
overvaking og kartlegging får NVE god oversikt over hydrologien og vassressursane i Noreg. Deling
og bruk av desse målingane bidrar dermed til ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga.
Det har vore høg feltaktivitet for å drifte det hydrologiske stasjonsnettet. Dette har sikra
dataleveransar av god kvalitet gjennom heile året. For å sikre vidare drift av stasjonsnettet begynte
NVE å oppgradere utdaterte instrument og kommunikasjonsløysingar på målestasjonane i 2023. I
løpet av 2023–2025 er alle dei 386 målestasjonane oppgraderte. Sjølv om stenginga av 2G-nettet i
2025 er utsett til 2027, har NVE følgt planen og oppgradert ferdig stasjonsnettet i 2025.
Sanntidsdata frå stasjonane blir nytta blant anna av naturfarevarslinga, av kommunar, av
vasskraftaktørar, til friluftsliv og fiske og til andre formål. NVE kontrollerer at det heile tida kjem inn
korrekte data frå stasjonsnettet gjennom målretta overvaking og feilretting av data.
Kvalitetskontrollerte hydrologiske data blir blant anna nytta til analysar av klimaendringar og til å
dimensjonere dammar og infrastruktur. Målestasjonar som vassdragsregulantane er pålagde å
drive, utgjer ein viktig del av det nasjonale hydrologiske stasjonsnettet. I 2025 har vi pålagt
hydrologiske målingar i fire vassdrag og varsla pålegg i fem. Dette er nødvendig for å sikre
hydrologiske data frå stasjonar som er viktige for blant anna flaumvarslinga og
magasinstatistikken.
I 2025 har NVE sendt ut vedtak om at alle vassdragsregulantar som allereie er pålagde hydrologiske
målingar, skal følgje NVEs retningslinje for pålagde hydrologiske undersøkingar. Dette sikrar at dei
pålagde hydrologiske målingane følgjer standardiserte metodar, at krava til dataleveransar er
tydelege, og at målingane er av god kvalitet uavhengig av kven som utfører målingane. For å betre
IT-sikkerheita og brukarvennlegheita har vi oppdatert to av dei sentrale digitale systema som blir
nytta til å sende inn data til NVE.
FNs generalforsamling erklærte 2025 som det internasjonale året for brebevaring. Det blei markert
på den internasjonale bredagen 21. mars. For å auke merksemda om dei minkande breane har NVE
vore synleg i media, laga nyheitssaker og deltatt på fleire arrangement rundt om i landet, blant
anna i samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT). Forskarar i NVE har publisert fleire
vitskaplege artiklar om brear som forsvinn.
3.1.2 Delmål 1.2 Ha god kunnskap om konsekvensane inngrep, andre fysiske påverknader
og klimaendringar har for vassressursar og miljø
For å nå hovudmålet om ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga må vi byggje kunnskap
om kva effektar ulike typar fysiske tiltak har på miljøet, både i seg sjølv og som samla belastning.
NVE nyttar kunnskap, henta inn gjennom blant anna tilsynsaktivitetar, om verknadene inngrep i
vassdrag har for miljøverdiar, når vi vurderer nye eller endra krav til framtidige
konsesjonsbehandlingar, og når vi reviderer vilkår i vassdragskonsesjonar. Dette arbeidet held fram
i 2026.
NVE nyttar også kunnskap om miljøverknader ved etablering av nødvendige sikringstiltak mot
flaum og skred.
11
Tiltaka skal i minst mogleg grad svekkje økologiske funksjonar og ikkje føre til nemneverdig
forverring av vassmiljøet eller hindre at ein når måla i vassforvaltningsplanane. Ei viktig oppgåve er
å betre kunnskapen om effekten av sikrings- og miljøtiltak. Dette gjer vi både gjennom evaluering
av dei enkelte prosjekta våre og gjennom FoU-arbeid.
NVE har arbeidd vidare med dei forventa effektane av klimaendringar på vassressursane i Noreg,
inkludert flaumar, tørke og snø. Resultata er i 2025 publiserte i rapporten Klima i Norge frå Norsk
klimaservicesenter (KSS), som NVE er ein del av.
NVE deltar i relevante arbeidsgrupper (WG Floods, WG Groundwater, WG Ecological Status) under
CIS (Common Implementation Strategy / Felles europeisk strategi for gjennomføring av
vassdirektivet) som skal bidra til felles forståing av vassdirektivet og harmonisert gjennomføring på
tvers av landa i EU/EØS.
3.1.3 Delmål 1.3 Vege interessene for miljø og brukarar mot kvarandre når nye tiltak og
endringar i eksisterande tiltak blir behandla
Framdrift i vilkårsrevisjonar og innkallingar/omgjeringar med miljømål for 2027 etter vassforskrifta
har vore særleg prioriterte gjennom heile 2025.
I 2025 leverte NVE innstilling på sju store vilkårsrevisjonar (14 konsesjonar etter
vassdragsreguleringslova), to innstillingar om fornya reguleringskonsesjon, to om endring av
vilkår, to om store oppgraderings- og utvidingsprosjekt (O/U-prosjekt) og ei tilråding til nedlegging.
Samtidig har vi vedtatt opning av fem vilkårsrevisjonar, seks innkallingar og to utgreiingsprogram
for større O/U-prosjekt. Ved utgangen av 2025 hadde vi totalt 33 vilkårsrevisjonar til behandling i
tillegg til sju innkallingssaker og to konsesjonar til fornying. I 2025 har NVE gitt
konsesjon/innstilling/konsesjonsplikt til nedlegging av 13 vassdragsanlegg.
Vi har også behandla 15 saker om konsesjon/konsesjonsplikt/utviding av akvakulturanlegg, 20
saker om andre vassuttak, 19 saker om midlertidig løyve og 16 saker som handla om fysiske tiltak i
vasstrengen. Konsesjonsbehandlinga av nye vasskraftverk er omtalt under delmål 2.5.
I konsesjonssaker blir alle aktuelle miljø- og brukarinteresser vurderte systematisk og for kvart
enkelt fagtema. Dei samla vurderingane blir som hovudregel synleggjorde og vekta i ein
oppsummerande tabell.
3.1.4 Delmål 1.4 Sjå til at miljø- og sikkerheitskrav som blir stilte til nye og beståande
vassdragsanlegg, blir oppfylte
Miljøtilsyn – vassdragsanlegg
Vi held fram med å prioritere å følgje opp anlegg i plan- og byggjefasen. Det er i denne fasen vi kan
sjå til at miljøkrava blir oppfylte undervegs i bygginga. I tillegg kan vi sørgje for at anlegga blir bygde
slik at krava kan bli oppfylte når anlegga kjem i drift. Utover bygging av nye småkraftverk er mange
omfattande damrehabiliteringar i gang. Miljøtilsynet følgjer opp alle desse byggjeprosjekta.
Uønskte hendingar i og langs vassdrag blir melde inn til oss. Kontrollane av desse meldingane viser
at vasskraftaktørane i stor grad kjenner til krava dei skal oppfylle, men at dei kan ha ulik oppfatning
av korleis dei kan gjere det. Vi erfarer at aktørane rettar avvik når dei får varsel om dette.
Dei siste åra har vi fått inn mange meldingar om ulovleg hogst av kantvegetasjon langs vassdrag.
Dette tyder på at fleire har blitt merksame på kor viktig kantvegetasjonen er for livet i og langs
12
vassdraga. Dei mest alvorlege hendingane følgjer vi opp med reaksjonar. Frå 2026 tar
statsforvaltarane over ansvaret som reaksjonsmyndigheit på dette området. NVE har derfor
prioritert å behandle desse sakene hausten 2025, slik at nye saker kan handterast av
statsforvaltarane.
I 2025 gjennomførte vi i overkant av 100 synfaringar. Av desse gjaldt 60 prosent kontroll av
småkraftverk, dei aller fleste i byggjefasen. Dei andre var kontrollar av blant anna
damrehabiliteringar, setjefiskanlegg og tiltak som følgje av vilkårsrevisjonar. Vi har også synfare 16
anlegg før godkjenning av planar.
Miljøtilsynet har auka talet på planlagde kontrollar med anlegg i drift. Vi har særleg hatt auka
merksemd på slepp av minstevassføring frå småkraftverk i drift. Vi har gjennomført fysiske
kontrollmålingar på fire småkraftverk, og henta inn data om slepp av minstevassføring frå ti
småkraftverk. Kontrollmålingane våre viser i hovudsak at målearrangementa på anlegga fungerer. Vi
avdekte ingen brot i samband med dei fysiske stikkprøvene. Gjennomgangen av data frå
dokumentkontrollane held fram i 2026, og vi kjem til å publisere funna.
Tilsynsverksemda vår skal ikkje berre ha effekt hos dei anlegga vi kontrollerer; vi deler også resultat
og funn for å bidra til forbetring i andre, samanliknbare anlegg og hos andre eigarar. I 2025 har vi
gjort seks vedtak om retting og tre vedtak om gebyr for brot på vilkår i konsesjonen eller brot på
vassressurslova. Vi informerer fortløpande på nettsidene våre om reaksjonane vi vedtar.
Erfaringane våre viser at inspeksjonar og dokumentkontrollar er nødvendig for å innhente
kunnskap om verknadene av vassdragsanlegg og oppfyllinga av miljøkrav. Inspeksjonar i
byggjefasen synleggjer at NVE prioriterer kontroll med viktige miljøkrav og aukar såleis merksemda
om dette hos både konsesjonærar og entreprenørar. Kunnskapen frå kontrollane gir oss grunnlag
for å vurdere om det er behov for nye eller endra krav, og utgjer også ein viktig del av
kunnskapsgrunnlaget for framtidige konsesjonsbehandlingar.
Damtilsyn – sikkerheit i vassdragsanlegg
Dammar har ein avgjerande funksjon i norsk elektrisitetsproduksjon og kan ofte vere viktige for
flaumdemping i vassdrag. I tillegg har mange dammar vassforsyningsformål. Brot på dammar kan
ha svært store konsekvensar for samfunnet. For å bidra til god sikkerheit følgjer NVE opp
vassdragsanlegg (dammar og vassvegar) gjennom tilsyn. Konsekvensane ved brot, svikt eller
feilfunksjon er avgjerande for kva krav som blir stilte til vassdragsanlegga og i oppfølginga frå NVE.
NVE prioriterer å følgje opp vassdragsanlegga der konsekvensane av brot er størst, og vi plasserer
anlegga i éin av fem konsekvensklassar (0–4), der klasse 4 har dei største konsekvensane. Dette skal
sørgje for at det blir stilt rette krav til sikkerheit ved planlegging, bygging og drift.
NVE har behandla og gjort vedtak om konsekvensklasse i 142 saker. 40 av desse gjeld småkraftverk,
dei fleste i konsekvensklasse 0. NVE er à jour med klassifisering av vassdragsanlegg. I 2025 hadde vi
ein målretta kampanje mot eigarar av anlegg som mangla klassifisering. Alle anlegga er klassifiserte
no.
Flaum er ei av dei viktigaste påkjenningane ein dam skal tole. Det er viktig å ha oppdaterte
flaumberekningar som tar omsyn til endra tilsigsdata og eventuelle klimaeffektar når sikkerheita til
dammane skal vurderast ved nybygging og ombygging av dammar. Sikkerheita til ein dam, og
nødvendige tiltak for å få dammen i samsvar med regelverket, blir utgreidde i det som blir kalla ei
13
revurdering. Dei fleste revurderingane konkluderer med at det er nødvendig med tiltak for at
dammane skal tilfredsstille tekniske sikkerheitskrav i regelverket. Det er viktig at manglar blir følgde
opp med planlegging og gjennomføring av tiltak, slik at sikkerheita blir varetatt.
NVE har behandla og godkjent 102 tekniske planar for nybygging og fornying av vassdragsanlegg. Av
desse gjeld 12 nybygging av småkraftverk, og resten gjeld større dammar og vassvegar.
Vassdragsanlegg i samband med småkraftverk er ofte i dei lågaste konsekvensklassane (0–1).
Teknisk plan for anlegg i konsekvensklasse 0 treng ikkje NVE-godkjenning.
Behandlinga av flaumberekningar, revurderingar og tekniske planar gjeld i underkant av 70 prosent
av vassdragsanlegga i konsekvensklasse 2–4. Det viser at eigarane prioriterer vassdragsanlegga som
har mest å seie for sikkerheita, noko som også er i samsvar med målet til NVE. At eigarane følgjer
opp med å gjere nødvendige tiltak på anlegga, er svært viktig for sikkerheita og noko vi er
merksame på.
For at sikkerheita skal vere god, blir det stilt krav om kvalifisert personell. For dameigarane gjeld
dette leiaren, vassdragsteknisk ansvarleg (VTA) og anna tilsynspersonell. Hos rådgivande ingeniørar
gjeld det fagansvarlege innanfor ulike fagområde. Dei skal vere godkjende i samsvar med
kvalifikasjonskrav i regelverket. I 2025 har NVE behandla 94 VTA-søknader. Vidare har vi behandla 53
fagansvarleg-søknader.
Informasjon om regelverket er gitt på bransjeseminar, i møte og på kurs om damsikkerheit. NVE legg
vekt på å delta i slike forum og på å ha tett kontakt med ulike fagmiljø og dameigarar gjennom
desse foruma, gjennom FoU-arbeid og gjennom internasjonal kontakt. Sjå omtale av FoU-prosjekta
under punkt 3.5.4 Utvikling av forvaltningskompetanse (FoU).
I 2025 gjennomførte vi 18 revisjonar av internkontrollsystem hos dameigarar (8 meir enn i 2024),
31 inspeksjonar og 116 synfaringar av vassdragsanlegg. Synfaringane er viktige som ledd i
saksbehandlinga. Avvik som er funne i revisjonane, gjeld manglar ved internkontrollsystem,
beredskapsplanar, avvikshandtering og sikringstiltak av omsyn til allmenta.
Som del av tilsynet har vi varsla om vedtak om retting over 100 gonger og gjort 27 vedtak om retting.
Dessutan har vi gitt 22 varsel om tvangsmulkt og gjort to vedtak om tvangsmulkt i 2025. Eitt av
vedtaka blei omgjort av Energidepartementet (ED).
Damtilsynet starta arbeidet med å revidere damsikkerheitsforskrifta i 2025. Vi har som mål å levere
eit utkast til revidert forskrift til ED innan første kvartal 2026.
3.1.5 Delmål 1.5 Bidra til god forvaltning av vassdragsvernet
Vassdragsvernet omfattar 390 objekt som er verna mot kraftutbygging. Ein skal også ta omsyn til
verneverdiane når ein vurderer andre inngrep. I 2025 har NVE fremja motsegn mot fire arealplanar
på grunn av vassdragsvernet. Vi har behandla tre søknader om konsesjon til kraftverk, der den eine
var ei innkalling til konsesjonsbehandling. Vi har også vurdert konsesjonsplikt for to kraftverk i
verna vassdrag. Begge konsesjonssøknadene har fått avslag, og i ei av konsesjonspliktvurderingane
vedtok vi at kraftverket er konsesjonspliktig.
I 2024 starta NVE opp eit FoU-prosjekt om verna vassdrag. Norsk institutt for naturforsking (NINA)
har fått i oppdrag å gjennomføre dette prosjektet. Prosjektet skal gå over fire år og er delt opp i
fleire delar. NINA skal blant anna lage ei oversikt over verneverdiane som ligg til grunn for
14
vernevedtaka i dei 390 verna vassdraga. Oversikta skal inkluderast i datasettet Verneplan for
vassdrag (Geonorge) og på den måten gjerast lett tilgjengeleg for forvaltninga og andre
interesserte. Vidare skal NINA foreslå og teste metodar for å kartleggje verneverdiar. I eit utval av
vassdrag skal dei samanlikne omfanget av inngrep og dessutan foreslå og teste ein metode for å
måle inngrep i verna vassdrag. Til slutt skal dei vurdere korleis forvaltningspraksisen for verna
vassdrag er og har vore.
3.1.6 Delmål 1.6 Bidra til gjennomføring av vassforskrifta med særleg omsyn til
vasskraftproduksjon og ei sikker energiforsyning
NVE har ansvaret for å følgje opp vassforskrifta innanfor sektorområda våre. I 2025 har vi prioritert å
behandle saker med tiltak som bidrar til at Noreg oppnår miljømål med frist i 2027 og 2033, i tråd
med gjeldande vassforvaltningsplanar. Dette inneber vilkårsrevisjonar, innkallings- og
omgjeringssaker og miljøtilsyn. Ein stor del av tiltaka gjeld vasskraft, og vi rettar derfor merksemd
mot konsekvensar for kraftproduksjon og sikker energiforsyning i gjennomføring av planane. Vi har
oppdatert status for tiltaka i Vann-Nett (vann-nett.no) undervegs.
I 2025 har NVE deltatt aktivt i alle vassregionutvala. Vi har medverka i arbeidet fram mot
godkjenning av planprogram og hovudutfordringar og oppdatering av kunnskapsgrunnlaget i
Vann-Nett. I tillegg har vi samarbeidd med andre myndigheiter om planlegging og oppstart av
regionale arbeidsmøte om vasskraft, for å sikre at oppdaterte miljømål tek omsyn til nasjonale
føringar.
NVE har også deltatt i nasjonal koordinering gjennom direktoratsgruppa for vassforvaltning,
nasjonale faggrupper og nasjonal vassmiljøkonferanse. Det har blant anna omfatta å arbeide med
ein nasjonal handlingsplan for vassdragsrestaurering og ein rettleiar for hydromorfologisk
klassifisering. I tillegg har vi arbeidd med å førebu ein ny planprosess knytt til nye nasjonale
føringar og tilbakemelding frå ESA.
I løpet av året har NVE fått fleire oppdrag frå Energidepartementet knytte til vassdirektivarbeidet. I
første halvår utarbeidde NVE i samarbeid med Miljødirektoratet eit forslag til oppdatert rettleiar for
sterkt modifiserte vassførekomstar, og leverte ei tilråding til ED 1. juli. Hausten 2025 har NVE
arbeidd med ein gjennomgang av eldre konsesjonslause kraftverk for å styrkje
kunnskapsgrunnlaget om korleis kraftverka påverkar viktige miljøverdiar, også på oppdrag frå ED.
Internasjonalt har NVE følgt med på møte i arbeidsgruppene for økologisk tilstand, grunnvatn og
data- og informasjonsdeling. NVE har også deltatt aktivt i arbeidsgruppa for flaum
(flaumdirektivet).
3.1.7 Delmål 1.7 Bidra til å ta vare på og formidle kulturmiljø i sektoren og norsk
vassdrags- og energihistorie
NVE tar vare på, dokumenterer og formidlar kulturmiljø og historie knytt til norske vassdrag og
norsk energi. Dette arbeidet gjer vi både i eigen regi, i samband med museumsordninga vår, der vi
samarbeider med Anno Norsk skogmuseum (Skogmuseet) og Kraftmuseet, og saman med andre
samarbeidspartnarar. Hovudmåla våre er å aktualisere og gjere vassdrags- og energihistoria meir
tilgjengeleg for allmenta og å bidra til ei meir effektiv behandling av tiltak på kulturminna i
sektoren.
15
Prioriteringar og tiltak
Felles for alt arbeidet under delmål 1.7 er at vi ser dei ulike tiltaka i samanheng, og at vi i aukande
grad nyttar samarbeid som eit viktig verkemiddel.
Digital tilgjengeleggjering og formidling
Vi held fram med å utvikle dei digitale løysingane våre for å strukturere, gjenbruke og publisere
informasjon og data. Resultatet er betre dokumentasjon, formidling og forsking.
Kraftlandet er den største fellessatsinga innanfor museumsordninga til NVE. Nettstaden er bygd
opp av ei rekkje tematiske episodar. Vi utviklar formidlinga vår kontinuerleg og nyttar mange
formidlingsgrep, som artiklar, foto, video, animasjonar, kart og podkast. I 2025 starta vi
innhaldsproduksjon til episode 7 om fjellskred som vi skal publisere våren 2026. Episoden omtaler
historiske norske skred, utviklinga av norsk fjellskredovervaking, korleis det er å leve med
fjellskredfare og fjellskred som fenomen.
Digitaliseringa av det omfattande saksarkivet og den unike fotosamlinga til NVE har halde fram i
2025. Ein stor del foto og analog film er gjort offentleg tilgjengeleg gjennom mediebasen til NVE.
DigitaltMuseum er ei viktig nasjonal teneste som blir nytta av eit stort publikum. Her har musea og
NVE til saman publisert 70 000 foto dei siste åra. Foto frå NVE er nytta og omtalt i den nye norske
fotohistoria frå 2025: Usynlig til stede. Om hvordan fotografi har endret Norge etter 1945.
Formidlinga frå musea og NVE omfattar både innlegg på seminar og konferansar og artiklar i fysiske
og digitale publikasjonar. Både Kraftmuseet og NVE heldt innlegg på ein internasjonal kongress i
Kiruna i regi av TICCHI – The International Committe for the Conservation of the Industrial Heritage.
I kulturdirektoratsprosjektet «Bærekraftige energinarrativer» (2021–2025) arbeider vi saman med
blant andre Norsk Teknisk Museum og Oljemuseet om å sluttføre ein antologi som tar for seg
korleis vi formidlar energihistorie i samtida.
Vi merkar ei auka interesse frå forskingsmiljø i inn- og utland (blant andre Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo, Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Politecnico di Torino) som vil
forske på ulike tema innanfor vassdrags- og energihistorie. NVE og musea følgjer opp desse miljøa,
noko som også styrkjer det faglege nettverket vårt. Alle tre er bevisste på å inngå nye partnarskap.
Klimaproblematikk, krevjande naturforvaltning og museet som ein viktig demokratiarena står
sentralt. Musea formidlar aktivt ulike tema til skuleelevar.
Internt i NVE er betydninga av å kjenne til institusjonen si eiga historie, nasjonal vassdrags- og
energihistorie og kulturminne noko vi rettar stadig større merksemd mot. Det er blant anna eit
viktig tema i introduksjonsprogrammet for nytilsette.
Vi har styrkt arbeidet med kommunikasjon og formidling av Kraftlandet gjennom bruk av annonsar
på sosiale medium, jamlege innlegg på LinkedIn-kontoen til NVE og kontakt med Nasjonal digital
læringsarena (NDLA) for å auke mengda eksterne tilvisingar til nettstaden. Talet på unike
besøkjande har auka med 43 prosent, og talet på totale sidevisningar har auka med 80 prosent frå
fjerde kvartal 2024 til fjerde kvartal i 2025.
Kulturminne og kulturmiljø
Hovudprosjektet for revideringa av dei listeførte kulturminna blei ferdig i 2025, med om lag 40 nye
anlegg i elleve fylke. Prosjektet har ført til tettare samarbeid med kulturmiljøforvaltninga og
kompetanseheving på sektoren vår. Vi har også samordna verkemidla med kulturmiljøforvaltninga i
eit par fredingssaker som gjaldt kraftrelaterte kulturmiljø. Ei oppdatert oversikt over kulturminne
med nasjonal verdi gir oss eit betre grunnlag for å ta omsyn til viktige kulturmiljø i sektoren og
bidrar til ei meir effektiv behandling av konsesjonssøknader og konsesjonspliktige tiltak.
16
Vi har også jobba med eit delprosjekt for dei vassdragstekniske anlegga, oppdatert informasjon på
nve.no og arbeidd med rettleiingar og kartløysingar som skal bli ferdig i 2026.
I tillegg til dialog med fylkeskommunane har vi også halde innlegg om kulturmiljø i sektoren for
blant andre kommunane i Viken, Norconsult og ED. Og i historieforteljinga vår trekkjer vi fram
listeførte kulturminne frå heile Noreg for å gjere folk merksame på kulturminna og den viktige rolla
dei speler i dagens samfunn og norsk historie.
3.2 HOVUDMÅL 2 NVE SKAL FREMJE
SAMFUNNSØKONOMISK PRODUKSJON, OVERFØRING
OG BRUK AV ENERGI
Gjennom analysar, konsesjonsbehandling og tilsyn fremjar NVE samfunnsøkonomisk produksjon
og overføring av energi. Vi formidlar kunnskap om energiteknologiar, ressursar, miljøeffektar,
kostnader og energibruk. Ved høyring av kommunale arealplanar vurderer NVE om planane tar
tilstrekkeleg omsyn til anlegg for energiproduksjon og nettanlegg med nasjonal og vesentleg
regional interesse.
NVE mottar stadig fleire konsesjonssaker, og fekk inn om lag 730 konsesjonssaker i 2025. Det utgjer
ein betydeleg auke frå tidlegare år, da det varierte mellom 364 og 540 saker per år. Eit unntak var
2024, da vi fekk inn rundt 670 saker. Saksauken har vore særleg stor innanfor nett, samtidig som
det var vedvarande høgt volum av saker innanfor vasskraft, vassdragsinngrep og solkraft i 2025.
Saker om konsesjon til nettanlegg er noko vi prioriterer høgt, fordi det er ein grunnleggjande
føresetnad, også for ny produksjon. NVE har jobba med fleire tiltak for å behandle fleire saker i
parallell og bidra til kortare leietider frå eit behov oppstår, til konsesjon og eventuell detaljplan er
vedtatt. Vi har allereie sett effekten av dette ved at NVE har auka talet på vedtak vesentleg. Vi ventar
å sjå ytterlegare effekt av tiltaka utover i 2026.
NVE har det siste året hatt eit systematisk arbeid for å gi digital støtte til nettutvikling, konsesjons-
og tilsynsprosess. Så langt er det utarbeidd ei rekkje løysingar som er tatt i bruk:
• «Min side» for nettselskap
• løysing for digital søknad om nettkonsesjon og tidleg dialog
• PlanNett for å støtte nettutvikling, tatt i bruk av NVE, nettselskap, kommunar og fleire
• styringsverktøy for NVE med innsiktsinformasjon
• NettKart – aktørane kan forvalte eigne kartdata
• løysing for tidleg kvalitetssikring, prioritering og klassifisering av søknader for nett
Løysingane krev utvikling av ein styrkt digital grunnmur i NVE, behovskartlegging i bransjen og i
NVE og val av tekniske løysingar. Arbeidet held fram også i åra framover og bidrar sterkt til å gjere
NVE i stand til å handtere fleire søknader parallelt og til kortare leietider for nettutvikling og ny
produksjon.
Dei siste åra har vi hatt ein tydeleg kø for saker om nettanlegg som ventar på saksbehandlar. I løpet
av 2025 har vi klart å redusere køen, sjølv om det blei nokre fleire saker i kø mot slutten av året.
17
Talet på saker skil ikkje mellom store, komplekse saker og små saker. Talet kan derfor ikkje
samanliknast direkte med tal frå andre år, ettersom ressursbehovet kan variere sterkt frå sak til sak.
NVE publiserte i 2025 kvartalsrapportar som viser status for konsesjonsbehandling og
detaljplanbehandling.
Som følgje av kraft- og industriløftet for Finnmark har NVE blitt bedt om å prioritere
konsesjonsbehandling i Finnmark. Av omsyn til dette har NVE blant anna lagt til Finnmark som
prioriteringskriterium for nettkonsesjonar, og vi har også i 2025 prioritert å behandle prosjekt som
er nødvendige for å nå målet regjeringa har sett. Det har blitt utarbeidd både utgreiingsprogram og
innstilling på kraftleidningar i fylket. Det har vore høg aktivitet i Finnmark i samband med kraft- og
industriløftet. I 2025 har vi blant anna stadfesta 11 utgreiingsprogram for dei prosjekta som skal
behandlast vidare. I samband med desse prosjekta har vi deltatt på folkemøte og konsultasjonar.
NVE og RME har i løpet av 2025 støtta Energidepartementet i arbeidet med regelverksutvikling for
energiforsyninga i Longyearbyen. Arbeidet held fram inn i 2026.
Dei første solkraftkonsesjonane blei behandla i 2022, og vi har no fått inn mange saker. Den 1. juli
2025 tredde ei forskriftsendring i kraft, med ei avgjerd om at solkraftverk under 10 MW skal
behandlast etter plan- og bygningslova. I saker under 10 MW som var sende inn før 1. juli 2025,
kunne ein velje enten kommunal behandling etter plan- og bygningslova eller behandling i NVE
etter energilova.
Etter endringane i plan- og bygningslova og energilova frå 1. juli 2023 har vi no ei ordning med både
områderegulering og konsesjonsbehandling for vindkraft på land. Erfaringa er at det er ønskjeleg at
NVE samordnar prosessane med felles kunngjering og høyring.
Tilsyn er viktig for å sikre at energianlegg blir bygde og drivne slik dei er godkjende. I 2025 har vi
prioritert tilsyn og godkjenning av planar for nettanlegg. For å leggje til rette for utbygging av
nettanlegg har vi behandla detaljplanar samtidig med konsesjonen i dei sakene det har vore
relevant. NVE har ikkje kø for godkjenning av detaljplanar. Vi har også godkjent planar for tre
solkraftverk.
Kraftsituasjonen dei siste åra har vore svært spesiell. I det sørlege Noreg har vi sidan starten av 2021
gått frå periodar med historisk høge kraftprisar og låge magasinnivå til ei magasinfylling nærmare
historisk median i 2023 og 2024.
Året 2025 har vore prega av store forskjellar mellom nord og sør. I Midt- og Nord-Noreg har det vore
til tider rekordhøg magasinfylling og svært låge kraftprisar. Midt- og Nord-Noreg har hatt blant dei
lågaste gjennomsnittlege kraftprisane i Norden og Europa. I det sørlege Noreg samla har
magasinfyllinga vore lågare enn historisk normalt etter ein snøfattig vinter 2024/2025. Det er
spesielt Sørvest-Noreg (NO2) som har hatt lågare magasinfylling og fått ein del merksemd i 2025.
Ein svakare ressurssituasjon sør i landet bidrog til at kraftprisane i større grad vart påverka av
prisnivået på kontinentet. Sjølv med mindre prisforskjellar var kraftprisane i det sørlege Noreg
framleis blant dei lågaste i Europa, men betydeleg høgare enn i Midt- og Nord-Noreg. I historisk
samanheng har kraftprisane i det sørlege Noreg vore noko høge samanlikna med nivået dei siste 15
åra, men mykje lågare enn det svært høge nivået i 2022 og 2023. I likskap med dei siste åra varierer
kraftprisane meir mellom timar, dagar og periodar av året enn det som har vore vanleg historisk.
Dette har vist kor store svingingar kraftsystemet må handtere.
18
3.2.1 Delmål 2.1 Ha god kunnskap om ressursgrunnlag, utvikling i kostnader og lønnsemd
og miljøeffektar for aktuelle energiteknologiar
NVE held oversikt over kor mykje ny kraftproduksjon frå vindkraft, solkraft og vasskraft som blir
bygd ut i Noreg.
I 2025 har vi publisert ein eigen fagrapport for havvind i samband med den strategiske
konsekvensutgreiinga. Rapporten samlar kunnskapsgrunnlaget vårt for havvind med ressurs- og
kostnadsestimat utført for utgreiingsområda. Dette blir gjort i både tabell- og kartformat for å gjere
informasjonen tilgjengeleg for fleire.
NVE følgjer generelt utviklinga i kostnader og lønnsemd for ulike energiteknologiar. NVE samlar òg
jamleg inn data som blir brukte blant anna som grunnlag i konsesjonsbehandling og i analysar. Vi
følgjer fortløpande opp miljøeffektar for dei anlegga vi vurderer gjennom enkeltsakene og det
faggrunnlaget som stadig er under utvikling på nve.no.
3.2.2 Delmål 2.2 Ha god kunnskap om kostnader, verknader av klimaendringar,
kraftforbruk, produksjon og forsyningssikkerheit i kraftsystemet
På same vis som dei siste åra har vi følgt nøye med på forsyningssikkerheita i kraftsystemet ved å
analysere kraftsituasjonen og lage prognosar for utviklinga kvar veke. Vi har også publisert
kvartalsvise rapportar om kraftsituasjonen.
I tillegg har vi publisert den årlege statusen vår for tilstanden i kraftsystemet med kortsiktige
perspektiv. Rapporten inneheld ein oppdatert analyse av utviklinga i kraftproduksjonen og
forbruket dei neste fem åra. Samanlikna med dei føregåande åra anslår vi no ein lågare
forbruksvekst som følgje av at nokre prosjekt i ny og eksisterande industri blir utsette eller lagde
bort. Dette gjer at den framskrivne kraftbalansen blei sterkare enn han var i fjorårets analyse. Som
rapporten viser, anslår vi at kraftbalansen blir svekt frå omkring 18 TWh i 2025 til 11 TWh i 2029.
I 2025 publiserte vi den andre scenarioanalysen vår for ei alternativ utviklingsbane til
referansebana vår. I analysen såg vi på korleis kraftmarknaden blir påverka av auka kraftforbruk
som følgje av at det blir gjennomført ytterlegare forsterka tiltak for å kutte klimagassutslepp. Vi har
sett på to forbruksbaner for Noreg. I ei bane legg vi til grunn at verkemidla i regjeringa sin klimaplan
for 2026 blir innførte. I den andre bana analyserer vi verknadene på kraftmarknaden dersom alle
tiltaka i Miljødirektoratet sin klimatiltaksanalyse for 2025 blir gjennomførte. Forbruksveksten vil, alt
anna likt, gi lågare norsk kraftbalanse og ein auke i kraftprisen.
I 2025 oppdaterte vi den langsiktige kraftmarknadsanalysen vår som strekkjer seg til 2050. Analysen
kartla langsiktige drivarar i kraftmarknaden. I samband med at NVE skal publisere regelmessige
analysar av utviklinga i kraftsystemet med forskjellige utviklingsbaner innanfor klima-, nærings- og
energiområde, er det også viktig å ha eit referansepunkt i 2050 å arbeide ut frå. I analysen anslår vi
at kraftprisen vil falle til 58 øre per kWh i 2050. Nedgangen blir driven av produksjon av ein høgare
del fornybar kraft i Noreg og resten av Europa for å kutte utslepp, sikre energi og byggje ut nye
næringar.
NVE har ikkje godkjent fleire anlegg for elsertifikat for 2025, sidan søknadsfristen var 1. april 2022.
Ved utgangen av 2025 er det godkjent 19,7 TWh ny fornybar produksjon i Noreg. Av dette er 6,4 TWh
vasskraft og 13,3 TWh vindkraft. Vindkrafta blei nedjustert etter ein gjennomgang av
normalårsproduksjon. I 2025 har seks vasskraftprodusentar trekt seg frå ordninga etter vedvarande
låge elsertifikatprisar. Etter årets annullering var det 12 aktørar som ikkje annullerte elsertifikat i
samsvar med plikta. NVE har sendt ut vedtak om avgift for manglande annullering.
19
NVE har på oppdrag frå ED laga ei utgreiing om å avslutte elsertifikatsystemet tidlegare enn 2035.
Utgreiinga vurderer juridiske rammer og gjer samfunnsøkonomiske analysar av ulike alternativ for
tidleg avslutning. NVE tilrår ei tidleg avslutting av ordninga. Utgreiinga er gjennomført i tett
samarbeid med Energimyndigheten i Sverige, som fekk eit likelydande oppdrag, og ho blei lansert
31. oktober 2025.
3.2.3 Delmål 2.3 Ha god kunnskap om utviklinga i energibruken for ulike energiberarar og
formål og kva faktorar som påverkar utviklinga
Aktivitetsnivået på energibruk og energieffektivisering har vore høgt i 2025, og NVE arbeider med
oppgåver frå tildelingsbrevet og oppgåver som er skildra i regjeringa sin handlingsplan for
energieffektivisering. Det er henta inn nye og betre data om kraft- og energibruk frå Elhub, SSB og
fleire andre kjelder. Forbruksdata for straum frå Elhub blir analyserte i NVEs kraftsituasjonsrapport
kvar veke, med utviklinga i ulike sektorar som hushald, tenesteyting, industri og datasenter. Dette
gir betre innsikt i utviklinga i straumforbruket. NVEs publiseringsløysing for temperaturkorrigert
månadleg straumbruk i alle sektorar viser utviklinga i straumforbruk og straumprisar på ein måte
som kan samanliknast med tidlegare år. NVEs energirekneskap for kommunar viser
straumutviklinga broten ned på månadsnivå, per kommune, prisområde og undersektor.
Den nye energibruksmodellen (EBM) versjon 1.0 blei utvikla og tatt i bruk i 2025. Modellen er gjord
tilgjengeleg eksternt som open kjeldekode. EBM er ein modell for energibruk i bygningsmassen. I
utviklingsarbeidet er sentrale nøkkeltal oppdaterte, blant anna arealtal for bygningsmassen, ratar
for riving og rehabilitering og oppvarmingsteknologiar. Modellen er viktig i NVEs framskrivingar av
energi- og kraftforbruk i bygg og for vurdering av mål om 10 TWh redusert straumbruk i
bygningsmassen.
NVE har rapportert om måloppnåing for 2030-måla om 10 TWh redusert straumbruk i bygg og
30 prosent betre energiintensitet i Noreg. Det er rapportert til ED om status for 2024 og venta
utvikling fram mot 2030. Framskrivingar fram til 2029 er tatt inn i analysen Tilstanden i
kraftsystemet, medan framskrivingar frå 2030 er inkluderte i Langsiktig kraftmarknadsanalyse.
Eit forskingsprosjekt saman med Noregs miljø- og biovitskaplege universitet (NMBU) bidrar til betre
klimadata på kommunenivå og betre framskrivingar. Dette gir betre grunnlag inn i
energibruksmodellen, opnar for temperaturkorrigering også på kommunenivå og kan nyttast i
berekningar av standardar for energibruk i bygg.
I Langsiktig kraftmarknadsanalyse 2025 har NVE gjort ein forenkla analyse av priseffekten ved å
redusere forbruket i bygg i tråd med målet om 10 TWh redusert straumbruk frå 2015 til 2030.
Analysen viser at energieffektivisering senkar nivået på kraftprisen, dempar pristoppar i
høgprisperiodar og reduserer kostnader for forbrukarane.
Energibruksrapporten er publisert med eit eige kapittel om utviklinga i straumforbruk i datasenter
og status for 2030-måla for energieffektivisering. NVE har sett i gang ein konseptfase for digitalt
varmekart, som blant anna skal vise kjelder til overskotsvarme. Prosjektoppstart på varmekart blei
vedtatt i NVE i desember 2025.
Det var planlagt fleire aktivitetar innanfor energibruk i 2025 som er blitt utsette for å kunne
gjennomføre andre prioriterte oppdrag frå Energidepartementet med knappe tidsfristar og eit stort
arbeidsomfang. Dette førte blant anna til at arbeidet med varmekart er blitt nedprioritert og
dermed forseinka i forhold til planen.
20
3.2.4 Delmål 2.4 Ha god oversikt over dei relevante utviklingstrekka i det europeiske
energisystemet og politikk- og regelverksutviklinga i EU og korleis utviklinga
påverkar Noreg
NVE følgjer med på utviklinga av EU-regelverk og går gjennom nytt regelverk med tanke på kva
konsekvensar det får for Noreg. Dette bidrar til å styrkje kunnskapen vår om dei ulike EU-regelverka
og dei moglege verknadene for det norske energisystemet.
I januar 2025 la EU fram sitt konkurranseevnekompass, basert på analysane i Draghi-rapporten om
framtida til Europas konkurranseevne. Kompasset skal medverke til å styrkje den økonomiske
veksten i EU gjennom styrkt innovasjon, avkarbonisering av økonomien og lågare avhengnad av
energi. Kort tid etter blei EUs strategi for avkarbonisering av økonomien (Clean Industrial Deal, CID)
og handlingsplanen for rimeleg energi (EU’s Affordable Energy Action Plan) presenterte. CID skal
bidra til utsleppskutt og omstilling til lågutsleppsteknologiar, medan handlingsplanen for rimeleg
energi skal medverke til lågare energiprisar og kostnader.
Tidleg i desember kom Europaparlamentet og medlemsstatane i Ministerrådet til ei foreløpig semje
om reglar for utfasing av import av russisk naturgass. Utfasinga skal skje gradvis, der import av LNG
(flytande naturgass) blir forbode frå slutten av 2026 og import av røykgass frå hausten 2027.
Mot slutten av året la EU-kommisjonen fram sitt forslag for å styrkje og modernisere kraftnetta i
Europa (Grid Package). Pakka inneheld forslag til revisjon av fornybardirektivet,
elmarknadsdirektivet og direktivet om indre marknader for naturgass og hydrogen. Ho inneheld òg
forslag til reviderte retningslinjer for transeuropeisk energiinfrastruktur. Pakka er no på høyring og
skal leggje grunnlaget for betre integrering av fornybar energi og auka forsyningssikkerheit.
EU-kommisjonen har i arbeidsprogrammet for 2026 annonsert ei rekkje initiativ på energiområdet.
Dette omfattar blant anna:
• handlingsplan for elektrifisering, inkludert varme og kjøling
• energisikkerheit
• oppdatering av styringsforordninga for Energiunionen
• energiunionspakke for tiåret etter 2030
• initiativ for forenkling av energilovgivinga
• energipakke for innbyggjarane i EU
I 2025 har NVE gitt svar på høyringa frå Energidepartementet om bygningsenergidirektivet
(2024/1275) frå EU.
På møte i Concerted Action (CA) deler EU-medlemsstatane erfaringar med gjennomføringa av EU-
regelverk. NVE har i 2025 deltatt på dei halvårlege CA-møta for bygningsenergidirektivet (eitt møte i
2025), fornybardirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Ei god oppfølging av delmålet føreset
kontinuerleg overvaking av utviklinga i EU-regelverket, og grundig gjennomgang av nytt regelverk
for å vurdere kva konsekvensar det kan få for Noreg.
Innanfor EUs regelverksutvikling på økodesign- og energimerkeområdet har NVE i 2025 deltatt
aktivt i EUs samrådsforum for vedomnar og sendt tre høyringsinnspel om vedomnar til EU-
kommisjonen. Eit høyringsinnspel om mogleg inkludering av koplingsanlegg i arbeidsplanen for
økodesign for perioden 2025–2030 er også sendt. Vedomnar er av omsyn til blant anna
eigenberedskap utpeikt av NVE for særskild oppfølging i regelverksutviklinga på EU-nivå. På
21
heimebane har vi utarbeidd to utkast til høyringsnotat om forskriftsendringar og vedtatt to
forskriftsendringar. NVE driv også aktivt informasjonsarbeid om regelverksutviklinga i EU og har
blant anna publisert tolv nyheiter om produktregelverk og oppdatert 24 EØS-notat. Vidare har NVE
og Miljødirektoratet i fellesskap gjennomført eit informasjonsmøte for tilsette i Innovasjon Noreg
og eit statusmøte for om lag 40 bransjeaktørar. NVE har også gjennomført eit hybrid høyringsmøte
for vedomnbransjen der om lag 25 deltakarar var til stades. Innanfor det nordiske samarbeidet
Nordsyn har NVE deltatt i fire digitale møte og eitt fysisk møte over to dagar. Med finansiering frå
Nordisk ministerråd har Nordsyn fått utarbeidd to rapportar om vedomnar og ein rapport om
elektriske produkt som kjelde til fleksibilitet i nettet. Rapportane om vedomnar er sende til EU-
kommisjonen og kan i tillegg nyttast som grunnlag for høyringsinnspela frå landa i
regelverksutviklinga i EU.
3.2.5 Delmål 2.5 Bidra til samfunnsøkonomisk rett ressursutnytting gjennom
konsesjonsbehandling av anlegg for produksjon og overføring av energi
Pågangen av søknader om nettkonsesjonar har vore stabilt høg også i 2025. Vi har fått inn 372 saker
og tatt totalt 410 avgjerder gjennom året. Mange saker blir behandla i hurtigsporet, som er eit
behandlingsløp for søknader som er godt førebudde og har små verknader for allmenne og private
interesser. I desse sakene kan vi gjere vedtak i løpet av tre månader. I 2025 blei om lag to av tre
søknader behandla i hurtigsporet.
I konsesjonssaker gjer NVE ei koordinert saksbehandling av nett og produksjon der det er mogleg.
Det inneber for eksempel at vi sender sakene samla til høyring, og at vi sender ut vedtaka i same
utsending når dei er klare.
Vi har gjort vedtak eller innstilling i totalt 123 vasskraftsaker i 2025. Dette omfattar mikro- og
minikraftverk, småkraftverk og store kraftverk. 24 av vedtaka gjeld vurdering av konsesjonsplikt, 23
er vedtak/innstilling om nye kraftverk, 7 er vedtak/innstilling om opprusting og utviding av
eksisterande vasskraftanlegg, 6 er vedtak om planendringar, og 15 er vedtak i saker der det blir søkt
om forlengd byggjefrist for eksisterande konsesjonar. Vi har også gitt 43 løyve til å fråvike
manøvreringsreglementet i samband med reparasjon og vedlikehald av eksisterande
vassdragsanlegg, og 5 løyve til å fråvike manøvreringsreglementet ved fare for skadeflaum. Ved
årsskiftet har vi 129 søknader av ulike sakstypar i kø i kategorien vasskraft.
Vi fekk inn 42 saker om solkraft i 2025, fordelt på 27 meldingar og 15 søknader. Nokre av søknadene
gjeld endring av solkraftverk det er gitt konsesjon til. Dette er om lag same mengde som NVE hadde
mottatt i 2024. 1. juli 2025 blei det innført ei ny grense på 10 MW for konsesjonsplikt for solkraftverk.
Søknader om solkraftverk som er mindre enn grensa, skal behandlast i kommunane. NVE reknar
med at dette vil bidra til at vi får færre, men større prosjekt til behandling enn tidlegare.
I løpet av 2025 har vi gitt konsesjon til sju nye solkraftverk. Vi har også gitt konsesjon til endring av
tre solkraftverk med konsesjon frå tidlegare. Vi har avslått søknad om konsesjon for eitt solkraftverk
i år.
Det blei i år også innført nye reglar for meldeplikt for solkraftverk. No må alle solkraftverk over 10
MW starte prosessen med melding etter forskrift om konsekvensutgreiingar. I løpet av 2025 har NVE
behandla 13 meldingar for solkraftverk.
NVE har i 2025 gjort vedtak i 40 fjernvarmesaker. Dette er vesentleg fleire enn i dei siste fem åra,
med om lag 20 årlege vedtak. Nokre av vedtaka er knytte til overføring av konsesjon i samband
med sal av fjernvarmeanlegg – spesielt avviklinga av fjernvarmeverksemda til Statkraft Varme. Elles
gjeld dei fleste sakene endringar og utvidingar av eksisterande anlegg. Vi har behandla sakene
fortløpande.
22
NVE fekk inn ti saker om vindkraft i 2025, åtte av sakene gjaldt ny vindkraft på land. NVE
sluttbehandla ein og gav konsesjon for testing og påfølgjande drift av ein inntil 18 MW vindturbin.
Nye reglar tilseier at vi skal samordne saksbehandlinga med kommunane. Det er eit nytt felt for
oss, og vi arbeider med å lage gode rutinar for å behandle vindkraftsaker framover.
Oppfølginga av kraft- og industriløftet for Finnmark har vore høgt prioritert. Vi har fastsett
utgreiingsprogram for 11 prioriterte vindkraftprosjekt i Finnmark i til saman 8 areal. Dei prioriterte
vindkraftprosjekta har fått frist for å sende inn konsesjonssøknader og konsekvensutgreiingar
seinast 1. november 2026. Andre vesentlege oppgåver har vore førebuing og gjennomføring av
konsultasjonar.
3.2.6 Delmål 2.6 Sjå til at vilkår i løyve til utbygging og drift av anlegg for produksjon og
overføring av energi blir følgde opp
NVE har prioritert tilsyn og godkjenning av planar høgt i 2025. Vi har ikkje hatt kø på behandling av
detaljplanar. Vi har gjort vedtak om godkjenning av detaljplan for 62 nettanlegg og 3 solkraftverk. I
tillegg kjem behandling av 90 endringar av godkjende løyve i samband med iverksette utbyggingar
av vindkraftverk, solkraftverk og nettanlegg.
Behandlingstida for detaljplanane har gått ned, og ligg for dei fleste sakene innanfor tre til seks
månader. For å leggje til rette for utbygging av nettanlegg har vi behandla detaljplanen samtidig
med søknaden om konsesjon i dei sakene der det har vore relevant – i tråd med regjeringa sin
handlingsplan for raskare nettutbygging. Dette inkluderer blant anna vedtak knytte til
temperaturoppgradering av eksisterande kraftleidningar.
I 2025 har vi utført 62 kontrollar med at vilkår og føresetnader i løyve blir oppfylte ved bygging og i
drift. Vi har gjennomført både inspeksjonar og dokumentkontrollar. Tilsynet har tatt utganspunkt i
risikovurderingar i samband med gjennomføring av kontrollaktivitetane. Utbygging av
bakkemontert solkraft er nytt, og vi har derfor prioritert å gjennomføre inspeksjonar av dei
solkraftverka som er under utbygging. Ein stor del av dokumentkontrollane er basert på
innrapporterte forhold frå aktørane, og tips og bekymringsmeldingar frå naboar og omverda i både
anleggs- og driftsfasen. Auken i talet på bekymringsmeldingar og varsel knytte til
områdekonsesjonærar som vi registrerte i 2024, ser vi også i 2025.
Generelt er det eit stort spenn i alvorsgraden og funna ved kontrollane. Tema som går igjen, er bruk
av ikkje-godkjent areal og krav som ikkje blir overhaldne. Erfaringane våre i 2025, som i 2024, er at
resultata med omsyn til miljø og landskap avheng av god rettleiing og tydelege vilkår. Vi har i nokre
tilfelle gitt varsel om reaksjonar, og har hatt fleire alvorlege saker knytte til ulovleg bygging av
elektriske anlegg utan anleggskonsesjon.
For å auke kunnskapen om verknader av energianlegg på fugl begynte vi på eit arbeid i 2024 med å
samle kunnskap om metodar for å undersøkje verknadene på fugl. Dette arbeidet har gått vidare i
2025 og blir ferdig i 2026. Arbeidet med å behandle forslag til finansiell sikkerheit for nedlegging av
vindkraftanlegg held også fram i 2026.
3.2.7 Delmål 2.7 Bidra til effektiv energibruk og effektiv utvikling av kraftnettet og
produksjonsressursane, medrekna lokal energiproduksjon og fjernvarme
NVE lanserte energirekneskap for kommunar i mars 2025 på ein konferanse saman med Norsk
Kommunalteknisk Forening (NKF). Kommunerekneskapen er også presentert på fleire regionale
23
samlingar i løpet av året. Straumforbruket blir publisert per månad, kommune, prisområde og
sektor. For straum er utviklinga broten ned etter standarden for næringsgruppering. For eksempel
kan ein kommune følgje utviklinga i straumbruk til gate- og veglys eller innanfor
informasjonstenester og datasenter.
Nye regelverk om energikartlegging i større verksemder og utnytting av overskotsvarme er sette i
kraft frå april 2025. NVE har laga juridiske rettleiarar for forskriftene om energikartlegging og
overskotsvarme. Det er gjennomført innspelsmøte for å ta imot spørsmål og kommentarar frå
føretak om forskriftene.
NVE har samarbeidd med Enova, som har ansvaret for å utvikle rapporteringsløysinga for
energikartlegging. Rapporteringsløysinga for energikartlegging blei opna 1. september 2025. Det er
venta positive gevinstar ved at verksemdene blir meir bevisste om eigen energibruk og
gjennomfører energieffektiviseringstiltak.
Forskrift om moglegheiter for bruk av overskotsvarme tredde i kraft 1. april 2025. Forskrifta
inneheld eit krav om at føretak skal gjennomføre ein kost-nytte-analyse for å vurdere om
overskotsvarmen deira kan brukast. Så langt i 2025 har fem aktørar sendt inn og fått godkjent
kost‑nytte‑analysar, og saksbehandlingstida hos NVE ligg godt under dei seks vekene vi har sett
som mål. NVE har også rettleidd fleire verksemder i korleis dei skal gjennomføre analyse. ED har
varsla ytterlegare skjerpingar av regelverket som kan gi potensial for auka utnytting av
overskotsvarme.
Det har vore møtepunkt med kommunar i samarbeid med Miljødirektoratet om energiplanlegging
og energieffektivisering. Her har NVE særleg informert om nye statlege planretningslinjer for klima
og energi, og korleis desse kan vere eit verktøy i arbeidet med energieffektivisering.
Ei plattform for energieffektivisering i kommunane er etablert i samarbeid med NKF og KS. Det er
oppretta fleire fagnettverk, og det blir halde konferansar, webinar og nettverksmøte i tillegg til
e‑læringskurs om sentrale energitema. Dette omfattar energiplanlegging, energistyring og
energisparekontraktar.
NVE har i eit samarbeidsprosjekt med KS fornya malane for energisparekontraktar som kommunar
bruker når dei set ut oppdrag for energieffektivisering med garanterte innsparingar i ein
byggportefølje. Vi har gått gjennom og oppdatert kontraktsmalane og sytt for betre risikofordeling.
Dei nye malane blir publiserte på nettsidene til KS. Det er også halde to fysiske og eitt digitalt
introduksjonskurs med innleiingar frå KS, NVE og representantar frå erfarne kommunar,
entreprenørar og finansinstitusjonar.
Det er vedtatt å endre delar av forskrifta om energimerking av bygningar for at ho skal vere i tråd
med bygningsenergidirektivet frå 2010. I 2024 utarbeidde NVE eit forslag til endringar av
berekningsmetoden i energimerkeforskrifta på oppdrag frå Energidepartementet. Forslaget blei
sendt på høyring i juli 2024 og blei vedtatt 2. april 2025. Endringane trer i kraft 1. januar 2026. NVE
har hausten 2025 samarbeidd med Enova for å utarbeide ein ny energimerkeskala og rigge
energimerkeordninga etter dei nye endringane. NVE har også laga ei juridisk rettleiing til forskrifta
som etter planen skal vere klar til endringane trer i kraft.
I 2025 har NVE hatt ansvar for å føre vidare nærvarmeordninga. Det er ei eiga støtteordning for
kundar i nærvarmeanlegg som ikkje får ordinær straumstøtte for den straumen som blir brukt til å
produsere nærvarme i anlegget dei er tilknytte.
I 2025 har 697 nye husstandar fått nærvarmestøtte. I tillegg har 3 278 husstandar som søkte i 2023
og 2024, også fått nærvarmestøtte i 2025. Utbetalt nærvarmestøtte i 2025 var totalt på om lag 1,6
mill. kroner, og av dette beløpet blir om lag 0,7 mill. kroner utbetalt i januar for 4. kvartal 2025.
24
For å bidra til effektiv energibruk skal NVE føre tilsyn med regelverk som er sett i verk i Noreg i tråd
med energibruksdirektivet frå EU. Vi har over ein femårsperiode kontrollert energimerkinga av om
lag 4 872 produkt i butikk, nettbutikk og reklame. I 2025 har vi gjennomført planlagde tilsyn med
energimerking av produkt i nettbutikk og i butikk (920 produkt). I tillegg har vi satsa på
informasjonsarbeid og rettleiing. Vi deltar også i eit Nordsyn-prosjekt om laboratorietesting der vi
undersøkjer om produkt som luft-til-vatn-varmepumper som blir selde i Norden, oppfyller
økodesignkrava. Dette prosjektet starta i juni 2024 og er i sluttfasen.
NVE har behandla 223 opphavsgarantiar, og det er ei overvekt av solkraft.
Den digitale plattforma PlanNett blei lansert i august 2022 og var da frivillig å ta i bruk. I PlanNett
kan ein følgje med på den planlagde utviklinga av kraftnettet. Frå 1. mars 2024, da den nye forskrifta
om energiutgreiingar tredde i kraft, blei PlanNett obligatorisk å bruke for alle nettselskapa.
Formålet med PlanNett er å gi ei oversikt over kva nettprosjekt som er på gang, både på
utgreiingsnivå og undervegs når prosjekta blir realiserte. PlanNett har gjort det mogleg å fase ut
kraftsystemutgreiingane som nettselskapa tidlegare leverte på PDF-format annakvart år. I staden
kan vi no tilby ei nettbasert løysing som krev enklare rapportering frå nettselskapa, og som kan
visualisere utgreiingar og tiltak i ei felles løysing med eit kartgrensesnitt. Oversikta i PlanNett gjer
det lettare å få oversikt over samla planar og behov, og inneheld både prognosar, områdestudiar,
konseptvalutgreiingar og tiltak. Gode utgreiingar er eit viktig bidrag til redusert saksbehandlingstid
for konsesjonar. Ved at ein tidleg einast om kva nettkonsept som er mest samfunnsmessig
rasjonelt, slepp ein unødvendige avklaringar i sjølve konsesjonsprosessen. NVE kan føre tilsyn med
utgreiingane som ligg i PlanNett, og slik sikre at kvaliteten på utgreiingane er tilstrekkeleg god.
NVE har i 2025 støtta Energidepartementet i arbeidet med å innføre noregspris og straumstøtte for
fjernvarme. Våren 2025 støtta vi Energidepartementet i arbeidet med forslag til lov og forskrift for
noregspris for fjernvarme. Dette arbeidet har vore høgt prioritert av NVE. Lova om noregspris og
straumstøtte til hushald blei vedtatt på Stortinget i juni 2025. NVE har i etterkant samarbeidd tett
med Enova, slik at noregspris og straumstøtte for fjernvarme var klart til innføring 1. oktober 2025.
NVE har blant anna hjelpt Enova med å utvikle ei påmeldingsløysing for fjernvarmekundar og ei
innrapporteringsløysing for fjernvarmeselskap. NVE har også registrert ca. 30 nærvarmeselskap
som har meldt seg på ordninga. NVE har arbeidd mykje med å rettleie og få informasjon ut til både
fjernvarmeselskap og fjernvarmekundar om kva noregspris er, og korleis ordninga fungerer. NVE
har i tillegg svart på rundt 130 førespurnader om noregspris frå fjernvarmekundar og -selskap. NVE
har dessutan arbeidd med å etablere kontroll- og tilsynsrutinar for ordninga.
Noregspris og straumstøtte for hushaldskundar som har fjernvarme, blei innført frå 1. oktober 2025.
Totalt har NVE utbetalt om lag 78,6 mill. kroner i prissikringsbeløp for noregspris til 4 271
fjernvarmekundar, som tilsvarer 118 677 husstandar. I tillegg har NVE utbetalt 7,3 mill. kroner i
straumstøtte til 5 367 fjernvarmekundar som så langt ikkje har valt noregspris. Vi har ikkje tal for kor
mange husstandar som har fått straumstøtte for fjernvarme.
NVE behandla om lag 20 saker om prisen på fjernvarme i 2025. Dei fleste sakene gjaldt rettleiing av
kundar om korleis fjernvarmeprisen blir berekna, og kva som skal til for at NVE kan behandle saka
som ei klage. Rettleiinga bidrar til at vi får inn færre klager på fjernvarmeprisen. I 2025 har vi gjort
vedtak i tre klagesaker, og klagaren fekk medhald i alle sakene. To vedtak er sidan påklaga, og NVE
har sendt anken over til Energidepartementet for endeleg avgjerd.
3.2.8 Delmål 2.8 Støtte departementet med å legge rammene for utvikling av havvind
For havvind har ein stor del av arbeidet i første halvdel av 2025 vore knytt til strategisk
konsekvensutgreiing av dei 20 utgreiingsområda som blei identifiserte som eigna for havvind i
25
2023. Dette er eit prosjekt som NVE har drive på oppdrag frå Energidepartementet. Vi har hatt ei
referansegruppe med fleire relevante direktorat som har gitt innspel til prosjektet. Mot slutten av
2024 la vi fram resultat og tilrådingar for dei tre første områda. Den strategiske konsekvensutgreiing
med vurderingane av dei resterande områda blei lagde fram for statsråden i juni 2025.
I samanheng med utlysing av prosjektområde i havvindområdet Utsira Nord har NVE støtta
departementet i å utforme tildelingskriterium knytte til berekraft. Det kom to søknader i utlysinga.
NVE har gjort ei sjølvstendig evaluering av desse tildelingssøknadene for kriteriet berekraft. I tillegg
har vi saman med Enova gjort ei tilsvarande evaluering for tildelingskriteria «kostnadsnivå 2030» og
«innovasjon og teknologiutvikling».
Etter at vi hausten 2024 fastsette utgreiingsprogram for havvindanlegget og nettilknytinga av
Sørlege Nordsjø II, har vi også i 2025 hatt jamleg dialog og rettleiing med tiltakshavaren Ventyr.
Ei anna sentral oppgåve innanfor havvind i 2025 har vore å følgje opp tilrådingane i rapporten
Innspill til forvaltningsregime. Ivaretagelse av kraftforsyningssikkerhet til havs frå 2024, der NVE
vurderte korleis eit forvaltningsregime for sikkerheit og beredskap for å sikre
kraftforsyningssikkerheita bør vere til havs. NVE har gjennom året hatt dialog med bransjen og
arbeidd med eit høyringsforslag for nytt regelverk knytt til dette. Målet er å ha nytt regelverk på
plass innan det første større havvindanlegget får konsesjon.
NVE deltek i programgruppene til Mareano og SEAPOP/SEATRACK for kartlegging av høvesvis
botnforhold og sjøfugl. Gjennom dette arbeidet har vi følgt opp midlar som er tildelte frå
Energidepartementet, slik at dei blir spissa mot kunnskapsinnhenting knytt til aktuelle
havvindområde. Hausten 2024 etablerte vi jamlege møte med Havforskingsinstituttet for å følgje
opp at midlane dei har fått tildelt frå Energidepartementet knytt til kartlegging av fisk og
sjøpattedyr, blir nytta i tråd med vilkåra som blei sette for belastingsfullmakta, og dei
underliggjande forventingane departementet og NVE har stilt for arbeidet som skal gjerast. Desse
møta har vi halde fram med i 2025. I møta har det spesielt vore lagt vekt på å følgje opp
planlegginga av kartleggings- og overvakingsprogram for fisk og sjøpattedyr i aktuelle
havvindområde. Saman med oppfølging av Havforskningsinstituttet har vi hatt tilsvarande dialog
med Metrologisk institutt.
3.3 HOVUDMÅL 3 NVE SKAL FREMJE EI SIKKER
KRAFTFORSYNING
Sikker straumforsyning for heile samfunnet er eit av dei viktigaste formåla med energilova. Dette
blir stadig viktigare med det grøne skiftet og ikkje minst i den sikkerheitspolitiske situasjonen vi er i
etter Russlands invasjon i Ukraina i 2022. NVE har bidratt til å oppretthalde god forsyningssikkerheit
i ei vanskeleg tid gjennom analysar, regelverk, konsesjonsbehandling, tilsyn, rettleiing,
kompetansetiltak, oppfølging av hendingar og samarbeid i Beredskapsorganisasjonen for
kraftforsyninga (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon – KBO).
Forsyningssikkerheita er i dag god, med positiv effektbalanse, overskot av kraft i eit normalår,
differensiert kraftproduksjon og utanlandskablar. Samtidig anslår prognosane våre at vi kan få
svakare energi- og effektbalanse i åra framover.
Vi må også sjå forsyningssikkerheit i ein breiare totalberedskapssamanheng, der evna til å
førebyggje, motstå og handtere samansette påkjenningar er avgjerande for funksjonsevna til
samfunnet.
26
Kraftbransjen blir dessutan stadig meir digitalisert og dermed sårbar for digitale angrep og svikt på
grunn av utilsikta feil som oppstår i komplekse system, samtidig som trusselbildet er i endring og
angrepstrykket aukar. Vi opplever no også auka merksemd rundt hybride truslar og fysisk
sikkerheit som følgje av den endra sikkerheitspolitiske situasjonen.
3.3.1 Delmål 3.1 Overvake og analysere utviklinga i kraft- og effektbalansane på kort og
lang sikt
For å ha god kunnskap om tilgangen på kraft i Noreg har vi tidlegare laga ein rapport kvart kvartal
om kor mykje ny kraftproduksjon som har komme til, kor mykje kraft som er under bygging, og kor
mange nye konsesjonar som er gitt. Frå 2022 har vi gått over til ei kontinuerleg digital overvaking
som blir publisert på nettsidene våre.
Gjennom overvakinga av kraftsituasjonen og vekerapportane (om kraftsituasjonen) følgjer vi med
på kraft- og effektbalansane på kort sikt. Kvar haust og vår lagar vi normalt ein prognose for korleis
vi ventar at kraftsituasjonen vil sjå ut det kommande halvåret. Da gjer vi spesielt ei vurdering av kor
sannsynleg det er at vi får ein anstrengd kraftsituasjon den kommande vinteren. Dei siste åra har vi
gjennomført prognosar omtrent kvar veke. Dette har vi også gjort i 2025.
Som i 2023 og 2024 har vi i 2025 utarbeidd eit datasett for framskrivingar av produksjon og forbruk
for Norden dei neste fem åra for å overvake utviklinga i kraftbalansen. Analysen er nærmare omtalt
i delkapittel 3.2.2.
Kraftmarknaden og kraftsystemet går gjennom raske endringar. Auka innslag av ikkje-regulerbar
kraft, nye forbruksmønster og tettare integrasjon med det europeiske kraftsystemet gjer utviklinga
meir kompleks og meir usikker enn tidlegare. Dette stiller høge krav til analysane som ligg til grunn
for politikkutforming, konsesjonsbehandling og vurderingar av forsyningssikkerheit.
For å møte desse utfordringane har NVE styrkt arbeidet med kraftmarknadsanalysar gjennom ei
målretta satsing på betre modellar, datagrunnlag og analysemetodikk. Målet er å sikre at
myndigheitene har eit solid, oppdatert og transparent kunnskapsgrunnlag for å overvake og
analysere kraft- og effektbalansen på kort, mellomlang og lang sikt.
Satsinga har gitt NVE eit meir heilskapleg og moderne analyseapparat. Vi kan gjennomføre analysar
meir effektivt og samanhengande på tvers av ulike problemstillingar, for eksempel knytte til
produksjon, forbruk, prisutvikling og forsyningssikkerheit. Dette gir oss ei betre forståing av
samspel og avvegingar i kraftsystemet, og gjer det mogleg å belyse konsekvensar av ulike
utviklingsbaner og politiske val på ein meir presis måte.
Eit viktig element i arbeidet er openheit og samarbeid. NVE har lagt til rette for deling av metodikk
og datagrunnlag, og har styrkt det faglege samarbeidet med sentrale aktørar i kraftsektoren,
forskingsmiljøet og forvaltninga. Blant anna har vi etablert eit nasjonalt fagleg forum for
kraftmarknadsmodellering saman med Statnett og Statkraft. Forumet bidrar til betre koordinering,
felles forståing og høgare kvalitet i analysane som blir nytta i offentlege avgjerder.
NVE arbeider også med å utvikle eigne modellar som er tilpassa dei endringane vi ser i
kraftsystemet framover. Desse modellane er utvikla med vekt på open kjeldekode og fagleg kvalitet
som kan etterprøvast, slik at både forskingsmiljø og bransjeaktørar kan bidra til vidare utvikling.
Dette styrkjer modellforståinga, kvaliteten på analysane og tilliten til resultata.
Samla sett har dette arbeidet styrkt NVEs evne til å overvake og analysere utviklinga i kraft- og
effektbalansen, og det gir myndigheitene eit betre og meir robust avgjerdsgrunnlag i ei tid med
store og raske endringar i energisystemet. Programmet for betre kraftmarknadsmodellar skal etter
planen gå fram til 2028.
27
Ny programvare for å utføre kraftsystemanalysar, PSS/E, blei kjøpt inn i 2024, og ein langvarig lisens
for programvara blei teikna i 2025. I 2025 har vi tatt PSS/E aktivt i bruk. Vi arbeider løpande med å
utvikle kompetanse, skript og nettmodellar for å kunne modellere dagens og framtidig nettstruktur.
PSS/E vil gjere NVE betre rusta til å analysere korleis ulike tiltak i nettet vil påverke kraftsystemet og
-nettet, og gi eit betre grunnlag for kraftmarknadsanalysar.
3.3.2 Delmål 3.2 Ha god oversikt over kraftsituasjonen i dei ulike regionane og vere
førebudd på moglege situasjonar med underskot av kraft og andre anstrengde
kraftsituasjonar
Som eit ledd i å ha oversikt over kraftsituasjonen samlar vi kvar veke inn data og publiserer ei
oversikt over magasinfyllinga i norske vasskraftmagasin. Denne statistikken er ein del av det
nasjonale statistikkprogrammet.
Gjennom overvakinga av kraftsituasjonen ser vi vurderingar av magasinfyllinga i samanheng med
tilstanden i kraftnettet og utviklinga i kraftforbruk, kraftproduksjon, kraftpris og kraftflyt. Kvar veke
kjem NVE med ein kraftsituasjonsrapport der vi samanstiller og drøftar data frå veka før. Kvart
kvartal kjem vi med ein større rapport om utviklinga det siste kvartalet. Veke- og
kvartalsrapportane er tilgjengelege for alle og er ein viktig ressurs for både aktørar innanfor
kraftbransjen, privatpersonar og presse. I tillegg har vi i 2025 laga jamlege prognosar for utviklinga
framover.
3.3.3 Delmål 3.3 Sjå til at sikkerheita og beredskapen i kraftforsyninga er god, gitt ny risiko
som følgje av klimaendringar, digitalisering og eit nytt sikkerheitspolitisk bilde, og
at krava til sikkerheit og beredskap blir oppfylte
NVE er beredskapsmyndigheit, rasjoneringsmyndigheit og sektorvist responsmiljø for digitale
hendingar. NVE er også ansvarleg for den samfunnskritiske funksjonen kraftforsyning. Sikrings- og
beredskapsarbeidet i kraftforsyninga er viktig for forsyningssikkerheita. Både tiltak som sikrar
kraftforsyninga mot hendingar og på den måten hindrar at straumbrot skjer, og beredskap for å
handtere hendingar og rasjoneringssituasjonar og rette opp igjen forsyninga ved utfall, er svært
viktige.
Vi stiller krav om heilskapleg sikkerheit og beredskap gjennom regelverk, rettleiing og
kompetansedeling, og vi følgjer gjennom tilsyn opp at krava blir oppfylte. Gjennom blant anna
risikovurdering og tilstandsvurdering har vi oversikt over tilstanden. Vi bidrar til god beredskap ved
ekstraordinære situasjonar gjennom å følgje opp hendingar og gjennom Kraftforsyninga sin
beredskapsorganisasjonen for kraftforsyninga (KBO). Den endra sikkerheitspolitiske situasjonen og
særleg den auka sabotasjetrusselen har prega prioriteringane og arbeidet med sikkerheit og
beredskap i NVE i 2025.
På oppdrag frå ED blei beredskapsøvinga «Øvelse kraft 2025» gjennomført våren 2025. Øvinga tok
utgangspunkt i eit scenario rundt energiknappleik og hadde som mål å fremje forståinga for
planverk og få øvd på å ta avgjerder. Dei øvande verksemdene var Energidepartementet, Statnett
og NVE. Statkraft, KDS Hordaland, KDS Rogaland, KDS Buskerud og Statsforvaltaren i Vestland var
med som responsceller (KDS: «Kraftforsyningens distriktssjefer»). I forlenginga av øvinga blei det
gjennomført ei diskusjonsøving hausten 2025 med dei same deltakarane.
NVE har også følgt opp øvinga for kraftforsyninga frå 2022, med vidare arbeid med
beredskapsplanverk for den sentrale leiinga for kraftforsyninga (KSL – «Kraftforsyningens sentrale
ledelse»).
28
I samband med at NVE utarbeider rasjoneringsplanar for store sluttbrukarar, blei det inngått avtalar
med Forsvaret, Gassco og Bane NOR om å utarbeide rasjoneringsplanar for sektorane deira.
NVE har i 2025 kartlagt om kraftprodusentane har innført strategi for å bidra til forsyningssikkerheit
etter den nye føresegna i vassdragsreguleringslova § 29a som tredde i kraft 1. juli 2024. Den gode
dialogen med KBO er vidareført i 2025, og vi har hatt regelmessige digitale møte med orientering
om aktuelle tema, arrangert Kraftberedskapskonferansen 2025 og deltatt på ei rekkje regionale
samlingar i regi av distriktssjefane i kraftforsyninga (KDS). Den tette dialogen med
Energidepartementet og Statnett er også vidareført, noko som er svært viktig for oppfølginga av
blant anna Totalberedskapsmeldinga.
I det endra trusselbildet og som ei oppfølging av Totalberedskapsmeldinga og den nasjonale
sikkerheitsstrategien, har NVE lagt vekt på reparasjonsberedskap, styrking av KDS-rolla og fysisk
sikring. Eit forslag om tydelegare krav til reparasjonsberedskap blei sendt på høyring etter at ei
kartlegging viste at reparasjonsberedskapen i liten grad er dimensjonert for sabotasje. Rolle og
ansvar for KDS er gjennomgått. Gjennomgangen viser at det er ulik forståing av og forventning til
rolla, og dette vil vi følgje opp vidare, i første omgang innanfor eksisterande rammer. Styrkte krav til
fysisk sikring krev innhenting av meir kunnskap, og dette arbeidet er starta opp.
Den sikkerheitspolitiske situasjonen og Noreg som viktig leverandør av energi til Europa har bidratt
til at samhandling mellom ulike sektormyndigheiter framleis har stor merksemd. Vi har vidareført
den tette dialogen med Havindustritilsynet (Havtil), Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom)
og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) i ulike forum. Vi har følgt opp samarbeidet mellom
nordsjølanda om å overvake undersjøisk infrastruktur, og vi har deltatt i samarbeid med blant
andre Politidirektoratet og Havindustritilsynet om roller og ansvar ved hendingar som treffer
infrastruktur offshore. Det er eit område med mykje regelverk og mange aktørar som det er
nødvendig å ha ei viss oversikt over. Gjennom året har NVE også hatt tett dialog med
Energidepartementet om ulike spørsmål og problemstillingar knytte til sikker kraftforsyning på
grunn av ein varig endra sikkerheitspolitisk situasjon.
I samband med utviklinga av havvind har vi arbeidd med krav til sikkerheit og beredskap på dette
området, sjå nærmare omtale i delkapittel 3.2.5.
NVE har gitt innspel til aktivitetar for totalforsvarsåret i 2026. I hovudsak har vi lagt opp til tiltak
innanfor øvingar, eigenberedskap, kompetansetiltak, tiltak regionalt og lokalt (som oppfølging av
KDS) og nordisk samarbeid. Det er aktuelt å bruke eksisterande arenaer, for eksempel KBO for å
styrkje kraftforsyninga i totalforsvaret. NVE skal også delta på nasjonale øvingar i 2026. NVE var
med på den nasjonale øvinga «Øvelse digital», både i planlegginga og i gjennomføringa. Øvinga var
nyttig for innsatsgruppa i NVE sidan det var eit komplekst scenario, og vi hadde god samhandling
med KraftCERT og Statnett undervegs. Øvinga var også nytting som førebuing til totalforsvarsåret.
NVE har halde fram arbeidet med å styrkje den digitale sikkerheita i kraftforsyninga. Seksjonen for
digital sikkerheit blei etablert i 2024 og har vore operativ i eitt år. Hovudprioriteringane har vore å
auke personellkapasiteten, byggje kompetanse og leggje eit varig grunnlag for auka innsats
innanfor tilsyn, beredskap, rettleiing og regelverk.
For å styrkje beredskapen og auke evna til å handtere digitale hendingar har NVE bidratt i utviklinga
av om lag 20 øvingsscenario for kraftbransjen, i tillegg til å gjennomføre øvingar saman med
KraftCERT. Rettleiing har samtidig vore sentralt, blant anna gjennom å kartleggje korleis rolla som
IKT-sikkerheitskoordinator blir praktisert i KBO.
29
Parallelt har vi arbeidd med å utvikle ei digital fellesløysing som på ein trygg og strukturert måte
skal samle inn relevant informasjon frå kraftselskapa. Løysinga er i stor grad bygd på statlege
felleskomponentar og etablerte plattformer for informasjonsdeling i forvaltninga.
KraftCERT har, med støtte frå NVE, utvikla Infrascan – ei sektorbasert løysing som avdekkjer
eksponeringar og feilkonfigurasjonar i infrastruktur som er tilgjengeleg på internett. Løysinga blei
pilotert mot slutten av 2025 og blir tilgjengeleg for KBO i 2026. Dette kjem til å gi ei betre
situasjonsforståing og styrkje det førebyggjande sikkerheitsarbeidet i sektoren.
NVE samarbeider tett med KraftCERT, som speler ei viktig rolle i det operative arbeidet med å
formidle informasjon om sårbarheit og risikobilde til kraftforsyninga. NVE har god dialog med styret
i KraftCERT, og jobbar saman med Havtil om å utvikle eit sektorvist responsmiljø (SRM) for
energisektoren der KraftCERT er ein viktig del. Vi opplever at KraftCERT utviklar seg positivt når det
gjeld å gjere gode og nyttige vurderingar for sektoren. Det siste året har SRM-rammeverket vore ute
på høyring. Vi ser dette som ei moglegheit til å påverke utviklinga av SRM-rolla.
I slutten av 2025 publiserte vi ei oppdatert rettleiing til kraftberedskapsforskrifta, denne gongen
med mindre endringar. Gjennom året har det vore omfattande arbeid med korleis vi bør innføre
krav frå digitalsikkerheitslova og -forskrifta i kraftberedskapsforskrifta, samtidig som vi har arbeidd
med krava til ny uregulerbar produksjon. Dette arbeidet held fram inn i 2026.
Vi har halde mange innlegg på ulike konferansar. Gjennom dette når vi eit breiare publikum med
informasjon om trusselbilde, sikkerheit og beredskap, og dette gir auka merksemd i mange
verksemder.
NVE følgjer opp hendingar i kraftforsyninga. Vinteren 2025 blei Trøndelag ramma av uvêr som gav
lange avbrot. På hausten blei store delar av Sør-Noreg til og med Trøndelag ramma av ekstremvêret
«Amy». På det meste var om lag 150 000 kundar utan straum. I jula ramma dårleg vêr
Helgelandskysten spesielt hardt.
NVE får mange rapportar om observasjonar av mistenkjeleg nærvær ved kraftforsyningsanlegg. Det
kan dreie seg om fysiske observasjonar av personar med kamerautstyr ved anlegga, eller dronar
som er observerte i nærleiken. NVE har inntrykk av at KBO er flinke til å varsle politiet ved slike
observasjonar. Det same gjeld rapportar om innbrot og tjuveri frå anlegg.
NVE følgjer opp dei viktigaste komponentane, for eksempel transformatorar, i kraftsystemet. Mange
av komponentane er gamle, og det er viktig å sikre at dei fungerer optimalt. Vedlikehald er ein
føresetnad for god sikkerheit. NVE er derfor involvert i ulike grupper og aktivitetar for å
oppretthalde kunnskapen om korleis ein best mogleg sikrar at komponentane er i god stand.
NVE har levert ei ny utgåve av risiko- og sårbarheitsanalysen for kraftforsyninga, Kraft-ROS.
Analysen inneheld særleg alvorlege scenario for kraftforsyninga, og kunnskapen blir brukt som
grunnlag for øving, men også for å sjå kvar det er viktig å setje inn tiltak.
Indikatorar for oversikt over tilstanden i kraftforsyninga – rapportering om
samfunnssikkerheit for kraftsektoren
NVE utarbeidde ei oppdatert oversikt over tilstanden i kraftforsyninga i 2025. Sidan vi begynte med
dette i 2017, har vi identifisert indikatorar som vi over tid meiner kan seie noko om korleis tilstanden
utviklar seg. Indikatorane trussel- og risikobilde, uønskte hendingar, avbrotsstatistikk, feilstatistikk,
kraftsituasjon og driftssikkerheit, tilsyn, fjernvarme, reparasjonsberedskap og tilstand for
krafttransformatorar, øvingar, klimatilpassingar og regelverksendringar er omtalte med eit kort
samandrag om tilstand.
30
Den sikkerheitspolitiske situasjonen er skjerpa. I tillegg til etterretning er sabotasje i år vurdert som
sannsynleg av sikkerheitsmyndigheitene. Data frå KraftCert viser at digitale angrep utgjer ein
trussel mot kraftforsyninga, og at talet på saker som KraftCERT registrerer, har auka jamt dei siste
åra.
Det vi har sett av rapporterte uønskte hendingar, er at det framleis er vêret som er årsaka til at folk
kan miste straumen. Vi får også mykje informasjon om uønskt fotografering, dronar og liknande,
men har ikkje grunnlag for å seie om omfanget av slike hendingar har auka. Når det gjeld
klimatilpassing, er frekvensen og styrken på vêrrelaterte hendingar venta å auke i åra framover som
følgje av klima i endring. Ei oppdatert statuskartlegging av klimatilpassing i kraftforsyninga blei
derfor gjennomført i 2025. Resultata viser at dei aller fleste tar klimautfordringane på alvor.
Resultat av tilsyn
NVE er tilsynsmyndigheit i kraftforsyninga etter sikkerheitslova. I 2025 har vi gjennomført tilsyn
med eit utval av krav i denne lova med forskrift. Vi har også god dialog med NSM og dei andre
sektortilsyna etter sikkerheitslova, og det bidrar til betre oversikt over område av felles interesse og
kunnskapsdeling mellom sektorane.
I 2025 har vi utført 42 tilsyn. Fleirtalet av desse var revisjonar, men vi har også gjennomført
dokumentkontrollar og følgt opp ei uønskt hending. Sikringstiltak, reparasjonsberedskap, IKT-
/driftskontroll og informasjonssikkerheit har vore prioriterte tema innanfor
kraftforsyningsberedskap. Anlegga i kraftforsyninga er klassifiserte frå 1 til 3, der 3 er dei aller
viktigaste anlegga. Vi fører oftast tilsyn med verksemdene som har dei viktigaste anlegga. I tillegg
har vi prioritert tilsyn med kraftrasjonering. Vi gjennomfører også revisjonar innanfor beredskap
som opplæring for nytt personell; i 2025 var det knytt til fjernvarme.
Generelt finn vi avvik innanfor alle tema. Det inneber for eksempel manglande
reparasjonsberedskap, manglande avskjerming og tilgangskontroll for kraftsensitiv informasjon og
manglande sikringstiltak, særleg for eldre anlegg.
Vi finn relativt mange avvik innanfor generell risikostyring. Ein trend frå 2023 og 2024 som vi også
ser i 2025, er at verksemdene i KBO har begynt å ta IKT-sikkerheit og sikring av driftskontrollsystem
meir på alvor. Avvika dreier seg i stor grad om mangelfull dokumentasjon og mangelfulle
prosedyrar.
Vi finn framleis avvik innanfor risikovurderingar på alle område, sjølv om vi har styrkt rettleiinga på
dette området. Vi ser også at mange ikkje er i mål med rasjoneringsplanar.
Vi opplever at verksemdene ser nytte i revisjonane våre, som i tillegg til å vere ein kontroll av at
forskriftskrava blir oppfylte, bidrar til viktig informasjonsutveksling og kompetanseheving.
Samarbeid om beredskap
Arbeidet med sikkerheit og beredskap krev samarbeid med mange, både innanfor og utanfor
kraftforsyninga. Det gode samarbeidet i KBO og med KDS er vidareført, med særleg vekt på KDS-
rolla og digitale informasjonsmøte. Vi opplever at KBO-einingane har låg terskel for å ta kontakt.
Det nordiske beredskapssamarbeidet, NordBER, der myndigheiter og
transmisjonssystemoperatørar (TSO) deltar, er styrkt etter at TSO-ane styrkte deltakinga si i
arbeidet der det er relevant. Dette meiner vi som myndigheitsrepresentantar er viktig og riktig.
Mykje av arbeidet i NordBER tar utgangspunkt i at sikrings- og beredskapsarbeidet i EU får meir
merksemd, og at det kjem ny regulering, både regulering for kraftforsyninga generelt og generell
regulering, som NIS- og CER-direktiva. Samarbeidet mellom dei nordiske myndigheitene blir derfor
stadig viktigare. NVE deltar i fleire grupper i NordBER. Blant anna deltar vi i ei gruppe for
myndigheitene om IKT-sikkerheit, og arbeidet her er relevant for oss fordi det skjer mykje i EU på
31
dette området. På overordna nivå har NordBER vore opptatt av innføringa av EUs
beredskapsdirektiv i dei andre landa og dei utfordringane vi alle opplever i den endra
sikkerheitspolitiske situasjonen.
Sikkerheita og beredskapen i kraftforsyninga er god, men for å vere godt førebudd i øvre del av
krisespekteret er det nødvendig med styrking framover. Dette gjeld både fysisk sikring,
reparasjonsberedskap, organisering og evne til å handtere komplekse og hybride situasjonar, og
det gjeld korleis vi utviklar kraftsystemet og nettet framover. Men auka digitalisering, ein endra
sikkerheitspolitisk situasjon, eit endra klima med blant anna meir uvêr og sterk skogvekst og
mange gamle komponentar og system inneber at krava må tilpassast, og at energibransjen må
følgjast tett opp i framtida også for at vi skal halde forsyningssikkerheita på eit høgt nivå. Særleg
endra trusselbilde og hybrid verkemiddelbruk er noko vi har retta merksemda mot det siste året, og
det vil vi også gjere framover.
3.4 HOVUDMÅL 4 NVE SKAL SETJE SAMFUNNET I BETRE
STAND TIL Å HANDTERE RISIKO FOR FLAUM OG
SKRED I EIT KLIMA I ENDRING
Flaum og skred kan gi store skadar for samfunnet og ramme både liv, helse og verdiar. Vurderingar i
blant anna NVE-rapport 20/2021 Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS)
viser at mange eksisterande byar og tettstader og omkringliggjande bustadområde i Noreg er
utsette for flaum- og skredfare. Eit klima i endring vil utfordre oss, og vi arbeider systematisk for å
bidra med kunnskap på området.
For å oppfylle hovudmålet om å setje samfunnet i betre stand til å handtere risikoen for flaum og
skred arbeider vi blant anna med kartlegging, rettleiing, rådgiving i arealplanlegging og ved
bekymringsmeldingar, gjennomføring av sikringstiltak og overvaking og varsling. Desse aktivitetane
omtaler vi nedanfor.
NVE vurderer at samfunnet får stadig meir kunnskap om flaum og skred. Vi ser at effekten av tiltaka
våre har sett samfunnet i betre stand til å handtere og redusere risikoen for skadar frå flaum og
skred i Fastlands-Noreg og på Svalbard. Vi legg stor vekt på å formidle kunnskap og å gjere denne
tilgjengeleg for kommunar og andre aktørar. Vi tar i aukande grad i bruk ny teknologi til overvaking,
varsling, rettleiing i kartlegging, arealplanlegging og sikring.
Auka kunnskap om naturfare gir grunnlag for å unngå bygging i fareområde og for å gjennomføre
risikoreduserande tiltak. Kommunane er den primære målgruppa, men alle sektorar og aktørar med
ansvar for førebyggjande arbeid vil ha nytte av karta og kartlegginga vår. Kunnskap om overvatn,
kartlegging av område med fare for flaum og skred og rettleiing og fråsegner frå NVE i
arealplanlegginga gir kommunar og utbyggjarar eit godt grunnlag for å ta omsyn ved ny utbygging
og utvikling av lokalsamfunn.
Byar og tettstader, i tillegg til enkeltbustader, er etablerte i område som dei seinare åra er kartlagde
som flaum- og skredutsette. Flaum- og skredsikringstiltak i desse etablerte områda gir større
sikkerheit for menneske, bygningar og anlegg. Ved etablering av sikringstiltak er omsynet til
klimaframskrivingar og allmenne interesser ein del av vurderinga.
32
Nytten ved risikoreduserande tiltak er både reduserte kostnader frå materielle skadar, redusert fare
for tap av liv og ei oppleving av auka sikkerheit i befolkninga. Førebyggjande arbeid har stor nytte
for samfunnet og reduserer risikoen for alvorlege hendingar. Det vil likevel alltid vere ein restrisiko
som ein må rette merksemd mot, for eksempel gjennom heilskaplege ROS-analysar.
3.4.1 Delmål 4.1 Auke kunnskapen i samfunnet om flaum- og skredfare
God kjennskap til kvar det er fare for flaum og skred, er ein føresetnad for at samfunnet og
relevante aktørar kan handtere flaum- og skredrisiko på ein god måte. Kartlegging av flaum- og
skredfare utgjer eit nødvendig grunnlag for både arealplanlegging, sikring, varsling og beredskap.
NVE har i 2025 gjennomført tre digitale webinar om innmelding av naturfarerapportar, om nye
aktsemdkart og om snøskred. I gjennomsnitt hadde webinara 400 deltakarar, der fleirtalet var
kommunetilsette og konsulentar. I tillegg arrangerte Naturfareforum tre webinar, blant anna eit om
«Naturfareåret 2024». Webinara er tilgjengelege på nett.
NVE lanserte i 2025 Kommuneguide for flom og skred. Forebygging, varsling og respons for å hjelpe
kommunane med å forstå kva dei skal gjere når dei får eit naturfarevarsel frå NVE. Guiden gir råd
om kva kommunane bør gjere i forkant, undervegs og etter ei naturfarehending, og korleis dei skal
tolke naturfarevarsla frå NVE. Guiden er tilgjengeleg på nettsidene til NVE.
Utgreiinga av kvikkleirefare i kommunane Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum har vore omfattande.
Utgreiinga om Ullensaker og Gjerdrum blei ferdig på slutten av 2024, mens utgreiinga om
Nannestad var ferdig våren 2025. Vi har vurdert til saman 149 faresoner, 64 i Nannestad. Vi har
anbefalt til saman 39 sikringstiltak. I 2025 blei eit nytt stort utgreiingsprosjekt starta opp – forenkla
soneutgreiing for Lillestrøm og Nes. Prosjektet nyttar PROAKTIV-metodikken i tillegg til at det
parallelt blir utarbeidd og prøvd ut ein ny fagmetodikk for utgreiing. Grunnundersøkingane i
prosjektet starta opp hausten 2025 og held fram gjennom heile 2026. Eit tilsvarande prosjekt som i
Lillestrøm og Nes blei sett i gang i Målselv. Prosjektet er mindre, men følgjer den same metodikken.
Noregs geologiske undersøking, NGU, fortsette i 2025 prosjektet med å betre det geologiske
grunnlaget i område som ikkje har tilstrekkeleg detaljerte lausmassekart i målestokk 1:50 000 eller
større. Prosjektet er finansiert av NVE. I løpet av 2025 blei det levert resultat med tilhøyrande
dokumentasjon frå kartlegging i heile 11 kommunar. Totalt har dette resultert i at det er tatt ut 794
km2 (i gjennomsnitt ca. 85 prosent arealreduksjon) frå det geologiske grunnlaget som NVE sine
berekningar av aktsemdsområde baserer seg på. Det er også starta tilsvarande kartlegging i fem
andre kommunar som det er venta leveransar frå i 2026. I tillegg er det arbeidd med å utvikle to
ulike maskinlæringsmodellar (ML-modellar) for å kunne effektivisere arbeidet med å kartleggje
grunt til berg og berg i dagen.
I 2025 er det publisert skredfarekart for bratt terreng i 11 kommunar og starta opp arbeid med
skredfarekart i 9 nye kommunar, hovudsakleg gjennom rammeavtale med konsulentar. Nytt
aktsemdskart for jord- og flaumskred er publisert og utviklinga av nytt aktsemdskart for
steinsprang held fram i 2026. Første utgåve av ein ny rettleiar for stadsspesifikk snøskredvarsling
blei publisert mot slutten av 2025.
NVE og NGU har gjennom 2025 arbeidd vidare med å revidere metodikken for fare- og
risikoklassifisering av ustabile fjellparti. Den gjeldande metodikken er frå 2012, og det er derfor
naturleg å revidere han for å inkludere ny erfaring, kunnskap og teknologi frå dei siste åra.
Revisjonsarbeidet har vist seg å vere meir tidkrevjande enn venta, men er rekna som særs viktig og
riktig å bruke tid på, sidan metodikken står heilt sentralt i vurderinga av faregrad og behov for
overvaking. Den nye metodikken skal etter planen vere ferdig i 2026. Inntil da fokuserer vi på å
33
gjere ferdig allereie påbegynte klassifiseringar så langt det lar seg gjere, i påvente av den
oppdaterte metodikken.
I 2025 har NVE også arbeidd med å oppdatere flaumsoner. Ti av oppdateringane blei ferdige i løpet
av året.
Vi har også arbeidd med å skaffe datagrunnlag for flaumsonekartlegging med flaumberekningar og
elvebotndata. Totalt har vi utarbeidd seks flaumberekningar i 2025 og begynt på oppdateringa av
femten til. Vi har også kartlagt elvebotn i ei lang rekkje vassdrag, for å skaffe grunnlagsdata til
flaumkartlegging, kartlegging av kvikkleireskred og sikring. Vi har mottatt ferdig djupnekartlegging
av ni vassdrag i 2025. Vidare har vi sett i gang elvebotnkartlegging med grøn laser og
multistråleekkolodd i totalt åtte vassdrag i 2025. Data herifrå blir leverte i 2026.
Ein digital rettleiar, Veileder for feltobservasjoner av flomdata, blei utvikla for kommunane. Formålet
er å støtte kommunane i å samle inn flaumdata, som vasstand og vassføring, under
flaumsituasjonar. På denne måten kan kommunar og andre bidra med kalibreringsdata som
styrkjer den hydrauliske modelleringa som blir brukt til flaumsonekartlegging.
Det er utarbeidd ein ny plan for flaumkartlegging som erstattar den noverande planen (NVE
33/2020). Den nye planen skal sikre at alle flaumsonekart som er eller snart blir eldre enn 15 år (79
av 141 kart per 31. desember 2025), blir oppdaterte innan 2030. I samband med planarbeidet er det
utvikla ein PowerBI-applikasjon som gir kommunar og andre interessentar tilgang til status for dei
141 NVE-flaumsonekarta over heile landet. Applikasjonen blir etter planen lansert i januar 2026.
I tillegg er aktsemdskarta for flaum oppdaterte slik at alle vassdrag som er registrerte i «FKB-Vann»,
no viser med tilhøyrande aktsemdsareal på kartet. Vi presenterte endringane på eit webinar for
kommunar. Vidare har vi evaluert aktsemdskarta for flaum, og fleire forbetringspunkt er samla i ein
prosjektrapport som dannar grunnlaget for eit treårig utviklingsprosjekt knytt til aktsemdskart for
flaum som har planlagd oppstart i januar 2026.
Vi har i 2025 hatt mykje arbeid i samband med at innmeldingsplikta tredde i kraft frå 1. januar
2025. Plikta omfattar alle naturfarar. Det er gjort forbetringar både for dei som skal melde inn
naturfareutgreiingar, og for vår eiga interne forvaltningsløysing. Det er også brukt ressursar for å få
eksisterande grunnundersøkingar inn i NADAG, som er NGUs portal for pliktig innlevering av
geotekniske grunnundersøkingar. Tilgang til laserdata for å kunne lage detaljerte høgdemodellar er
viktig for all farekartlegging. Det er brukt ressursar på å få inn godehøgdedata (laserdata) gjennom
Geovekst-samarbeidet, og også detaljerte djupnedata frå elvar og innsjøar som grunnlag for
flaumsonekart.
3.4.2 Delmål 4.2 Bidra til at det blir tatt tilstrekkeleg omsyn til flaum- og skredfare ved
arealplanlegging
NVE har i 2025 gitt 4 819 innspel og fråsegner i arealplan- og dispensasjonssaker, i 2024 var talet 4
801. Vi fremja motsegn i 127 saker i 2025, mot 112 i 2024. Saksmengda gjer at vi ikkje alltid rekk
fristen for å fremje motsegn i alle saker, og vi må i staden gi faglege råd.
Å utarbeide verktøy og hjelpemiddel til kommunane i arealplanarbeidet er ei viktig oppgåve for
NVE. Rettleiing og oppdatert kunnskapsgrunnlag set kommunar, konsulentar og utbyggjarar betre i
stand til å ta omsyn til naturfare i planlegginga. Vi jobbar etter NVE-rettleiar nr. 2/2017 om nasjonale
og vesentlege regionale interesser på NVE sine saksområde i arealplanlegginga. Rettleiinga klargjer
når det er grunnlag for motsegn, og gjer planprosessane meir føreseielege.
Vi legg vekt på å følgje opp dei nasjonale forventningane til regional og kommunal planlegging frå
Kommunal- og distriktdepartementet om at statlege myndigheiter skal rettleie og gi tidlege innspel
34
i arealplanlegging. Vi har deltatt og halde innlegg på fleire kommunale, regionale og nasjonale
arrangement. I plansaker har vi prioritert å gi konkrete fråsegner til kommuneplanar,
områdereguleringsplanar og planar der kommunen sjølv har bede om bistand. Til arealplanar der
vi ikkje gir konkrete innspel eller fråsegner, gir vi generelle eller automatisk genererte fråsegner. Vi
gir også fråsegner i dispensasjonssaker etter plan- og bygningslova som vedkjem saksområda våre.
NVE har gjennom formidling, nye og betre aktsemdskart, rettleiing og fråsegner medverka til at
kommunane i aukande grad tar omsyn til naturfare i arealplanlegginga si.
På oppdrag frå Kommunal- og distriktsdepartementet har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK),
Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) og NVE i 2025 arbeidd med å gå gjennom
krava til sikkerheit mot naturfarar i byggteknisk forskrift. Her har NVE vore ein betydeleg fagleg
bidragsytar. Arbeidet held fram i 2026.
Vi er i gang med å revidere NVE-rettleiar nr. 2/2017 om nasjonale og vesentlege regionale interesser
innanfor saksområda våre i arealplanlegginga. Vidare har vi i 2025 arbeidd med digitale løysingar
for saksbehandling og rettleiing. Arbeidet med rettleiarar og utvikling av digitale løysingar held
fram i 2026.
3.4.3 Delmål 4.3 Redusere risikoen for flaum- og skredfare ved å bidra til fysiske
sikringstiltak og kartlegging av fare
NVE tar hand om dei statlege forvaltningsoppgåvene knytte til flaum- og skredskadeførebygging,
inkludert utføring av sikringstiltak mot flaum- og skredhendingar for eksisterande busetnad.
Førebyggjande verksemd blir prioritert etter risiko, det vil seie etter faregraden, konsekvensane for
liv og helse og skadar på busetnad, og samfunnsmessig nytte ut frå kostnadene (sjå 3.5.3).
Støtte til sikrings- og miljøtiltak blir enten gitt i form av bistand der NVE tar på seg oppgåvene med
utgreiing, planlegging og gjennomføring på vegner av ein kommune, eller som økonomisk tilskot
der kommunen sjølv står for gjennomføringa. Til støtte i arbeidet kommunane gjer med å
planleggje og gjennomføre sikringstiltak, har NVE utarbeidd ei digital sikringshandbok
(Sikringshåndboka).
NVE har hatt eit godt samarbeid med kommunane som blei råka av ekstremvêret «Hans» i august
2023. Vi har følgt dei opp ved å ta på oss å planleggje og gjennomføre tiltak, og ved at kommunane
har søkt om tilskot til krisetiltak. Slike hendingar skaper litt forseinkingar i den ordinære
porteføljen vår.
Fleire sikrings- og miljøtiltak er sluttførte i 2025, og mange tiltak er under gjennomføring. Tiltaka
går som regel over fleire år. Vi har også gitt tilskot til fleire tiltak som blei ferdige i 2025. Vi viser til
NVEs årsrapport for sikrings- og miljøtiltak i 2025 for omtale av dei sluttførte tiltaka.
Det er mykje busetnad i Noreg som ligg utsett til, og som kan bli ramma av flaum- og
skredhendingar. Dette viser både kartlegging og hendingar. I 2025 har NVE bidratt til ferdigstilling
av 13 sikrings- og miljøtiltak gjennom støtteordningane våre (bistand og tilskot). Til saman har vi
sikra rundt 462 bueiningar og fem andre bygg og såleis gitt eit godt bidrag til å redusere flaum- og
skredfaren for eksisterande busetnad. I tillegg er fleire tiltak ferdig planlagde og kjem til bygging
seinare. Det er også gjort noko vedlikehald av eksisterande sikringsanlegg, til saman blei ni slike
tiltak ferdige i 2025.
Ulike kommunar har i tillegg ferdigstilt 47 krise- og hastetiltak som dei har fått tilskot til frå NVE.
Dette er særleg tilskot som er gitt i etterkant av ekstremvêra «Hans» og «Jakob», og tiltaka dreier
35
seg i stor grad om opprydding og istandsetjing etter flaum- og skredhendingar. I tillegg har NVE gitt
bistand til kommunane til fleire krise- og hastetiltak i 2025.
Å sikre eksisterande busetnad tryggjer innbyggjarane og reduserer tap av liv, helse og materielle
verdiar. Erfaring viser at førebyggjande arbeid har god samfunnsnytte sett opp mot
samfunnskostnadene til krisestøtte og oppbygging under og etter hendingar. Vi har også lagt ned
arbeid i ulike moglegheitsstudiar og forprosjekt, og nokre av desse vil gå vidare til prosjektering og
utføring av sikrings- og miljøtiltak.
Kartlegging av fare er omtalt under delmål 4.1 i avsnitt 3.4.1 ovanfor.
3.4.4 Delmål 4.4 Redusere konsekvensane av flaum- og skredhendingar gjennom
overvaking, varsling, beredskap og rådgiving
Naturfarevarslinga
Den operative varslingstenesta for flaum- og skredfare har høg prioritet, og vi arbeider kontinuerleg
med kunnskapsheving og vidareutvikling basert på brukarbehov. Flaum- og jordskredvarslinga har
vore operativ alle dagar i 2025, og snøskredvarslinga og isvarslinga har vore operative i den
planlagde sesongen. Den daglege varslinga utfører NVE i nært samarbeid med Meteorologisk
institutt og Statens vegvesen. Varsla er tilgjengelege på varsom.no og yr.no, og via ei
abonnementsløysing på sms og e-post.
For å gjere skredvarsla meir treffsikre treng vi dokumentasjon av hendingar, slik at vi kan vurdere
om det er samanfall mellom varsla og hendingane. I 2025 har skredvarslinga systematisk henta inn
dokumentasjon av hendingar for å betre varslingstenesta. Dokumentasjonen blir også brukt i
arbeidet med farekartlegging og sikringstiltak.
Snøskredvarslinga har også i 2025 forbetra varslingssystema og stasjonsnettet saman med
Meteorologisk institutt og Statens vegvesen. Det er publisert fleire nye versjonar av Varsom-appen
og senorge.no.
For å dele kunnskap om snøskred med samfunnet har NVE halde eit webinar for kommunane om
snøskred og 43 opne skredkveldar i lag med Den Norske Turistforening, Universitetet i Tromsø –
Noregs arktiske universitet (UiT) og skimagasinet Fri Flyt i 2025. Om lag 5 000 personar totalt deltok
på skredkveldane.
Snøskredvarslinga har publisert fleire vitskapelege og populærvitskaplege artiklar i 2025, og bidrog
med fleire presentasjonar på Nordisk konferansen om snøskred og friluftsliv på Oppdal.
Ekstremvêret «Amy» hausten 2025 forårsaka flaum i Vestfold, og det gjekk eit jordskred i
Hvittingfoss i Kongsberg som var rundt 50 meter breitt. To husstandar blei evakuerte. Hendinga var
godt varsla; varslingstenesta fungerte tilfredsstillande med godt samarbeid både internt og
eksternt. Hendinga blir dokumentert på naturhendelser.varsom.no. I vekene etter ekstremvêret
«Amy» blei det sendt ut oransje og gule farevarsel fleire gonger for flaum og jordskred i Møre og
Romsdal, Innlandet, Vestland og delar av Austlandet.
NVE informerer om flaum- og skredfare i ulike kanalar, for eksempel på varsom.no og yr.no og
gjennom pressemeldingar. På varsom.no blei det publisert 21 nyheitssaker om flaum- og
jordskredfare og to nyheitssaker om lite vatn i 2025. Større flaum- og jordskredhendingar blir også
dokumenterte på naturhendelser.varsom.no. Totalt blei det dokumentert to større flaum- og
skredhendingar i 2025.
For å hjelpe kommunane slik at dei veit kva dei må gjere når dei får eit naturfarevarsel frå NVE, har
vi laga Kommuneguide for flom og skred. Forebygging, varsling og respons. Guiden gir kommunane
36
oversikt over NVEs naturfarevarsel for flaum og skred, fortel korleis dei skal tolke varsla, og gir råd
om kva kommunane bør gjere i forkant, undervegs og etter ei naturfarehending.
Talet på brukarar av den gratis abonnementsløysinga for naturfarevarsel har auka med om lag
fem prosent det siste året, til om lag 21 000 unike brukarar per 1. januar 2026.
I løpet av året sende NVE ut 70 flaumvarsel (1 raudt, 9 oransje og 60 gule) og 51 jordskredvarsel (8
oransje og 43 gule). Dette er litt under gjennomsnittet for perioden 2013–2025. Det blei i tillegg
publisert 35 styrtregnvarsel (1 oransje og 34 gule) av Meteorologisk institutt (MET). Varsla om
styrtregn er samordna varsel på varsom.no som blir publiserte av Meteorologisk institutt i samråd
med NVE. Det blei i 2025 (vinteren 2024–2025) sendt ut 4 408 snøskredvarsel, av desse var ingen på
svart nivå, 103 på raudt nivå, 872 på oransje nivå og 2 224 på gult nivå.
Flaumvarsel i 2025 Jordskredvarsel i 2025
Antal varsel
Antal varsel
Figur 2: I 2025 blei det sendt ut 70 flaumvarsel (1 raudt, 9 oransje og 60 gule), og det blei sendt ut
51 jordskredvarsel (8 oransje og 43 gule).
Snøskredvarsel 2018–2025
Figur 1: I 2025 (vinteren 2024 –2025) blei det sendt ut 4 408 snøskredvarsel (103 raude, 872 oransje
og 2 224 gule).
Fjellskredovervaking
Fjellskred er blant dei mest alvorlege naturkatastrofane som kan skje i Noreg. Store fjellskred er
sjeldne, men konsekvensane kan vere store og ramme fleire tusen menneske, særleg dersom eit
skred fører til flodbølgjer.
37
Overvaking er eit effektivt risikoreduserande tiltak. Måledata blir kontinuerleg overførte til NVEs
overvakingssenter på Stranda i Møre og Romsdal eller i Kåfjord i Troms. Formålet er å kunne varsle
beredskapsmyndigheitene i god tid, slik at befolkninga kan bli evakuert før det går eit fjellskred.
Det er no kontinuerleg overvaking på ti ustabile fjellparti med høg risiko. Dette er tre objekt i Troms
(Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni), tre objekt i Møre og Romsdal (Hegguraksla, Åknes og
Mannen), tre i Vestland (Joasetbergi, Tussafoten og Stiksmoen) og eitt i Innlandet (Skutshorn). Det
er i tillegg periodisk overvaking på 24 ustabile fjellparti, lokaliserte i Finnmark (eitt objekt), Troms
(fire objekt), Møre og Romsdal (sju objekt) og Vestland (elleve objekt). Av dei periodisk overvaka
objekta er tolv objekt ferdig klassifiserte med moderat risiko. Dei resterande er objekt der periodisk
overvaking er etablert som ein del av det pågåande kartleggings- og klassifiseringsarbeidet, og der
det endelege risikonivået enno ikkje er avklart. Samla overvaker NVE no 34 ustabile fjellparti. Det
har vore normal drift på overvakinga av alle desse objekta i 2025.
NVE har saman med Direktoratet for romverksemd og Noregs geologiske undersøkingar (NGU)
etablert eit senter for lasting, handtering og analyse av radardata frå satellittmålingar som er
implementerte i fjellskredovervakinga til NVE. Satellitten i EU-programmet Copernicus (Sentinel)
som tidlegare har vore ute av drift, har blitt erstatta av ein ny satellitt i 2025, og avtalen som NVE
inngjekk med ein annan satellittleverandør for å halde ved lag overvakinga, er no avslutta.
Planlegginga av prosjektet med drenering av høgrisikoobjektet Åknes i Stranda kommune heldt
fram i 2025. Dette er ei oppfølging av eit oppmodingsvedtak frå Stortinget frå 2022.
Beredskap ved flaum- og skredhendingar
Beredskapen ved store flaum- og skredhendingar har vore god i 2025. Varslingstenestene til NVE gir
eit godt grunnlag for å vurdere situasjonen på førehand. I tillegg har vi ei vaktordning for mottak av
meldingar om ekstremvêr og om hendingar eller bekymringar frå samfunnet elles. Ved større
flaum- og skredhendingar kan NVE støtte politi og kommunar med fagleg rådgiving.
Arbeid knytt til beredskapshendingar kan forseinke arbeid med andre førebyggjande tiltak. Det har
vore fleire hendingar i 2025 der NVE har hatt beredskap og hjelpt til med rådgiving, blant anna
under ekstremvêret «Amy» på hausten.
I 2025 var det 211 beredskapssituasjonar og situasjonar med auka aktsemd og personell i standby i
NVE. Det blei også meldt inn 146 bekymringar og naturfarehendingar til oss i 2025. Vi registrerte og
svarte på alle.
NVE deltar fast i fylkesberedskapsråda som er leidde av statsforvaltarane. Fylkesberedskapsråda er
viktige regionale samordningsorgan for eit felles risiko- og sårbarheitsbilde og for samordning av
arbeidet i krisesituasjonar som flaum og skred.
3.4.5 Delmål 4.5 Fremje godt samarbeid mellom aktørane på flaum- og skredområdet
På svært mange av arbeidsfelta til NVE er vi avhengige av eit godt samarbeid med andre aktørar for
å løyse oppgåvene. Nedanfor nemner vi eit lite utval av områda der samarbeid er heilt sentralt.
NVE deltar i fleire samarbeidsorganisasjonar og -komitear for å fremje fagkunnskap, for å utforme
retningslinjer og praksis på fagfelta og for å utarbeide felles standardar. For eksempel deltar NVE i
Nordisk hydrologisk forening, Norsk hydrologiråd, Interprävent, International Commission on
Large Dams (ICOLD), World Meteorological Organization (WMO), European Avalanche Warning
Services (EAWS) og International Association of Cryospheric Sciences (IACS).
1
Dersom ei stor hending rammar fleire regionar, tel vi ho som éi hending per region.
38
Naturfareforum
Naturfareforum er eit samarbeid mellom offentlege organ for å betre sikkerheita mot naturfare i
samfunnet. Partane i Naturfareforum er NVE, Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap,
Statens vegvesen, Direktoratet for byggkvalitet, Jernbanedirektoratet, Kartverket, KS
(kommunesektorens organisasjon), Landbruksdirektoratet, Meteorologisk institutt,
Miljødirektoratet, Noregs geologiske undersøkingar og statsforvaltarane ved ein
fylkesberedskapssjef.
I Naturfareforum utvekslar partane informasjon og erfaringar på naturfareområdet og set i verk
prosjekt eller arbeidsgrupper på område der det er sektorovergripande utfordringar og
kunnskapsbehov. Forumet bidrar til auka kunnskap om status på naturfareområdet og følgjer opp
relevant politikk og føringar. Manglar i handteringa av naturfare i samfunnet blir identifiserte, og
det blir foreslått tiltak for å betre dette. Naturfareforum er også nasjonal plattform for det globale
rammeverket for katastrofeførebygging (Sendai-rammeverket), som Noreg har forplikta seg til å
følgje opp.
I 2025 har Naturfareforum jobba med ei rekkje aktivitetar og prosjekt i tråd med strategi- og
handlingsplanen for 2022–2025. Det har også vore køyrt ein strategiprosess for Naturfareforum i
2025 som har gitt eit oppdatert mandat og nytt arbeidsprogram for 2026–2029.
Norsk klimaservicesenter (KSS)
KSS er eit samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, Norwegian Research Centre (NORCE),
Bjerknessenteret og Kartverket. Miljødirektoratet sit også i styret til KSS. Senteret skal skaffe
kunnskap som grunnlag for eit meir klimarobust samfunn og tilpassing til klimaet. Dette inneber at
KSS skal levere kunnskap om klima og hydrologi, inkludert flaum og tørke, både frå fortida og for
framtida. I 2025 har NVE gjort ferdig analysar og tekst innanfor hydrologi og skred til den publiserte
rapporten Klima i Norge. Dei fylkesvise klimaprofilane har også blitt oppdaterte. NVE skal i 2026
bidra i arbeidet med kommunevise klimaprofilar, inkludert oppdaterte klimapåslag for flaum.
Naturfarevarslinga
Overvakings- og varslingstenesta har samarbeidd med fleire statlege etatar, og snøskredvarslinga
har bidratt på fleire samlingar og øvingar med Forsvaret og aktørar innanfor redning. Meteorologisk
institutt, Statens vegvesen, kommunar og NVE held fram med eit tettare samarbeid om risiko- eller
konsekvensbasert varsling av farleg vêr, flaum og skred.
Over halvparten av alle skredulykker i Noreg skjer i Troms, og NVE har derfor gått saman med
reiselivsnæringa i Troms, politiet og CARE UiT om ein felles innsats for å få ned talet på
skredulykker i regionen. Dette samarbeidet heldt fram i 2025.
NVE har leidd to arbeidsgrupper i den europiske foreininga for snøskredvarsling, EAWS. Desse to
gruppene har laga eit nytt system for fastsetjing av faregrad og for registrering av ulykker. NVE har
også eit samarbeid med nasjonale flaumvarslingstenester i Norden som årleg møtest for å utveksle
erfaringar.
Nasjonal fjellskredkonferanse 2025
Konferansen blir halden annakvart år og blei i oktober 2025 arrangert av Statsforvaltaren i
Innlandet. NVE deltok i programkomiteen. Konferansen er ein viktig møteplass der kommunar,
politi, statsforvaltarar, vegmyndigheiter, NGU, NVE og fleire kan dele erfaringar.
39
3.4.6 Delmål 4.6 Støtte kommunane med å førebyggje skadar frå overvatn gjennom
kunnskap om avrenning i tettbygde strøk og rettleiing til kommunal
arealplanlegging
NVE har sidan 2019 hatt i oppgåve å hjelpe kommunar med å førebyggje skadar frå overvatn
gjennom å bidra med kunnskap om avrenning i tettbygde område (urbanhydrologi) og med bistand
til kommunal arealplanlegging når det gjeld overvatn. Overvatn påfører fellesskapet betydelege
forsikringsutbetalingar, og skadetrenden er aukande. Urbane overfløymingar kan inntreffe med
stor kraft og har potensial til å ta liv. Overvatn kan utløyse flaum, skred og erosjon og kan vere ei
kjelde til forureining av vassmiljøet.
NVE prioriterer kompetanse- og kapasitetsbygging i kommunane. Målet er å lage rettleiingar og
verktøy som set kommunane i stand til å hjelpe seg sjølve. I 2025 har vi brukartesta rettleiinga vår
for å gi meir målretta rettleiing til kommunar og rådgivarar. Vi samarbeider tett med andre aktørar i
for eksempel Naturfareforum for å gi ei samla statleg rettleiing om overvatn. I 2025 har vi også
deltatt på fleire seminar og kurs for å gjere kommunane meir merksame på rettleiinga og verktøya
NVE tilbyr.
NVE prioriterer å skaffe kunnskap som bidrar til å forstå korleis vi kan førebyggje skadar frå
overvatn. Etter fleire år med målingar på grøne tak har vi i 2025 starta opp eit FoU-prosjekt for å
kvantifisere kva slags flaumdempande effekt taka har, basert på målingane, og om taka vil vere
effektive naturbaserte tiltak under styrtregn. Vi deltar også i eit fleirårig forskingsprosjekt for å
skaffe kunnskap om kva regnhendingar og fuktforhold i bakken i forkant av regnhendinga som gir
dei største overfløymingane.
3.5 ANDRE OPPDRAG I TILDELINGSBREVET FOR 2025
Tildelingsbrevet for 2025 beskriv ulike krav og føringar. Nedanfor omtaler vi dei sentrale oppdraga
nærmare.
3.5.1 Langsiktig utvikling, forbetring og effektiv ressursbruk
NVE jobbar systematisk med prosessar og tiltak som skal bidra til effektivisering og
gevinstrealisering i verksemda. Nedanfor er nokre eksempel på slike tiltak og kva slags gevinstar
dei har bidratt med, mellom anna når det gjeld auka kvalitet i oppgåveløysinga. Sjå også kapittel 4
Styring og kontroll der vi gir ei samla vurdering av NVE sitt arbeid med effektivisering i verksemda.
Sektoravgift og ny berekning
NVE krev inn sektoravgift frå verksemder vi fører tilsyn med, for å dekkje kostnader til miljøtilsyn
med vassdragstiltak, miljøtilsyn med energianlegg, tilsyn med drift, vedlikehald og modernisering
av elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, damsikkerheit og kraftforsyningsberedskap.
Sektoravgifta er heimla i damsikkerheitsforskrifta, kraftberedskapsforskrifta, energilova og den nye
forskrifta om sektoravgift for dekning av kostnader til NVEs tilsyns- og kontrollarbeid som tok til å
gjelde 1. januar 2024.
NVE har utvikla ein portal for sektoravgift (PFS) for å berekne avgifta for kvar enkelt verksemd vi
fører tilsyn med. Portalen bereknar avgifta for kvar ordning basert på informasjon som
verksemdene sjølve er pålagde å rapportere i forskjellige databasar, som blant anna Fosweb, eRapp
og SIV. Til slutt blir det laga ein felles faktura per verksemd, noko som effektiviserer arbeidet for
både NVE og verksemdene.
40
PFS har vore i bruk i to år og fungerer bra. Vi ser at det er effektiviseringspotensial i å forbetre
kvaliteten på og automatisere oppdateringa av datagrunnlaget som ligg til grunn for berekningane.
Dette ser vi i samanheng med anna digitalisering av prosessar i NVE.
3.5.2 Strategi og styring av digitaliseringsarbeidet
NVE har dei siste åra fått auka tildelinga til arbeid med å digitalisere prosessane rundt
kraftsystemutgreiing og konsesjon. Direktoratet har etablert digital støtte til nettutvikling,
konsesjons- og tilsynsprosessar. Gjennom digitaliseringsprogrammet har vi jobba med forenklingar
gjennom forbetra søknads- og saksbehandlingsløysingar, anleggsregister og kartløysingar. Dette
har auka datakvaliteten og effektiviteten både for dei eksterne søkarane og saksbehandlarar i NVE,
og har bidratt til auke i talet på avgjerder.
Digitaliseringsarbeidet har også gitt gevinstar i form av betre tilgang til styringsinformasjon,
kontinuerleg tilgang til nettutviklingsplanar og enklare dialog med tiltakshavarar i tidleg fase.
Reduksjon i manuelle registreringar har frigjort tid til faglege vurderingar, prioritering av
komplekse saker og vidareutvikling av regelverk, metode og samhandling.
Digitaliseringsprogrammet har så langt produsert desse resultata:
Digital kraftsystemutgreiing (PlanNett)
Digital kraftsystemutgreiing har gjort det mogleg å fase ut kraftsystemutgreiingane som
nettselskapa tidlegare leverte på PDF-format annakvart år. I staden kan vi no tilby ei nettbasert
løysing som gir enklare rapportering frå nettselskapa, og som kan visualisere utgreiingar og tiltak i
ei felles løysing med eit kartgrensesnitt. Løysinga inneheld også effektprognosar for såkalla vanlege
kundar (det vil seie < 1 MW). Vi arbeider kontinuerleg med å forbetre desse prognosane. Vi har i
tillegg starta eit samarbeid med Elbits, som samlar inn tilknytingsdata frå dei regionale
nettselskapa, for å få på plass effektprognosar for større kundar (> 1 MW). Oversikta gjer det lettare
for nettselskapa å få oversikt over samla planar og behov, og basert på dette kan dei utarbeide
gode og godt grunngitte konsesjonssøknader til NVE. Løysinga har i 2025 også fått på plass skjema
for KVU-ar. Gode KVU-ar og utgreiingar er ein viktig nøkkel til redusert saksbehandlingstid for
konsesjonar.
NettKart
I NettKart lastar nettselskapa sjølve rett geografisk informasjon om anlegga sine inn i eit
kartgrensesnitt i GIS-databasen Nettanlegg (utbygd anlegg). NVE mottar data for transmisjon- og
regionalnettet. Det har gitt mykje betre datakvalitet når det er nettselskapa sitt ansvar å sørgje for
oppdaterte data. NVE mottar også KSI-data frå nettselskapa, men desse er ikkje offentleg synlege.
Kartlag som viser vilkår og anlegg for vasskrafts- og vassdragstiltak
Det er utvikla kartlag som gir oversikt over alle vassdragsinngrep som er behandla i NVE, med
konsesjonsvilkåra som gjeld for inngrepa.
Søknadsløysing og «Min side» for dei som søkjer konsesjon på nettområdet
Vi lanserte i 2024 ei løysing for å ta imot meldingar og søknader på nettområdet digitalt, for å få
betre kvalitet på meldingane og søknadene. Dette ser vi no resultatet av. I 2025 har vi utvida
løysinga med skjema for områdeplanar. Vi har også arbeidd med å utvide løysinga til fleire domene
enn nett.
41
Ny saksbehandlingsløysing
Ny saksbehandlingsløysing består av fleire applikasjonar som skal støtte arbeidet med meir effektiv
konsesjonssaksbehandling. Arbeidet skal bidra til at NVE blir ei meir datadriven verksemd som i
større grad kan utnytte moglegheitene som ligg i digitalisering. Konsesjonsbehandlinga i NVE er
regulert i ei rekkje ulike regelverk, og vi har mykje historisk informasjon og mange eksisterande
system som skal fungere saman med den nye løysinga eller migrerast. Vi arbeider med å
standardisere omgrep og få oversikt over informasjon som blir nytta i dei ulike arbeidsprosessane.
Når konsesjonen er gitt, men før anlegget kan byggjast, skal det utarbeidast detaljplanar og
tekniske planar for energi- og vassdragsanlegg. Desse planane må godkjennast før byggjestart. I
arbeidet med ny saksbehandlingsløysing ser vi både på konsesjonssøknader og på detaljplanar og
tekniske planar.
Applikasjonsmålbilde
I 2025 har vi arbeidd med eit framtidig målbilde for applikasjonsarkitekturen til NVE på
konsesjonsområdet, og vi har gjort nokre viktige teknologival. Målbildet samanstiller ulike
løysingsområde for langsiktig satsing i tråd med måla til programmet. Arkitekturmålbildet viser på
ein oversiktleg måte korleis fleire komplekse løysingar på konsesjonsområdet dannar ein heilskap.
Målbildet byggjer bru mellom funksjonelle område og tekniske løysingar.
Vi har også starta utviklinga av ei løysing som skal gi både NVE og tiltakshavarar/konsesjonærar
betre og meir strukturert, kartfesta informasjon om anlegg og løyve i søknader og konsesjonar, og
vi har begynt arbeidet med å sjå på korleis overgangen frå dagens situasjon til nye løysingar skal
skje.
Styringsinformasjon
NVE har arbeidd med å lage ei løysing for styringsinformasjon for konsesjonsbehandlinga. Formålet
med dette arbeidet har vore meir effektiv ressursutnytting, reduksjon i tidsbruk til analyse og
rapportering, auka brukartilfredsheit og høg tillit.
Styringsinformasjonsrapportar blir nytta internt i stor grad for å følgje opp saksporteføljen. Dei blir
dessutan nytta jamleg i møte med Energidepartementet, og for å svare ut informasjon frå eksterne
(for eksempel media). NVE har i 2024 og 2025 lagt ut informasjon frå all saksbehandling av
konsesjonssaker. Frå 2025 har NVE også rapportert frå arbeidet med detaljplansaker i kvartalsvise
rapportar.
I tillegg har NVE rapportert om ny kraft, som tidlegare. Nye rapportar om styringsinformasjon har
vore av stor nytte i NVE internt i oppfølginga av arbeidet, og har gitt auka tilgang til data, auka
kvalitet i oppfølginga og raskare og mindre manuelt arbeid. Samtidig jobbar vi med å vidareutvikle
løysinga for å få tilgang til fleire data, og for å auke datakvaliteten.
Vidare har NVE utarbeidd ei digital innsynsløysing for konsesjonskraft og avgifter, som viser
kraftgrunnlaget og konsesjonsavgifta for kommunar og kraftverkseigarar. Løysinga har redusert
manuell handtering og førespurnadar. Saksbehandlarar, kommunar og kraftverkseigarar har nå
direkte tilgang til data og fakturagrunnlag, noko som gir raskare prosesser og betydeleg tidssparing
for alle parter.
42
Nye kraftmarknadsmodellar
Programmet for nye kraftmarknadsmodellar har styrkt NVE si evne til å forstå og analysere
kraftmarknaden gjennom meir moderne, robuste og tilgjengelege analyseverktøy. Arbeidet har
bidratt til betre samanheng mellom data, metodar og analysar, og gitt eit betre grunnlag for å
vurdere utviklinga i kraftsystemet på kort, mellomlang og lang sikt.
Gjennom vidareutvikling av NVEs samla modellverktøy er analysane blitt meir effektive,
konsistente og etterprøvbare. Automatisering og betre samspel mellom modellar har auka
kapasiteten i analysearbeidet og gjort det mogleg for fleire å ta del i avanserte analysar. Dette har
styrkt NVEs evne til å svare raskt og presist på komplekse spørsmål knytte til kraftmarknaden.
Samtidig er det etablert eit felles teknisk rammeverk og opne datasett som byggjer på offentleg
informasjon. Dette legg til rette for openheit, kvalitetssikring og gjenbruk, og bidrar til større tillit til
analysane både internt og eksternt. Nye og oppdaterte modellar for energibruk og etterspurnad gir
eit betre kunnskapsgrunnlag for vurderingar av framtidig kraftbehov.
Arbeidet har også styrkt den tekniske infrastrukturen, klargjort ansvaret for dataforvaltning og
vidareutvikla det faglege samarbeidet med nasjonale og internasjonale miljø. Samla sett har dette
lagt eit solid grunnlag for vidare utvikling av analysekapasiteten og gitt auka kunnskap om
kraftmarknaden i framtida.
3.5.3 Bistand til kommunane etter samfunnsøkonomiske kriterium
NVE skal prioritere sikringstiltak i område med eksisterande busetnad. Nytte-/kostnadsanalysar blir
utførte ved hjelp av det interne verktøyet til NVE. Når vi vurderer sikringstiltak, reknar verktøyet ut
skadekostnader som oppstår ved naturfarehendingar, med gitte gjentaksintervall.
Skadekostnadene blir unngått idet vi sikrar mot naturfare, og er derfor ein nytteverknad. Som
oftast sikrar vi berre opptil eit gitt gjentaksintervall, noko som betyr at det vil komme til
skadekostnader om hendinga er større enn det gitte gjentaksintervallet. Dette er restskadane etter
at busetnaden er sikra. Vidare blir kostnadene ved å etablere, drifte og vedlikehalde sikringstiltak
rekna ut. Denne kostnaden fell på kommunane når arbeidet med etablering er ferdig.
Differansen mellom kostnadene ved å etablere sikringstiltak og nytten ved å sikre busetnaden mot
naturhendinga utgjer netto nytte ved sikring – den samfunnsøkonomiske lønnsemda ved sikringa.
Om tiltakskostnadene er høgare enn nytten, er tiltaket samfunnsøkonomisk ulønnsamt. Motsett er
tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsamt om nytten ved å sikre er høgare enn tiltakskostnadene.
Det er utfordrande å kostnadsrekne alle nytteverdiar ved å sikre eit område. Desse vurderingane er
ikkje inkluderte i analysane:
• Verdien av eit levande sentrumsområde som kan utviklast: Ved etablering av sikringstiltak
opphevar ein faresoner innanfor gitte gjentaksintervall. Kommunen kan oppheve
bandlegging av areal.
• Driftsstans for næringsverksemd: Under og etter hendingar er erfaringane at industri får
driftsstans, som også kan vere langvarig, med primære og sekundære verknader.
• Ikkje-prissette konsekvensar: Sikringa kan omfatte for eksempel verna område (UNESCO-
verdsarv, kulturminne, miljøverdiar og anna).
43
Analysane fangar heller ikkje opp viljen i befolkninga til å betale for å unngå usikkerheit og ubehag
knytt til å leve i eit flaum- eller skredutsett område.
3.5.4 Innføring av statlege rekneskapsstandardar (SRS)
NVE har innført dei nye statlege rekneskapsstandardane (SRS) frå 1. januar 2025. Opningsbalansen
blei godkjend av NVE og departementet i løpet av 2025. Verksemda har oppdatert og implementert
prosedyrar for aktivering av anleggsmidlar og dessutan prosedyrar for fakturaer som gjeld for fleire
månader (periodisering). NVE oppdaterer andre prosedyrar kontinuerleg, i takt med at vi får
erfaring med rekneskapsføring og rapportering etter SRS. Vi rapporterer på SRS-rekneskapen i
denne årsrapporten for første gong.
3.5.5 Rapportering på FNs berekraftsmål
Berekraftsmål 6: Reint vatn og gode sanitærforhold
NVE bidrar til å sikre ei berekraftig vassforvaltning. Omsynet til ei heilskapleg og integrert
vassforvaltning blir sikra gjennom dei norske vassforvaltningsplanane som følgjer av EUs
vassdirektiv.
NVE bidrar til å verne og restaurere vassrelaterte økosystem ved å ta omsyn til miljø og vern som
del av behandlinga av søknader om konsesjonar og i arealplansaker i og langs vassdrag og ved
arbeid knytt til tilskots- og bistandsordninga for sikrings- og miljøtiltak. Vi gir årleg tilskot til, og
gjennomfører sjølv, restaurering av vassdrag.
NVE som nasjonal faginstitusjon i hydrologi har ansvaret for å vedlikehalde og drifte det
hydrologiske målestasjonsnettet og dei nasjonale hydrologiske databasane. Vi utfører målingar
som dekkjer store delar av dei ulike elementa i vasskretsløpet, frå vassføring i elvar via grunnvatn til
snø og brear. Alle data er opne og fritt tilgjengelege. Det legg grunnlaget for ein berekraftig bruk av
desse ressursane.
Vi rapporterer årleg til Statistisk sentralbyrå (SSB) om vassbalanse for alle vassregionane i Noreg,
og bereknar kor mykje vatn som renn inn i og ut av Noreg.
Berekraftsmål 7: Rein energi til alle
NVE legg til rette for meir produksjon av fornybar energi gjennom å behandle konsesjonssøknader
knytte til vasskraft, havvind, solkraft og vindkraft på land.
Berekraftsmål 13: Stoppe klimaendringane
Nasjonalt bidrar NVE til å styrkje evna til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farar og
naturkatastrofar gjennom arbeidet vi gjer med kunnskapsbygging, kartlegging, sikring,
arealplanbehandling og overvaking og varsling av naturfare. Eit av hovudmåla til NVE er å setje
samfunnet i betre stand til å handtere flaum og skred. For å nå dette målet arbeider vi kontinuerleg
med rettleiing og formidling og er i dialog med brukarane våre og aktuelle samfunnsaktørar.
Norsk klimaservicesenter (KSS), der NVE har hovudansvaret for arbeidet med hydrologi og
naturfarar, har utarbeidd klimaframskrivingar for Noreg og Svalbard fram mot 2100 og fylkesvise
klimaprofilar for alle fylka i landet og for Longyearbyen. Denne kunnskapen dannar grunnlaget for
å styrkje evna til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farar og naturkatastrofar i Noreg inkludert
Svalbard. I 2025 blei rapporten Klima i Norge publisert. Rapporten beskriv dei nye
klimaframskrivingane og dei hydrologiske framskrivingane for Noreg basert på den sjette rapporten
frå FNs klimapanel (IPCC, The Intergovernmental Panel on Climate Change).
44
NVE bidrar elles til å skaffe ny kunnskap om klimasystemet og effektar av klimaendringar på
hydrologi, kryosfære (snø, bre og is) og naturfare gjennom nasjonale og internasjonale FoU-
prosjekt.
Konsekvensane av klimaendringane har svært mykje å seie for ansvarsområda til NVE. Grunnlaget
for klimatilpassingsarbeidet er framskriving om klima og hydrologi frå KSS og resultat frå FoU-
arbeidet vårt. Generelt er klimatilpassing godt integrert i arbeidet vårt med å redusere skadar frå
flaum, skred og overvatn og for å sikre kraftforsyninga i Noreg.
2025 var det internasjonale året for brebevaring for å auke merksemda om dei minkande breane i
verda. NVE-forskarar har publisert fleire vitskaplege artiklar om brear som forsvinn, vore synlege i
media, laga nyheitssaker og deltatt på fleire arrangement rundt om i landet.
Effekten klimaendringar har på flaum, blir vist i flaumsonekarta til NVE. Klimaendringane er
integrerte i arbeidet vi gjer med forskrifter, retningslinjer og rettleiingar, når det er relevant. Dei
siste åra har NVE retta meir merksemd mot vatn i byar og tettstader for å hjelpe kommunane med å
førebyggje skade frå overvatn. NVE har god oversikt over kor sårbar kraftinfrastrukturen er overfor
klimaendringane, og analyserer kva klimaendringane har å seie for energiforbruk og produksjon av
fornybar kraft.
Vi har eigne nettsider om arbeidet vårt med klima.
3.5.6 Forsking og utvikling av forvaltningskompetanse
NVE har forvaltningsansvar og oppgåver innanfor mange område og fagfelt. Vurderingane, råda og
avgjerdene våre har direkte og indirekte betydning for både innbyggjarar, kommunar, aktørar i
energisektoren og myndigheiter. Det er derfor viktig at arbeidet vårt til kvar tid er fagleg grunngitt
og basert på oppdatert kunnskap. NVE gjennomfører derfor eit breitt spekter av forskings- og
utviklingsarbeid (FoU-arbeid) som kan bidra til auka kunnskap og kompetanse innanfor
forvaltningsområda våre. Mykje av FoU-arbeidet har også bidratt til meir effektive arbeidsmetodar.
FoU-arbeidet skjer både gjennom eiga forskingsverksemd i NVE og i samarbeid med andre
institusjonar. NVE kan også bestille forskingsarbeid frå andre aktørar. Vi samarbeider med
utdannings- og forskingsinstitusjonar både nasjonalt og internasjonalt, og med ulike statlege og
private aktørar på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. For tida er tre av medarbeidarane våre
tilknytte Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, to som professor 2 og éin som
førsteamanuensis 2. Ein medarbeidar var tilknytt Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo
som førsteamanuensis 2 i 2025.
I 2025 gjennomførte vi FoU-arbeid i samband med 41 ulike interne FoU-prosjekt, og det blei utført
om lag 20 årsverk i tilknyting til desse. I tillegg til ordinære driftsmidlar fekk NVE ei løyving på 10,5
mill. kroner til dekning av andre kostnader i prosjekta. Vi viser til nettsidene våre om forsking og
utvikling for meir informasjon. NVE er dessutan involvert i ei rekkje FoU-prosjekt med ekstern
finansiering frå Noregs forskingsråd, EU og andre.
Meir kunnskap om naturfare gir betre førebygging
Flaum- og skredhendingane dei siste åra viser at det er eit stort behov for meir kunnskap om
naturfare. Dette er ein føresetnad for at NVE skal kunne gi gode råd og rettleiingar til eksterne
brukarar innanfor område som kartlegging, arealplanarbeid, sikringstiltak, overvaking og
45
beredskap. Meir kunnskap og betre metodar er også nødvendig for at vi skal kunne vidareutvikle og
heve kvaliteten på varslingstenestene våre.
Automatisering av metodar for kartlegging av kvikkleireskred
Prosjektet «Proaktiv førebygging av kvikkleireskred» har vidareutvikla og automatisert delar av
metodikken for utgreiing av kvikkleireskredfare som tidlegare har blitt utført manuelt. Blant anna
har vi tatt i bruk maskinlæring til å vurdere terrengendringar som kan vere teikn på erosjon.
Resultatet er betre kvalitet på utgreiingane og betre prioritering av tiltak. I tillegg kan tida som går
med til å greie ut kvikkleireskredfare, bli vesentleg redusert. Det gir ein stor kostnadsreduksjon for
kartleggingsarbeidet i NVE.
Utvikling av konsekvensbaserte naturfarevarsel
Konsekvensbasert varsling av naturfare er eit viktig utviklingsområde for NVE som også er tilrådd i
Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn og i Meld. St. 27
(2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred. Vi ønskjer å kunne gi meir detaljerte
naturfarevarsel enn vi kan i dag –med tanke på både kvar og når hendingar vil inntreffe, og med
tanke på kva konsekvensar hendingane vil gi. I prosjektet «FlomRisk» har NVE i 2025 ferdigstilt
modellkjeda for konsekvensbasert varsling for Drammen og Voss. Dette handlar om korleis vi
overfører informasjon om storleiken på flaum til informasjon om overfløymde areal og vidare til
informasjon om kva konsekvensar overfløymingane fører med seg. Vi har også arbeidd med
visualisering og formidling av konsekvensen av flaum ved å lage ein prototype for
avgjerdsstøtteverktøy for Voss, Bergen og Beiarn som hjelper kommunane med å ta betre lokale
avgjerder i ein flaumsituasjon. I tillegg har vi laga eit «naturfareskrivebord» for kommunar med
nødvendig informasjon om planlegging, handtering, evaluering og dokumentasjon etter ei
hending.
I prosjektet «SnøRisk» har vi i 2025 arbeidd med modellering av stabiliteten i snødekket, ein
metode for fastsetjing av faregrad og metodar for kommunikasjon av snøskredfare.
Omstilling av energisystemet – fleksibilitet og kostnadsreduksjon
Behovet for vidareutvikling, omstilling og effektivisering av energisystemet har vekt aukande
interesse i samfunnet dei siste åra. Med rett tiltak, omstilling og regulering kan vi redusere
samfunnsøkonomiske kostnader og energikostnader for hushald og næringsliv. Det vil også bidra
til å styrkje kraftbalansen og redusere klimautsleppa. NVE speler ei viktig rolle innanfor dette
området, både direkte og indirekte på fleire nivå.
I 2025 har vi følgt fleire forskings- og utviklingsprosjekt som handlar om fleksibilitet og integrasjon
av ny kraftproduksjon i energisystemet. Blant anna har vi starta opp eit prosjekt om deltaking i
forskingssenteret FME RenewHydro, som er leidd av NTNU. Senteret skal forske på korleis
vasskrafta kan bidra til meir fleksibilitet i eit energisystem med stadig meir sol og vind, og kvifor
vasskraft i Noreg er viktig for å nå nasjonale klimamål. Fleire av prosjekta senteret jobbar med, viser
også til korleis ein kan avgrense miljøkonsekvensane frå vasskraft, noko som er svært relevant for
forvaltningsarbeidet i NVE. Forskingssenteret skal arbeide fram til 2032.
Sikkerheit og beredskap i ei tid med auka elektrifisering og digitalisering
Auka elektrifisering og digitalisering i samfunnet stiller større krav til eit sikkert og tilgjengeleg
kraftsystem. Derfor blei det i 2023 starta eit fleirårig FoU-prosjekt i samarbeid mellom NVE, Statnett
og Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) innanfor forsyningssikkerheit og beredskap i kraftforsyninga.
Dette arbeidet har halde fram i 2025. Det blir blant anna forska på korleis digitalisering påverkar
forsyningssikkerheita, på tiltak for å auke den digitale beredskapen og redusere sårbarheita, og på
status for reperasjonsberedskap og reservemateriell.
46
3.5.7 Internasjonal oppdragsverksemd
Gjennom bistandsverksemda bidrar NVE til å oppfylle måla til regjeringa om at Noreg skal vere ein
sentral pådrivar for meir fornybar energi og arbeide i retning av ei meir berekraftig verd.
Dei faglege ressursane i NVE blir brukte til kompetanse- og institusjonsbygging i land som
Utanriksdepartementet har valt ut. NVE er også partnar og rådgivar i program i utvalde land som får
EØS-midlar.
NVE har i 2025 bidratt med forvaltningskompetanse, energifagleg rådgiving, rammeverksutvikling
og systemforbetringar innanfor energi- og miljøsektorane i Nepal, Uganda, Mosambik, Malawi,
Polen, Slovakia, Romania, Bulgaria og Kroatia. Arbeidet er i hovudsak retta mot offentleg verksemd
og inneber blant anna energifagleg rådgiving, arbeid med prosessforbetringar og utvikling av
digitale løysingar i landa. Den internasjonale verksemda til NVE er med på å leggje til rette for
næringsutvikling i mottakarlanda, blant anna ved å utvikle føreseielege og transparente
rammevilkår.
Etter avtale med ambassaden i Mosambik har NVE sidan 2018 bidratt med strategisk rådgiving og til
utvikling av forskrifter og rammevilkår for offentlege myndigheiter i tråd med målet om å bidra til
eit meir attraktivt miljø for investeringar i fornybar energi i Mosambik. I tillegg har vi kartlagt og
utvikla planar for eit program for betre vassdragsforvaltning som kan starte opp i løpet av 2026.
I Uganda har NVE arbeidd for betre styring og utnytting av kraftressursane, meir sikring av dammar
og vassvegar, og kartlegging av miljøforhold knytte til kraftproduksjon og -forsyning. NVE har også
innleidd eit samarbeid med vassressursforvaltninga i landet for å forbetre hydrologiske data som er
viktige for vasskraftproduksjon og anna utnytting av vatnet.
NVE starta eit nytt utviklingsprogram i Nepal hausten 2025. I samarbeid med sektormyndigheitene
for energi- og vassdragsforvaltning har NVE utvikla planar for eit langvarig institusjonssamarbeid
som inneheld forbetringsaktivitetar innanfor blant anna hydrologi, skred- og flaumvarsling,
marknadsregulering, konsesjonsprosessar og miljøforvaltning. Programmet skal etter planen gå
fram til 2030.
Porteføljen av oppdrag og program utanfor Europa har i 2025 ført til meir digitale løysingar og
tilgjengelege data i forvaltninga i landa vi samarbeider med. I tillegg har prosessane i samband
med utvikling av nye lover og reguleringar blant anna i Uganda og Mosambik gitt eit godt
utgangspunkt for å implementere meir føreseielege rammer for verksemder som vil investere i
fornybar kraft.
EØS / Norway Grants-programma for samarbeidsperioden 2018–2024 handla om klimatilpassing,
fornybar energi, energieffektivitet og kunnskap om teknologi, og mottakarlanda var Polen,
Slovakia, Bulgaria, Kroatia og Romania. I 2025 har NVE gjennomført konseptutvikling og
planlegging for ein ny EØS-periode med dei same partnarlanda innanfor grøn og klimatilpassa
utvikling. Perioden skal etter planen vare til 2031.
NVE brukte 14 000 timar internt i samband med bistandsverksemda og EØS-programma i 2025. Det
inneber om lag eit halvt årsverk meir enn året før.
47
3.5.8 Fellesføringar
3.5.8.1 Systematisk og heilskapleg arbeid for å redusere klimagassutslepp, naturfotavtrykk
og energibruk
I tråd med fellesføringa i tildelingsbrevet har NVE arbeidd systematisk og heilskapleg for å redusere
klimagassutslepp, naturfotavtrykk og energiforbruk i eiga verksemd, innanfor ramma av
kjerneoppgåvene og med vekt på kostnadseffektivitet. NVE har også vurdert korleis klimaendringar
kan påverke verksemda.
Arbeidet i 2025 har omfatta konkrete tiltak retta mot redusert reiseverksemd og auka bruk av
digitale møteplassar, elektriske tenestebilar, meir effektiv energibruk i lokala våre og klimavennlege
anskaffingar. Vidare har NVE gjennomført systematiske vurderingar av eigen energibruk og
identifisert energieffektive tiltak der dette er vurdert som lønsamt. Vi har også vurdert tiltak for
auka energifleksibilitet i bygningsmassen der det er relevant.
Færre reiser
Som ein del av strategien for å redusere utsleppa våre har vi sett i verk tiltak for å reise mindre både
innanlands og internasjonalt. Tiltaka har blant anna inkludert meir bruk av digitale møte og
samarbeidsteknologi, noko som har redusert behovet for fysiske møte og dermed utsleppa frå
reiseaktivitet. I tillegg har vi lagt til rette for at tilsette kan jobbe meir fleksibelt, og også dette har
ført til færre reiser. Dersom det likevel er nødvendig å reise, har vi lagt til rette for å gjere klimakloke
val av transportform og reiserute.
Meir berekraftige innkjøp
Vi har lagt større vekt på berekraftige innkjøp, med mål om å minimere karbonavtrykket vårt. Dette
inneber at vi i større grad har prioritert leverandørar og produkt som har dokumentert lågare
klimafotavtrykk, og at vi har blitt meir bevisste på sirkulære løysingar og gjenbruk av materiale.
Gjennom dette arbeidet har vi redusert både ressursbruken og klimagassutsleppa knytte til
innkjøpa våre. I innkjøpsavtalen vår for kontormøblar har vi blant anna fått ros for å velje produkt
med EPD-ar (miljøvaredeklarasjonar).
Overgang til fossilfrie bilar
Eit anna viktig tiltak har vore å gå over til fossilfrie bilar. Vi har gradvis erstatta dei fossildrivne
bilane våre med el- og hybridbilar, noko som har resultert i ein betydeleg reduksjon i
transportutsleppa våre. Dette er i tråd med den langsiktige planen vår om å bli mest mogleg
fossilfrie i løpet av dei kommande åra.
Gjennom kontinuerleg forbetring og samarbeid vil vi halde fram med å bidra til den globale
innsatsen for å motarbeide klimaendringar og redusere klimagassutslepp, naturfotavtrykk og
energibruk.
48
Energieffektive løysingar
NVE jobbar systematisk med å ta i bruk lønnsame og energieffektive løysingar. Dette omfattar blant
anna å senke temperaturen inne og bruke lys som slår seg automatisk av.
Energieffektivisering skal vere ein naturleg del av internkontrollen og HMS-arbeidet vårt.
Reduksjon av klimagassutslepp frå sikringsprosjekt
Sikringsprosjekt legg vekt på miljø, berekraft og klimarekneskap. Det er i større grad integrert i
anbodsprosessar gjennom tydelege krav og vurderingar.
Å erstatte tradisjonell betong med lågkarbonbetong er ein effektiv og godt dokumentert måte å
redusere klimagassutslepp på. Vi vurderer bruk av lågkarbonbetong og set krav om det der det er
praktisk mogleg.
Ei av dei største utsleppskjeldene i sikringsprosjekt er transport av massar, ofte over lange
avstandar. Det er vi bevisst på i all planlegging og prosjektering. Vi legg stor vekt på gjenbruk av
massar, noko som gir god gevinst.
Vi vurderer også bruk av el-lastebilar og el-maskiner på anlegg, dersom det er praktisk mogleg.
NVE har i 2025 jobba med rammeverk og sertifiseringssystem for å vurdere miljømessige, sosiale og
økonomiske berekraftsmål for større prosjekt. I første omgang har vi tatt i bruk BREEAM i to prosjekt
som er under planlegging/prosjektering. Vi har også begynt arbeidet med å finne løysingar tilpassa
mindre prosjekt.
Innverknaden klimaendringane har på verksemda
Klimaendringar påverkar verksemda til NVE, og direktoratet har innretta seg etter dette for å levere
på samfunnsoppdraget. NVE er part i Norsk klimaservicesenter, som legg til rette og formidlar
klima- og hydrologiske data. Dataa er viktige for samfunnet og arbeidet i NVE, og dannar blant anna
grunnlaget for klimapåslag for flaum og NVEs årlege rapportar om tilstanden i kraftsystemet.
Klimaendringane endrar vêrforholda i Noreg. Dette påverkar NVEs myndigheitsoppgåver kopla til
blant anna kartlegging, arealplanlegging, sikring og vassdragsanlegg direkte. Mange stader kjem
flaum og skredhendingar til å oppstå hyppigare. Dette kjem til å krevje at vi handterer hendingar
gjennom for eksempel varsling, beredskapsarbeid og behandling av søknader om avvik i
manøvrering i regulerte vassdrag. Vi har integrert klimaførebyggjande arbeid i oppgåvene våre,
men det er behov for meir kunnskap for å få til endå meir integrering.
Vi legg vekt på risiko som følgje av klimaendringar når vi utfører arbeidet vårt med å sjå til at
sikkerheita og beredskapen i kraftforsyninga er god. NVE gjennomfører også regelmessige
statuskartleggingar av klimatilpassing i KBO-einingane og bevisstgjering rundt klima.
To viktige oppgåver i 2025 har vore å støtte Direktoratet for byggkvalitet i arbeidet med å utvikle
TEK og i denne samanhengen vurdere korleis ein skal ta omsyn til klimaendringane i forskrifta og
arbeidet med nasjonal klimasårbarheitsanalyse.
3.5.8.2 Tilsetje fleire personar med funksjonsnedsetjing
NVE har både ambisjonar og ønske om å tilsetje fleire med nedsett funksjonsevne og/eller fråvær
frå arbeid. Korleis vi jobbar med dette, omtaler vi under punktet om rekruttering i
likestillingsutgreiinga.
49
Det er ei utfordring at ikkje alle søkjarane som har ei funksjonsnedsetjing og/eller fråvær frå arbeid,
oppgir dette i søkjeprosessen.
I 2025 hadde vi ti søkjarar som oppgav i søkjeprosessen at dei hadde ei funksjonsnedsetjing, og
som blei vurderte som kvalifiserte for stillinga dei søkte på. Av desse ti har vi tilsett tre.
Vi hadde ni søkjarar som oppgav i søkjeprosessen at dei hadde hol i CV-en, og som blei vurderte
som kvalifiserte for stillinga dei søkte på. Ingen desse blei tilsett.
NVE har arbeidd systematisk med å rekruttere kandidatar med funksjonsnedsetjing og/eller fråvær
frå arbeid gjennom året. Volumet av nytilsette med denne statusen var likt som i 2024, noko som
indikerer kontinuitet i innsatsen for inkluderande rekruttering.
3.5.8.3 Redusere konsulentbruken
Totalbeløp for kjøp av konsulenttenester
Konsulenttjenester
Kap. Post Rekneskap Rekneskap Endring
2024 2025
1820 01 Driftsutgifter 48 814 416 45 778 844 -3 035 572
1820 21 Spesielle driftsutgifter 72 519 228 88 376 787 15 857 559
1820 22 Flaum- og skredførebygging 170 026 278 172 030 762 2 004 484
1820 23 Oppdrags- og samarbeidsverksemd 9 657 073 11 820 133 2 163 060
1820 25 Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar 28 342 635 31 970 743 3 628 108
1820 26 Driftsutgifter (RME) 8 331 004 13 943 292 5 612 288
1820 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald 6 279 400 5 179 799 -1 099 601
1820 76 Stønad til hushald med nærvarmeanlegg 0 32 900 32 900
1825 21 Energieffektivisering - spesielle driftsutgifter 5 002 570 4 042 848 -959 722
0007 30 Skred- og bustadtiltak (Svalbardbudsjettet) 2 368 112 1 205 599 -1 162 513
1420 21 Miljødepartementet - spesielle driftsutgifter 100 000 0 -100 000
1800 21 Energidepartementet - spesielle driftsutgifter 0 366 206 366 206
Sum 351 440 716 374 747 912 23 307 196
NVE kjøper ikkje tenester frå kommunikasjonsbransjen.
Som ein del av den normale verksemda vår nyttar vi bistand frå konsulentar for å løyse
utviklingsoppgåver innanfor ulike fagområde. Vi bruker konsulentar der oppgåvene er midlertidige,
der mengda oppgåver midlertidig overstig kapasiteten vår, eller der vi ikkje har kompetanse og
ikkje finn det tenleg å byggje opp slik kompetanse sjølv.
Naturfare og digitalisering er dei to fagområda der vi kjøper mest tenester frå konsulentar for å få
gjennomført samfunnsoppdraget vårt. Grunnen til at vi kjøper desse tenestene, er mangel på
kompetanse og kapasitet internt.
På naturfareområdet gjennomfører vi store og komplekse oppgåver innanfor kartlegging og flaum-
og skredsikring. Her er vi avhengige av å samarbeide med bransjen for å få tilført både kompetanse
og kapasitet. Konsulentbruken innanfor flaum- og skredførebygging heng saman med hyppigare
hendingar og gjennomføring av større og meir komplekse sikringsprosjekt.
NVE har dei siste åra hatt ei generell auka satsing på digitaliserings- og effektiviseringsarbeid. Vi har
fått øyremerkte midlar til digitalisering av konsesjonsprosessar og digital kraftsystemutgreiing
(KSU) og dessutan til utvikling av nye kraftmarknadsmodellar innanfor samfunnsoppdraget vårt. I
alt dette arbeidet har det vore nødvendig å kjøpe inn tenester frå konsulentar både for å få
50
spisskompetanse og for å styrkje kapasiteten vår, slik at vi kan gjennomføre endringar raskt og med
god kvalitet.
I 2025 blei satsinga på digitalisering av plan- og konsesjonsprosessar utvida til å også omfatte
tilsynsprosessar. Dette har bidratt til ein betydeleg auke i konsulentbruk på post 21.
På post 01 har derimot konsulentbruken innanfor den generelle IKT-porteføljen gått ned frå i fjor.
Årsaka til denne reduksjonen er at NVE har halde fram arbeidet med å tilsetje fleire eigne ressursar
til digitaliseringsarbeidet.
4 DEL IV STYRING OG KONTROLL I
VERKSEMDA
4.1 OVERORDNA VURDERING AV STYRING OG KONTROLL
I VERKSEMDA
Styringa i NVE tar utgangspunkt i det årlege tildelingsbrevet frå Energidepartementet med
supplerande tildelingsbrev og oppdragsbrev gjennom året. Gjennom strategiar, planar og årlege
vurderingar av risiko og kor vesentlege forholda er, prioriterer vi område og aktivitetar for å sikre at
vi når måla og oppfyller krava innanfor ressursane og rammene for verksemda. Plan- og
budsjettprosessen følgjer ein styringskalender som er tilpassa etatsstyringsprosessane frå
departementet. Med utgangspunkt i NVEs verksemdsstrategi for perioden 2022–2026 er det vedtatt
nokre strategiske prioriteringar som operasjonaliserer strategien i dei årlege planane våre. I 2026
skal NVE utarbeide ein ny verksemdsstrategi for neste strategiperiode frå 2027.
Vi vurderer at vi har hatt god styring og kontroll og god måloppnåing i 2025. Rutinane for styring og
rapportering internt og eksternt har blitt følgde gjennom året, og det er ikkje oppdaga avvik frå
desse. Vi har heller ikkje overskride budsjettrammer.
Digitalisering
Vi gjennomfører omfattande digitaliseringstiltak på ulike fagområde i NVE. Vi har arbeidd med
tilpassingar til nye prinsipp for styring og ansvarsfordeling i gjennomføringa av tiltaka. Prinsippa
omfattar blant anna prioritering, årsplanar, budsjettansvar og arkitektur. I 2025 har NVE jobba
vidare med digital utvikling av produkt og tenester, blant anna i tverrfaglege produktteam
organiserte i ulike produktområde. Vi har oppretta eit pilotprosjekt med varsling som
produktområde, der vi driv med digital tenesteutvikling på varslingsområdet.
Effektivisering og gevinstrealisering
NVE jobbar systematisk med prosessar og tiltak som skal bidra til effektivisering og
gevinstrealisering i verksemda. Tiltaka omfattar alt frå forbetra arbeidsprosessar og organisering til
auka digital støtte og tettare samhandling med eksterne aktørar. Arbeidet med effektivisering har
gitt tydelege gevinstar både i form av auka gjennomføringsevne, betre kvalitet i oppgåveløysinga
og frigjering av ressursar gjennom mindre manuelt arbeid og betre flyt i sakene .
51
Innanfor flaum- og skredførebygging arbeider NVE kontinuerleg med bruk av digitalisering,
maskinlæring, automatisering av analysar og tekniske løysingar for å effektivisere
arbeidsprosessar. Eksempel er tilrettelegging av nye kartprodukt, innmeldingsløysing for
naturfareutredningar, både for ekstern og intern bruk, og tekniske løysningar for å kunne overvake
fleire ustabile fjellparti framover. Vi bruker også i aukande grad KI til meir effektiv rapportering og
svar på hendingar.
Innanfor energi og konsesjonsbehandling har vi også prosessar som legg til rette for kontinuerleg
forbetring. Innføring av kort konseptfase og tydeleg mandat før oppdrag og utgreiingar har gitt
betre avgrensing og riktigare innretning av arbeidet tidleg. Dette har bidratt til meir effektiv bruk av
ressursane. Faste møtearenaer innan analyse- og konsesjonsområdet har auka graden av
standardisering, gjenbruk og læring. Arenaene bidrar også til raskare avklaring av hindringar og
betre flyt i sakene. Etablering av nye roller, som fagleiarar, har motvirka sårbarheit knytt til færre
tilgjengelege seniorressursar. Det gjer raskare opplæring, enklare faglege avklaringar og mindre
avhengigheit av nøkkelpersonar, noko som styrker kapasitet og kvalitet over tid.
Sjå også avsnitt 3.5.1 og 3.5.2 med omtale av fleire tiltak, blant anna innan digitalisering, og kva
slags gevinstar dei har bidratt med.
Internrevisjon
Vi etablerte ein avtale med eit eksternt revisorfirma i desember 2024, og i 2025 har vi etablert ein
instruks som gir rammer for internrevisjonen. I 2025 har vi også gjennomført ein internrevisjon
knytt til IKT-sikkerheit og i tillegg utarbeidd ein årsrapport for arbeidet. IKT-sikkerheit er eit sentralt
område i den overordna risikovurderinga i NVE. Hovudinntrykket til internrevisjonen er at leiinga
har god forståing for ansvaret dei har for risikostyring og internkontroll, men at kvaliteten på
styringa og kontrollen bør styrkjast. Det er ikkje identifisert vesentlege eller alvorlege avvik, men
den gjennomførte revisjonen tilrår forbetringar knytte til tilgangskontroll, rettsstyring og sikring av
sensitiv informasjon.
Internrevisjonen er eit viktig verktøy for leiaren av verksemda for å sikre intern kontroll, og skal
fremje og verne verdiane i NVE gjennom å gi risikobaserte og objektive stadfestingar, råd og innsikt.
Internrevisjonen har heile verksemda som arbeidsfelt. Den årlege revisjonsplanen blir fastsett med
bakgrunn i risikovurdering av verksemda. Eventuelle funn gir punkt til forbetring og læring for
organisasjonen, og blir også rapporterte til Riksrevisjonen.
Sikringstiltak
NVE arbeider kontinuerleg med kvalitet og dokumentasjon av arbeidet knytt til planlegging og
utføring av sikrings- og miljøtiltak. I 2025 har det vore lagt særleg vekt på å setje NVE i stand til å
gjennomføre større sikringstiltak, også etter statens prosjektmodell. I denne samanhengen har vi
arbeidd for å få til samarbeid med andre statlege aktørar som har gode innarbeidde prosedyrar. På
bakgrunn av dette har vi begynt å innføre endringar i kvalitetssystemet vårt. For å få betre oversikt
over avtalar, endringar og økonomi i sikrings- og miljøtiltak implementerer vi eit særskilt
prosjektstyringsverktøy, som vi tar fullt ut i bruk i 2026. Systemet gjer informasjonen meir
tilgjengeleg, gir betre innsikt, gjer rapporteringa enklare og bidrar til betre styring og kontroll i
prosjekta og for leiinga.
52
Nye leigekontraktar
NVE har inngått ein ny leigekontrakt for Oslo-kontoret etter fullmakt frå Energidepartementet og
innanfor budsjettrammene som er gitt. Kontoret skal framleis vere i Middelthunsgate 29 (M29), og
den nye leigekontrakten gjeld for ti år, med opsjon på forlenging i fem + fem år. I 2025 har
utleigaren begynt arbeidet med å byggje om lokala i tråd med den nye leigeavtalen. Vi flytter inn i
dei nye lokala stegvis etter kvart som dei er klare, fram til alle er ferdige etter sommaren 2026.
Vi har i 2025 også inngått ein ny leigekontrakt for lokala våre i Tønsberg. Lokala skal vere klare til
innflytting etter sommaren 2026. I samband med at dei nye lokala blir tatt i bruk, innfører vi eit nytt
arbeidsplasskonsept. Også her gjeld avtalen for ti år, med opsjon på fem + fem år.
Vi har brukt Statsbygg som samarbeidspartnar og støtte i kontraktsprosessane.
NVE tar i bruk eit aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept i dei nye leigeavtalane. Konseptet blir innført
både ved Oslo-kontoret og ved regionkontora når dei nye lokala er ferdig tilpassa. Konseptet skal gi
meir effektive lokale når det gjeld både arbeidsform og areal.
4.2 OVERORDNA RISIKO OG KOR VESENTLEGE
FORHOLDA ER
NVE vurderer årleg den overordna risikoen for forhold som kan påverke evna til å nå måla våre, og
kor vesentlege forholda er. Forholda blir vurderte både etter kva konsekvensar dei kan ha, og etter
kor sannsynleg det er at dei skal inntreffe. Vi omtaler også dei viktigaste tiltaka vi vurderer som
nødvendig å setje i gang eller føre vidare for å redusere risikoen til eit akseptabelt nivå. Slike tiltak
blir konkretiserte og høgt prioriterte i planar og budsjettprosessar for neste år.
Risikovurderinga for 2026 sende vi til Energidepartementet 15. oktober 2025.
Dei mest vesentlege endringane i risikobildet for 2026 samanlikna med 2025 finn vi på områda som
gjeld sikkerheit og beredskap i energisystemet, og innanfor IKT og sikkerheit. Endringane i
trusselbildet har ført til at vi har styrkt prioriteringa av det interne sikkerheits- og
beredskapsarbeidet vårt. Behovet for å styrkje sikkerheita og beredskapen gjeld alle ledd i
kraftforsyninga, og også for aktivitetane våre som gjeld førebygging og handtering av naturfarer.
Det er viktig at NVE klarer å ta omsyn til den auka vektlegginga av sikkerheit og beredskap i heile
verksemda.
På flaum- og skredområdet legg risikovurderingane for 2026 i større grad vekt på risiko som blir
påverka av verkemiddel og rammer som NVE rår over, og fleire av risikoane på flaum- og
skredområdet er no vurderte lågare, det vil seie at dei er reduserte frå kritisk til høg. NVE har dei
siste åra fått styrkt ressursane på flaum- og skredområdet, slik at vi kan forsere arbeidet med
førebyggjande tiltak mot flaum og skred noko. Men gitt behova knytte til oppfølging av hendingar
og førebyggjande oppgåver er det behov for ei ytterlegare styrking. For samfunnet samla vil
risikobildet famne vidare og innebere høgare risiko enn dei risikoane vi no omtaler, med bakgrunn i
eksterne forhold som NVE ikkje rår over.
Risikoen for at det går eit stort fjellskred som NVE ikkje har overvaka eller varsla, er framleis på eit
høgt nivå i 2026. Fjellpartia med høgast risiko blir kontinuerleg overvaka, men det vil alltid vere ein
risiko for at det går eit stort fjellskred som NVE ikkje varslar i tide, i område som enno ikkje er
kartlagde, eller der det ikkje er vedtatt å overvake.
53
Risikoen for NVEs flaum- og skredvarsling er framleis kritisk, på same nivå som i fjor. Det kjem av
svært alvorlege konsekvensar i form av at liv kan gå tapt. Moglegheita for at utydelege eller
mangelfulle varslar frå NVE fører til dødsfall, er likevel lita.
4.3 FØREBYGGJANDE SIKKERHEITSARBEID –
SIKKERHEITSSTYRING
Endringar i den sikkerheitspolitiske situasjonen, eit uoversiktleg trusselbilde og eit meir sårbart
samfunn har medverka til å styrkje innsatsen på det interne førebyggjande sikkerheitsarbeidet i
verksemda i 2025.
Vi har tatt i bruk eit nytt styringssystem for sikkerheit som omfattar styrande, utøvande og
kontrollerande dokument. Dei styrande dokumenta består av ein felles sikkerheitspolicy og
grunndokument for sikkerheitsdomena sikkerheitsstyring, nasjonal sikkerheit,
informasjonssikkerheit og beredskap og krisehandtering. Den felles sikkerheitspolicyen set fast
overordna mål for sikkerheitsarbeidet, og grunndokumenta set fast krav og framgangsmåtar som
grunnlag for meir heilskapleg styring, leiing, utøving og kontroll av sikkerheitsarbeidet. Arbeidet
med utøvande og kontrollerande dokument blir vidareført neste år. Styringssystemet for sikkerheit
skal bidra til at vi på sikt oppnår eit forsvarleg sikkerheitsnivå for dei skjermingsverdige verdiane
våre, i samsvar med eksterne krav og interne forventningar.
Styringssystemet for sikkerheit har ei heilskapleg tilnærming på tvers av sikkerheitsdomena og
fagområda som inngår i sikkerheitsstyringa. Vi har samordna sikkerheitsstyringa betre med
verksemdsstyringa, blant anna gjennom innspel til den overordna risiko- og vesentlegvurderinga,
strategiske prioriteringar og innspel til prioriterte tiltak og utviklingsoppgåver i verksemdsplanen.
Vidare har vi etablert ein styringskalender for sikkerheitsarbeidet der dei mest sentrale aktivitetane
gjennom året er innarbeidde, blant anna oppfølging av sikkerheitsarbeidet og den årlege
gjennomgangen til leiinga.
For å vareta at sikkerheitsarbeidet fungerer på tvers av avdelingar og involverer alle nivåa i
verksemda, er det sett i gang eit arbeid for vurdere den framtidige organiseringa av sikkerheits- og
beredskapsarbeidet.
I løpet av året har vi også fokusert på sikkerheitskultur og opplæring, og vi gjennomfører
grunnopplæring i førebyggjande sikkerheitsarbeid for alle nye medarbeidarar. Vidare gir vi
medarbeidarane regelmessig informasjon om digitale sikkerheitshendingar for å auke forståinga og
viktigheita av sikkerheitstiltak. Vi har også øvd på å handtere digitale angrep mot våre
informasjonssystem. NVE deltok dessutan med fleire informasjons- og opplæringstiltak i den årlege
nasjonale sikkerheitsmånaden.
Det er gjennomført modnadsevalueringar for etterleving av NSMs grunnprinsipp for sikkerheit og
internrevisjonar for utvalde fagområde i 2025. Året blei avslutta med at leiinga hadde sin årlege
gjennomgang av sikkerheitsarbeidet. Her blei status, oppnådde mål, avvik og forbetringspunkt
evaluerte. Prioriterte tiltak frå gjennomgangen er tatt inn som utviklingsoppgåver i
verksemdsplanen for 2026 og omfattar blant anna:
• å halde fram med implementering av styringssystemet for sikkerheit
• å følgje opp at sikkerheitsnivået på lokasjonane våre blir etablert og halde
• å gjennomføre internrevisjon av utvalde fagområde og følgje opp avvik og forbetringspunkt
• å oppnå overordna målsetjingar for sikkerheitsarbeidet
54
4.4 BRUK AV RESSURSAR OG UTVIKLING I TALET PÅ
ÅRSVERK
Utvikling i talet på tilsette og årsverk i NVE:
Tilsette og årsverk 2023 2024 2025
Talet på tilsette i alt 664 734 803
Talet på utførte årsverk 607 665 719
Talet på tilsette er henta frå statistikken til SSB. Tala er eit gjennomsnitt av alle månadene i året.
Talet på utførte årsverk er årsverkstal som er justerte for ulike former for meirarbeid eller fråvær.
Talet på tilsette er henta frå statistikken til SSB. Tala er eit gjennomsnitt av alle månadene i året.
Talet på utførte årsverk er årsverkstal som er justerte for ulike former for meirarbeid eller fråvær.
Årsverk fordelte på hovudmåla i 2025
NVE har i 2025 utført 649 årsverk fordelt på dei fire hovudmåla. I tillegg har RME utført 69 årsverk,
slik at det totale talet på årsverk er 719.
Fordeling av årsverk på dei fire hovudmåla til NVE er omtrentleg, og hovudmåla overlappar til dels.
I «ikkje målsett» inngår fellesfunksjonar og drift- og stabsfunksjonar.
Hovudmål Tal på årsverk
Ikkje målsett. 125
NVE skal sikre ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga. 128
NVE skal fremje ein samfunnsøkonomisk effektiv produksjon, overføring, omsetning og bruk av energi. 140
NVE skal fremje ei sikker kraftforsyning. 47
NVE skal setje samfunnet betre i stand til å handtere risiko for flaum og skred. 210
RME skal fremje ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og eit velfungerande kraftsystem. 69
Sum 719
4.5 BEMANNING OG PERSONALFORVALTNING
4.5.1 Bemannings-, kapasitets- og kompetansesituasjonen i verksemda
NVE er ein organisasjon med høg tverrfagleg kompetanse. Om lag 77 prosent av dei tilsette har
utdanning på masternivå eller høgare grad, om lag 9 prosent har doktorgrad. I NVE har hovudvekta
av dei tilsette teknisk eller naturfagleg bakgrunn. Vi har også mange med bakgrunn innanfor juss,
økonomi og samfunnsfag.
Nedanfor er ei oversikt over fast og midlertidig tilsette per 31. desember 2025. Tilsette i permisjon
med og utan lønn er inkluderte i tala. Leiarar er inkluderte i tala for fast tilsette.
55
Fast tilsette
2021 2022 2023 2024 2025
Totalt 585 601 647 732 757
Kvinner 45 % 45 % 48 % 48 % 48 %
Menn 55 % 55 % 52 % 52 % 52 %
Midlertidig tilsette
2021 2022 2023 2024 2025
Totalt 17 21 13 14 22
Kvinner 53 % 52 % 62 % 57 % 55 %
Menn 47 % 48 % 38 % 43 % 45 %
Leiarar
2021 2022 2023 2024 2025
Totalt 44 49 49 48 48
Kvinner 45 % 47 % 43 % 44 % 44 %
Menn 55 % 53 % 57 % 56 % 56 %
Oversikt over gjennomstrøyming
Vi har hatt lågare gjennomstrøyming i 2025 enn på mange år.
År 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025
Gjennomstrøymings- 7,10 % 6,89 % 7,04 % 9,15 % 8,75 % 6,22 % 5,21 %
prosent
Tala er frå 31. desember det enkelte året og gjeld fast tilsette.
Sjukefråvær
Totalt sjukefråvær
År Totalt Kvinner Menn
2025 4,1 % 5,1 % 3,2 %
2024 3,7 % 4,0 % 3,5 %
2023 3,9 % 4,0 % 3,8 %
56
2022 4,2 % 4,6 % 3,9 %
2021 3,8 % 4,3 % 3,4 %
2020 3,2 % 4,0 % 2,6 %
2019 3,8 % 5,1 % 2,9 %
2018 2,9 % 3,5 % 2,5 %
2017 3,7 % 4,1 % 3,4 %
2016 4,1 % 4,8 % 3,6 %
Tal per 31. desember 2025
Tabellen viser at NVE har eit lågt sjukefråvær. Vi vil halde fram med å følgje opp tilsette ved
sjukefråvær. Å førebyggje og følgje opp fråvær er tiltak i handlingsplanen for IA-arbeid i NVE.
Organisasjon og bemanning
NVE har hatt ei moderat rekrutteringstakt i 2025 og har tilsett 47 faste og 19 midlertidige nye
medarbeidarar. Det har vore særleg utfordrande å få tak i kompetanse innanfor skredsikring og
digital sikkerheit, som er kritiske fagområde for verksemda vår. For enkelte stillingar har det det
siste året vore meir krevjande enn tidlegare å rekruttere erfarne kandidatar med relevant
kompetanse, spesielt for stillingar innanfor IKT, som løysingsarkitekt og innanfor drift. Vi vil framleis
ha behov for spesialisert kompetanse på energi- og naturfareområda framover.
Desentralisert arbeid
NVE har kontor i Oslo og på sju andre lokasjonar rundt i landet. Hovudregelen er at
medarbeidarane våre skal ha kontorstad på ein av lokasjonane til NVE. Vi ønskjer å vere fleksible og
legg ofte til rette for at medarbeidarar kan byte til ein av dei andre lokasjonane etter eige ønske,
uavhengig av kvar dei sjølve høyrer til i organisasjonen.
Vi har eit fåtal tilsette som har kontorstad utanfor lokasjonane til NVE. Dei som har det, har da
kontorstaden sin i lokala til ei verksemd vi har eit fagleg samarbeid med.
4.5.2 Vesentlege forhold når det gjeld personale, arbeidsmiljø, ytre miljø med meir
Systematisk utvikling av organisasjonskulturen og leiinga
NVE arbeider systematisk med å utvikle organisasjonskulturen og leiinga i verksemda, og vi har
fokusert på tillitsbasert leiing over tid. Vi nyttar dei faste møtearenaene våre både til å byggje tillit
og til å auke kunnskapen og bevisstheita om temaet. I 2025 har vi gjennomført følgjande:
Vi har lagt ekstra vekt på å vidareutvikle leiarar utan personalansvar i leiarrolla. NVE har
mange fag-, team- og prosjektleiarar. 51 deltakarar har gjennomført eit utviklingsprogram
gjennom tre samlingar der tema som leiing, leiarrolla, tillitsbasert leiing, coachande
leiarstil, team og teamleiing, korleis setje og følgje opp mål og dessutan motivasjon har stått
sentralt.
Vi har bygd tillit mellom fagforeiningane og leiarane i NVE gjennom eit godt løpande
samarbeid, med fleire månadlege møte om ulike tema. Vidare har vi bygd eit tillitsfullt
57
samarbeid gjennom dei årlege strategisamlingane og samarbeidskonferansane våre. Her
har vi tatt opp sentrale tema som skal styrkje den vidare utviklinga av organisasjonen, som
endringsleiing og det å stå stødig i endringsprosessar, særleg i samband med at vi innfører
eit nytt arbeidsplasskonsept.
Alle avdelingar, seksjonar og leiargruppar har gjennom året fått tilbod om og gjennomført
fleire workshopar rundt tema som sjølvleiing, kommunikasjon og åtferd. Dette er eit tiltak
for å betre det psykososiale arbeidsmiljøet i ein digital arbeidskvardag.
4.6 BRUK AV LÆRLINGAR OG STUDENTAR
Lærlingar
NVE har dei siste åra hatt lærlingar innanfor anleggsmaskinførarfaget, kontorfaget og
dataelektronikarfaget. Per 31. desember 2025 har vi to lærlingar i dataelektronikarfaget.
Studentar
NVE har i ei årrekkje vore representert ved jobbmesser og ulike aktivitetar ved universitet og
høgskular. Blant anna bidrar medarbeidarane våre som forelesarar, og vi har studentar og
skuleungdom på besøk. Vi er bevisste på at vi må vere synlege og interessante for å kunne
rekruttere nødvendig kompetanse, både på kort og på lang sikt.
NVE får førespurnader frå studentar om oppgåveskriving, og det bidrar vi til så langt det lar seg
gjere. Elles har NVE lang tradisjon for å ta inn studentar på sommarjobb og sommarprosjekt; om
lag 20–30 studentar får praksis på denne måten kvart år.
4.7 Likestillingsutgreiinga
Vi jobbar for likestilling og mot diskriminering. Vi har som mål å ha eit arbeidsmiljø som sikrar at vi
rekrutterer og held på dei beste tilsette uavhengig av kjønn, alder, graviditet, permisjon ved fødsel
eller adopsjon, omsorgsoppgåver, etnisitet, livssyn, funksjonsnedsetjing, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og kombinasjonar av desse grunnlaga.
Vi har fleire mekanismar for å avdekkje og følgje opp eventuelle avvik, for eksempel årlege
utviklingssamtalar, regelmessige medarbeidarundersøkingar, sjukefråværsoppfølging, nært
samarbeid med fagforeiningane og vernetenesta, opplæring av leiarar, og rutinar for å avdekkje og
handtere mobbing og trakassering.
Vi har ei klar haldning mot trakassering og diskriminering. Vi har ei eiga retningslinje for handtering
av mobbing, trakassering og andre konfliktar på arbeidsplassen.
Eit personalpolitisk mål er å tilby alle medarbeidarar praktisk og teoretisk opplæring i ergonomi
slik at vi kan førebyggje sjukefråvær og bidra til god arbeidshelse.
Arbeidet med likestilling og mangfald er forankra i det interne regelverket til NVE – i dei
personalpolitiske retningslinjene våre, i etiske retningslinjer, i lønnspolitikken, i instruksen for IKT-
sikkerheit og dessutan i Likestillingsplan for NVE.
58
Vedlegg 1 til årsrapporten inneheld detaljert statistikk på rapporteringskrava i
likestillingsutgreiinga.
Slik arbeider vi for å sikre likestilling og ikkje-diskriminering i praksis
Rekruttering:
Vi kunngjer i fleire ulike medium, har ei mangfaldserklæring i utlysingsteksten og sikrar
likeverdig behandling i intervjua. Vi legg vekt på å vere bevisste på å inkludere menneske
med redusert funksjonsnivå.
Vi stiller ikkje krav til fysikk med mindre det er heilt nødvendig ut frå arbeidsoppgåvene i
stillinga.
Underlagsdokument for rekruttering i NVE (stillingsanalyse og innstilling) er tilpassa for å
vektleggje inkludering. Rekrutterande leiarar blir rettleidde og tett følgde opp av HR-eininga
i NVE.
Dersom det er kvalifiserte søkjarar som har kryssa av for nedsett funksjonsevne, kallar vi
alltid minst éin av desse inn til intervju. Det same gjer vi om det er kvalifiserte søkjarar som
har kryssa av for innvandrarbakgrunn, og om det er kvalifiserte søkjarar som har «hol» i CV-
en.
I handlingsplanen for IA-arbeid i NVE er eit av måla å bidra til at menneske med utfordringar
i arbeidslivet får sjansen til reell arbeidspraksis, med tanke på at dei skal ut i eller tilbake i
ordinært arbeid.
I 2025 har NVE hatt sju personar i arbeidspraksis eller arbeidstrening. Leiarar og
medarbeidarar er positive til å ta imot kandidatar, og vi kan derfor leggje til rette for fleire
enn tidlegare. Dette krev eit godt samarbeid mellom partane for å lykkast. NVE har god
dialog med Nav og andre tiltaksarrangørar om praksisplassar. Målet er å bidra til relevant
praksis slik at dei kan nå opp i konkurransen på arbeidsmarknaden. Nokre av desse
personane har kvalifisert seg slik at dei har blitt tilsette i utlyste stillingar i NVE.
Inkludering og tilrettelegging:
Ifølgje NVEs strategi for 2022–2026 skal vi vere kjenneteikna av sterke fagmiljø og eit godt
arbeidsmiljø. Vi skal vere ein attraktiv arbeidsplass med høg fagleg kompetanse, sterkt
engasjement og høg trivsel blant medarbeidarane.
Vi legg vekt på å ha ei bevisst haldning til å inkludere menneske med nedsett
funksjonsevne. Alle behov for tilrettelegging blir raskt tatt hand om ved oppstart eller
undervegs i arbeidsforholdet.
Vi praktiserer ein livsfaseorientert personalpolitikk der vi er merksame på behova til kvar
enkelt, og tilbyr oppfølging og tilrettelegging for medarbeidarar som av ymse grunnar treng
dette. I slike tilfelle kan for eksempel utvida bruk av heimekontor vere eit godt verkemiddel
for å leggje til rette for at medarbeidaren kan utføre arbeid trass i svekt mobilitet eller
liknande.
For å leggje til rette for at arbeidstakarar kan stå lenger i arbeid og ikkje blir utstøytte frå
arbeidslivet, og for å sikre at erfaring og kompetanse blir vidareført, har NVE seniorpolitiske
tiltak utover det som er regulert i ferielova og Hovudtariffavtalen. I desember 2025 var
andelen medarbeidarar som høyrer til seniorgruppa i NVE (tilsette som er 60 år eller eldre),
14,9 prosent (i 2024 var andelen 13,4 prosent, i 2023 15,2 prosent, i 2022 14,6 prosent, i 2021
59
15,3 prosent, i 2020 14,4 prosent og i 2019 13,4 prosent). NVE held i samarbeid med Statens
pensjonskasse kurs om pensjon for dei som nærmar seg pensjonsalder.
Dei årlege FoU-dagane viste også i 2025 at det var om lag like mange kvinner og menn som
var prosjektleiarar for FoU-prosjekta.
Vi ønskjer å jobbe målretta og systematisk med utviklinga av NVE og med godt
medarbeidar- og leiarskap.
Om andre tiltak og målingar:
NVE legg vekt på å arbeide systematisk med HMS i samband med at vi har inngått nye
leigeavtalar, byggjer om og tilpassar til nye lokale og innfører eit nytt arbeidsplasskonsept.
Fleire forhold ved dette arbeidet bidrar til inkludering og tilrettelegging.
Det er stilt strenge krav til blant anna belysning og akustikk i dei nye lokala.
Arbeidsplasskonseptet skal bidra til inkludering gjennom fleksibilitet og godt tilrettelagde
lokale.
Ei evaluering i ombyggingsfasen i M29 i Oslo hausten 2025 viste at medarbeidarane i NVE
trivst med kollegaer rundt seg, og at den generelle trivselen under ombygginga held seg
godt, tatt i betraktning dei arbeidsmiljømessige belastningane ombygginga fører med seg.
Innspel til forbetringar er følgde opp med tiltak.
4.8 OPPFØLGING AV REVISJONSMERKNADER
4.8.1 Energieffektivisering
Riksrevisjonen varsla i 2025 oppstart av forvaltningsrevisjon om energieffektivisering.
Riksrevisjonen undersøkjer arbeidet myndigheitene gjer med energieffektivisering, og undersøkjer
i kva grad verkemidla har bidratt til positive verknader. Utgreiinga skal i hovudsak sjå på perioden
2015–2024. Riksrevisjonen ser på desse problemområda: Kva er status for energieffektiviseringa,
korleis har utviklinga vore sidan 2015, kva er dei viktigaste barrierane for energieffektivisering, og i
kor stor grad er verkemidla innretta for å redusere barrierane for energieffektivisering?
Riksrevisjonen har opplyst at dei reknar med å offentleggjere utgreiinga sommaren 2026. NVE har i
2025 bidratt med informasjon som Riksrevisjonen har etterspurt.
4.8.2 Arbeid med å tilpasse infrastruktur og busetnad til eit klima i endring
I tildelingsbrevet for 2025 blei NVE bede om å gi ei kort beskriving av oppfølginga av Dokument 3:6
(2021–2022) og Innst. 399 S (2021–2022) om arbeidet til myndigheitene med å tilpasse infrastruktur
og busetnad til eit klima i endring.
NVE har i 2025 vidareført arbeidet med å følgje opp tilrådingane frå Riksrevisjonen som gjeld NVE
sine roller og ansvarsområde. Status for oppfølginga vår av Riksrevisjonens tilrådingar blei
rapportert til Energidepartementet 19. april 2025, som innspel til departementet si tilbakemelding
til Riksrevisjonen 30. april 2025.
Riksrevisjonen sende 27. november 2025 sitt Dok. 3:1 (2025–2026) Oppfølging av
forvaltningsrevisjonar 2025 til Stortinget for behandling, der Dok. 3:6 (2021–2022) var ein av
forvaltningsrevisjonane som var omhandla. Hovudkonklusjonen til Riksrevisjonen med omsyn til
Dok. 3:6 (2021–2022) var: «I 2022 ga vi de ansvarlige departementene syv anbefalinger. De har fulgt
opp mange av anbefalingene på en god måte.» Samtidig vil Riksrevisjonen følgje saka vidare når det
60
gjeld ei av tilrådingane frå Dok. 3:6 (2021–2022), som blant anna gjaldt ansvarsområdet til NVE: «Vi
vil også følge opp anbefalingen til Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og
miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Energidepartementet om å vurdere
tiltak for å bedre kartlegging av naturfare både i statlig og i kommunal regi, samt å følge opp at
kartleggingene i større grad tar høyde for de framtidige klimaendringene.»
NVE vil på bakgrunn av dette i 2026 vurdere nærmare korleis vi kan styrkje kartleggingsarbeidet
ytterlegare i lys av Riksrevisjonens kritikk.
5 DEL V VURDERING AV FRAMTIDA
Dei siste åra har store endringar verka inn på oppgåveområda til NVE, og vi ventar at endringane
har stor betydning også framover. Elektrifisering og endringar i kraftsituasjonen både innanlands
og internasjonalt har betydning. Det same har klimaendringar og auka risiko for
naturfarehendingar. Ny teknologi og auka digitalisering i samfunnet speler ei vesentleg rolle,
saman med ein meir spent sikkerheitssituasjon. Vidare har regjeringa høge ambisjonar på områda
våre for å skape tryggleik for framtida.
I NVEs strategi for 2022–2026 er det sett mål og prioriteringar for å møte utfordringane. NVE jobbar
med utvikling på dei fleste områda innanfor oppgåveporteføljen. No arbeider vi vidare med
strategien for tida framover frå 2027. Der blir det viktig å peike ut ei retning som gir god utvikling og
fleksibilitet for å møte endringar i omgivnadene og overordna prioriteringar framover.
Kraftforsyning og elektrifisering
Kraftproduksjonen i Europa blir stadig meir variabel, og det blir viktig å ha ei god forståing av
korleis kraftsystemet handterer ein varierande produksjon. NVE har i 2025 utarbeidd rapportane
«Tilstanden i kraftsystemet» og «Langsiktig kraftmarkedsanalyse for 2025». I desse rapportane
belyser vi status og vidare utvikling.
Utviklinga i den sikkerheitspolitiske situasjonen krev auka merksemd frå NVE. Overvaking av
kraftsituasjonen og arbeid med forsyningssikkerheit er oppgåver som vil krevje meir framover.
Investering i nettutvikling og i ny kraftproduksjon gir ein auke i talet på saker som NVE skal
konsesjonsbehandle. Vi forventar at veksten held fram, og at andelen store nett- og
produksjonssaker aukar.
Dei siste åra har det vore ein kraftig auke i talet på søknader om konsesjon til nettutbygging. Dette
er eit resultat av auka elektrifisering og av reinvesteringsbehov i mange eksisterande
kraftleidningar. NVE må handtere denne volumveksten og samtidig sørgje for ei god og effektiv
saksbehandling med gode prosessar overfor lokalsamfunn. Det vil bli behov for enda meir
nettkapasitet i tida som kjem. Statnett og mange av dei regionale nettselskapa varslar framleis
mange søknader dei neste åra. Elektrifiseringa av samfunnet gir større behov for elektriske anlegg
innanfor fleire område. Stadig meir forbruk blir elektrifisert, for eksempel med lading, i oppdretts-
og petroleumsnæringa og i ny industrisatsing. I tillegg kjem behovet for nettkapasitet til nye
produksjonsformer som havvind og solkraft.
Prosjektutvikling av vindkraftanlegg er i gang i mange kommunar, og det er mange aktørar som
viser stor interesse for å byggje nye vindkraftverk. Dette inneber at NVE må vere førebudd på å få
fleire meldingar og søknader om vindkraftanlegg i åra som kjem.
Kraft- og industriløftet regjeringa har sett i gang i Finnmark, inneber for NVE at søknader om
konsesjon til kraftproduksjon i dette området er noko vi prioriterer og ser i samanheng med
61
søknader om nettanlegg i same område. Dette vil mest sannsynleg bli ressurskrevjande arbeid for
oss også i åra framover.
Saksmengda innanfor ny vasskraft, opprustings- og utvidingsprosjekt og
konsesjonspliktvurderingar har auka dei siste åra. Fleire aktørar har no søkt om prosjekt som kan
bidra med fleksibilitet og/eller effekt. Det kan dreie seg om auka effektinstalleringar, men også
ulike pumper eller pumpekraftverk. Det er grunn til å tru at tilfanget av nye saker på området held
fram. Solkraftanlegg forventar vi framleis ei rekkje søknader om. Fleire stader er det begrensa
nettkapasitet som gjer at vi ikkje kan realisere desse prosjekta i nærmaste framtid.
Energieffektivisering er ein viktig og relevant del av energiomstillinga. Å avlaste kraftsystemet blir
stadig nemnt som eit eige ønske i utviklinga av ulike verkemiddel. Energibruk kjem framover til å
vere tett knytt til lokal energiproduksjon, bruk av overskotsvarme og fjernvarme, lagringsløysingar
og fleksibilitet.
Fjernvarmebransjen opplever endringar i marknadsføresetnadane. NVE har ansvaret for
prisreguleringa, og forvaltninga av ordninga blir meir kompleks og krev auka kapasitet og
kompetanse. Gjennomføring av energiregelverk frå EU gir også behov for fleire vurderingar av
regelverket for varme- og kjøling i Noreg. Reguleringa av fjernvarme er basert på eit regelverk som
ikkje er oppdatert og gjennomgått på mange år. Framover ser NVE behov for utarbeiding og
gjennomgang av regelverk, meir oppdatert kunnskapsgrunnlag og utredningar av fjernvarmens
rolle i kraftsystemet og i beredskap.
Klimaendringane fører til at vi får fleire tørke- og flaumhendingar. Etterarbeidet omfattar ofte tiltak
som krev konsesjonspliktvurdering eller konsesjonsbehandling hos NVE. Akvakulturnæringa
planlegg å femdoble produksjonen innan 2050. Det er ønskjeleg å ha fisken lenger på land for at
han skal bli større og meir robust før han blir sett i merd på sjøen. Meir fisk og større smolt gir behov
for større vassuttak. Dette er eksempel på trendar som gir ein auke i NVEs konsesjonsbehandling.
Både det fysiske og det digitale trusselbildet er i endring. Det siste året har merksemda dreidd meir
mot om kraftsystemet er robust nok fysisk, mens digital risiko har vore noko mindre i søkjelyset
som følgje av hendingar i nærmiljøet vårt og krigen i Ukraina. Vi opplever ei større vektlegging av å
sikre den fysiske infrastrukturen, både mot etterretning (som dronar) og mot angrep, slik vi ser i
Ukraina, men også slik vi ser mot undersjøisk infrastruktur. Vi opplever også at det er eit ønske om
å setje kraftforsyninga meir i samanheng med andre sektorar, samfunnskritiske funksjonar og
grunnleggjande nasjonale funksjonar, og at det blir viktigare korleis ein prioriterer på tvers av
sektorane.
Verksemder i kraftforsyninga aukar sikringa både digitalt og fysisk. Kraftforsyninga må vere sikker i
dette endra trusselbildet og møte utfordringane knytte til digitalisering og etterretning med høg
kompetanse og gode tiltak. Dette krev innsats frå NVE både når det gjeld regelverk, rettleiing og
tilsyn, og når det gjeld samarbeid med andre myndigheiter og med aktørane i kraftforsyninga. Den
sikkerheitspolitiske utviklinga bidrar til at overvaking av forsyningssikkerheit er meir aktuelt.
Situasjonen kan også føre til at vi må setje inn tiltak for å halde forsyningssikkerheita oppe på
dagens nivå og stille større krav til verksemdene for eksempel når det gjeld fysisk sikring og
leverandøroppfølging. Digitalisering gjer kraftforsyninga meir effektiv, men også meir sårbar, og
kraftsystemet blir drifta med mindre marginar, noko som over tid vil påverke kor sikker
kraftforsyninga er. Digitalisering for å møte framtidige driftsutfordringar fører også til større digital
sårbarheit.
Klimaendringar og ein mogleg endra bruk av kraftmagasina kan utgjere ein trussel for
damsikkerheita i framtida. Dei fleste dammane i Noreg er bygde i det førre hundreåret. Det er viktig
62
at regelverket til kvar tid er tilpassa bruken av dammane. Av samfunnsøkonomiske omsyn er det
også viktig at regelverket opnar for bruk av ny teknologi.
Førebyggje skadar frå flaum og skred
Flaum, skred og overvatn kan føre til skadar på liv, helse, eigedom, infrastruktur og miljø. NVE
hjelper kommunane med å førebyggje flaum- og skredskadar gjennom kartlegging,
arealplanlegging, sikringstiltak, overvaking, varsling og beredskap. Noreg har dei siste åra opplevd
fleire flaum- og skredhendingar med omfattande skadar. Farekartlegging har avdekt fleire
fareområde og gitt ei auka forståing av risiko i samfunnet. Både klimautviklinga og
samfunnsutviklinga, med større tettstad- og bykonsentrasjonar, vil auke utfordringane. Utan
førebygging og tilpassing til framtidsklimaet vil skadeomfanget vekse. For å møte framtida må vi
dreie vekk frå tradisjonell rettleiing og over på digitale tenester og eksternt samarbeid.
Rapporten Flom og skred – sikringsbehov for eksisterende bebyggelse (FOSS-rapporten) viser at det
vil koste rundt 85 mrd. kroner om alle bygg som er utsette for skred i bratt terreng, flaum, erosjon
og kvikkleireskred, skal sikrast. Metodikken blir utvikla vidare, i takt med utgreiing av nye faresoner,
vidareutvikling av aktsemdskart og etablering av nye sikringstiltak. Framtidige analysar med
oppdatert kunnskapsgrunnlag vil gi meir presise tal for det totale behovet for sikring mot flaum og
skred for eksisterande busetnad i Noreg. Kor store samfunnsressursar som skal og bør nyttast på å
sikre busetnad i tiåra framover, vil avhenge av mange forhold, blant anna økonomisk utvikling,
klimaendringar, haldninga vår til risiko og politiske prioriteringar.
Stortingsmeldinga om flaum og skred som blei lagd fram i 2024, Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare
framtid – førebudd på flaum og skred, legg premissar for NVE sitt arbeid med flaum og skred, og
varslar ei rad med tiltak frå regjeringa si side. NVE har i 2025 starta arbeidet med oppfølging av
tiltak som ligg til NVE. Meir komplekse og omfattande sikringstiltak set krav til endra prosedyrar og
prosessar. Blant anna arbeider vi med sikringstiltak som skal handterast etter Statens
prosjektmodell. Tilpassinga til dette regimet er omfattande, og dette er eit arbeid som går vidare
også i 2026.
NVE arbeider for at kommunane skal ta større ansvar for førebygging og risikoreduserande tiltak. Vi
jobbar særleg for at kommunane skal ta større ansvar for flaum- og skredsikring, og at den private
marknaden skal ta ein større del av planlegginga, prosjekteringa og bygginga av nye tiltak. NVE har
på denne bakgrunnen lansert ein digital rettleiar – Sikringshåndboka2.
Sikringstiltaka blir stadig meir omfattande, med omsyn til både kostnader og kompleksitet.
Kommunane dekkjer ein distriktsandel (eigenandel) for alle tiltaka som NVE bidrar med. I
statsbudsjettet for 2025 blei distriktsandelen sett ned til normalt 10 prosent av kostnadene ved
gjennomføring av sikringstiltaket, frå normalt 20 prosent tidlegare.
I strategien til NVE (2022–2026) har vi tatt omsyn til behovet for klimatilpassing. Klimaendringane
tilseier meir skadar frå overvatn og eit større behov for nye metodar og tiltak for ei trygg handtering
av vatn i byar og tettstader. Vi får stadig fleire hendingar med ekstremvêr og kortvarig intens nedbør
som det er vanskeleg å varsle, og som gjer flaum- og skredvarslinga meir utfordrande.
Erfaringar etter ekstremvêret «Hans» i 2023 viser at verdikjeda i varslingstenesta er sårbar.
Publikumstenesta varsom.no var nede, og IT-tenester som beredskapsaktørane nyttar til å følgje
med på varslingsutviklinga, var i periodar nede eller ustabile. Tenestene og verktøya er utvikla for
mange år sidan, og behovet for oppgradering er stort. I 2026 skal vi utføre ein ROS-analyse av
verdikjeda til naturfarevarslinga for å identifisere kva tiltak vi kan implementere for å redusere
2
Sikringshåndboka
63
sårbarheita. I tillegg vil vi dei neste åra oppgradere tenestene og verktøya for å gjere dei meir
robuste og for å oppretthalde den høge kvaliteten også framover.
Kort tid frå varsling til hending og større uvisse om kvar hendingane vil ramme, gjer
beredskapsarbeidet generelt vanskelegare. Det trengst forsking og utvikling for å finne gode
metodar for å varsle slike hendingar, men også for å finne ut korleis vi kan rigge beredskapen for å
takle hendingane.
Naturfarevarsling
Det er fleire måtar å gjere varslingstenestene betre på. Brukarane av NVEs varslingstenester ønskjer
seg konsekvensbaserte eller risikobaserte varsel. Ved å setje søkjelyset på konsekvensar, altså kvar
hendingane kjem til å forårsake skadar, og kor store skadane kan bli, kan vi målrette
beredskapsinnsatsen og tiltaka mot dei områda der behovet er størst. NVE innfører
konsekvensbasert flaumvarsling i to kommunar i perioden 2026–2029. Vi gjer der nytte av resultata
frå FoU-prosjektet FlaumRisk og implementerer konsekvensbasert varsling i praksis. Moglegheita
for slik varsling skal integrerast i dei eksisterande varslingssystema, og NVE skal også sjå på
moglegheita for nye digitale rammeverk for flaumvarsling. I dette arbeidet held NVE fram
samarbeidet med kommunane slik at tenestene blir tilpassa dei behova mottakarane av varsla har.
I utviklinga av varslingstenestene testar vi også ut om vi kan dra nytte av eigenutvikla KI-modellar
eller andre varslingsverktøy for å betre og effektivisere tenestene. Slike modellar blir testa for både
flaum-, jordskred- og snøskredvarslinga. På sikt er det også eit potensial for å forbetre den
konsekvensbaserte varslinga ved hjelp av KI.
Behovet for naturfarevarsling aukar, og opne, fritt tilgjengelege data og hydrologiske modellar gjer
det mogleg for fleire aktørar å utarbeide varsel. Samtidig er det ei kjensgjerning at det kan skape
forvirring om det blir varsla ulikt frå ulike aktørar, og det er derfor behov for ein offisiell leverandør
av naturfarevarsel. Den internasjonale meteorologiorganisasjonen WMO omtaler dette som «the
one-voice principle». For å sikre dette må myndigheitene ha meir formalisert kontakt med fleire
ulike aktørar, for eksempel fleire vassdragsregulantar og private aktørar som tilbyr varsel. Det er
naturleg at NVE tar initiativ til eit samarbeid med slike aktørar og vurderer behovet for både meir
strukturert uformelt samarbeid og formelle samarbeidsavtalar. For å oppnå ei best mogleg
gevinstrealisering i dette arbeidet vil NVE oppretthalde datapolicyen vår (opne og tilgjengelege
data) og oppmode eksterne aktørar til å dele data med NVE. NVE vil også utarbeide rettleiarar for
varsling og sørgje for koordinering av faglege råd.
Blant dei ulike skredtypane er snøskred den typen som forårsakar flest tap av menneskeliv, og
snøskredvarslinga er viktig for å førebyggje ulykker. Det er fleire kommunar som i dag ikkje er dekte
av snøskredvarslinga til NVE, og som etterlyser varsel for dei snøskredutsette områda sine.
Beredskapsaktørane ønskjer i tillegg at NVE utvidar varslingssesongen viss det er skredfare. I dag er
snøskredvarslingssesongen fastsett frå 1. desember til 31. mai.
Hydrologi
Hydrologiske data blir også nytta av mange utanfor NVE, blant anna av beredskapsansvarlege i
kommunar og fylke, av dei som utnyttar vassressursar i kraftproduksjon, vassforsyning, irrigasjon,
smoltanlegg og liknande, og dessutan av mange private grunneigarar og fritidsbrukarar innanfor
fiske og padling. Desse har ei forventning om at presise, komplette og oppdaterte hydrologiske
data skal vere tilgjengelege til kvar tid. NVE må derfor halde fram arbeidet med eit eige hydrologisk
64
målestasjonsnett av høg kvalitet og samtidig leggje til rette for at måledata frå andre offentlege og
private aktørar kan lagrast og gjerast tilgjengelege i verktøya til NVE. Sidan slike data er særleg
viktige for store delar av verksemda til NVE, inkludert varsling av naturfare og magasinstatistikk, vil
vi leggje stor vekt på den digitale sikkerheita i samband med hydrologiske data. Kraftregulantane
har ansvaret for om lag 40 prosent av det hydrologiske stasjonsnettet og er pålagde å utføre
målingar som følgje av gitte vassdragskonsesjonar. Gjennomgangen vår av feil og utfall av målingar
viser at feilraten kan auke når eksterne stasjonseigarar sjølve tek over driftsansvaret. NVE ønskjer
å styrkje oppfølginga av drifta av «eksterne» målestasjonar i framtida, for å sikre at pålagde data blir
leverte til rett tid og med rett kvalitet.
Både utfordringane i tida framover og rolla NVE har som nasjonal faginstitusjon for hydrologi, krev
målretta innsats for å byggje ny kunnskap gjennom FoU. Vi treng for eksempel framleis meir
kunnskap om korleis klimaendringane påverkar flaum, tørke, brear og snø, om sårbarheita i
forvaltningsområda våre og om korleis samfunnet kan tilpasse seg endringane. NVE held derfor
fram med FoU-prosjekt knytte til klimaendringar og oppdaterer kontinuerleg grunnlaget for
klimatilpassing. Vi held også fram samarbeidet i Norsk klimaservicesenter for ei regelmessig
oppdatering av eit grunnlag for klimatilpassing.
Noreg er ein del av Copernicus, som er jordobservasjonsprogrammet til EU. Som ein del av dette
utviklar NVE tenester for overvaking innanfor NVEs forvaltningsområde med data frå Sentinel-
satellittane i samarbeid med Norsk romsenter, NORCE, Norsk reknesentral, Statens vegvesen og
Meteorologisk institutt. Dette arbeidet vil gi oss verdifulle data i åra som kjem.
Digitalisering
NVE skal gå frå å vere ei dokumentdriven til å vere ei datadriven forvaltning. Dette er ei endring som
inneber auka automatisering og løysingar som blant anna skal støtte konsesjonsbehandling og
bidra til kortare leietider og raskare utbygging av nett- og energiprosjekt. Vi er i gang med store
prosjekt som vil krevje vidareutvikling og forvaltning også etter at prosjektfasen er ferdig. Deling av
data og meir avanserte analysemoglegheiter vil gjere det mogleg for oss å løyse
samfunnsoppgåvene våre på nye måtar. Fleire av analysane til NVE og RME baserer seg i dag på
avgrensa datasett. Nye, komplette datasett vil gjere analysane meir nøyaktige. Vi vurderer om
reguleringa av nettselskapa kan gjerast meir presis med nye datasett som kombinerer forbruk og
geografisk plassering.
Med dei to store dataplattformene til NVE, dataplattforma (datavarehus) og GIS-dataplattforma
(kart og geodata), får vi eit stadig større og betre datagrunnlag. GIS-plattforma har eit sterkt
analyserom der vi utviklar både nye og eksisterande automatiserte analysar som samfunnet har
behov for. NVE er part i Norge digitalt-samarbeidet og leverer mykje digitale data ut til samfunnet,
og vi samhandlar digitalt med andre offentlege og private samarbeidspartnarar. Under
naturhendingar er kommunane storforbrukarar av dei ulike varslings- og karttenestene til NVE, og
mange nyttar datasetta våre for flaum og skredfarekartlegging som input til eigne tenester. NVE
samarbeider også med Skatteetaten, som vil bruke grunndataa våre i tenestene sine, blant anna for
å avgrense rapporteringsplikta til nettselskapa.
Kunstig intelligens (KI) er viktig teknologi for NVE og skal bidra til effektivisering, innovasjon og
kunnskapsdeling. NVE følgjer utviklinga nasjonalt og internasjonalt og har ei tydeleg merksemd på
ansvarleg bruk, bygging av kompetanse og gevinstrealisering. Vi nyttar allereie maskinlæring og KI
til analyseoppgåver. Vi har etablert retningslinjer og eit forvaltningsregime for bruk av generativ KI.
Vi har starta fleire pilotar for å forenkle saksbehandling og arbeidsprosessar og få støtte i arbeidet.
Eksempel på dette er bruk av KI i arbeidet med høyringar og i arbeidet med å finne informasjon i
65
historiske arkiv og andre kjelder. Vi har også tatt i bruk ei KI-løysing for å vurdere og handtere
innkommande post i dokumentasjonssenteret.
66
6 DEL VI ÅRSREKNESKAP
6.1 KOMMENTAR FRÅ LEIAREN
6.1.1 Innleiing
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) blei grunnlagt i 1921 og sorterer under
Energidepartementet. NVE er eit bruttobudsjettert forvaltningsorgan.
I årsrapporten for 2025 rapporterer NVE for første gong verksemdsrekneskapen etter dei statlege
rekneskapsstandardane. Rapporteringa på løyving og artskonto er etter kontantprinsippet, slik det
går fram av prinsippnoten, og verksemdsrekneskapen blir rapportert etter dei statlege
rekneskapsstandardane, slik det går fram av den andre prinsippnoten. NVE og
Reguleringsmyndigheita for energi (RME) rapporterer samla til statsrekneskapen.
6.1.2 Stadfesting
Årsrekneskapen er avlagd i samsvar med reglar om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 frå
Finansdepartementet og krav frå Energidepartementet i hovudinstruksen. Rekneskapen gir eit
dekkjande bilde av NVE sine disponible løyvingar, rekneskapsførte utgifter, inntekter, eigedelar og
gjeld.
6.1.3 Vesentlege forhold når det gjeld årsrekneskapen
6.1.3.1 Rapportering på løyvinga
I 2025 har NVE og RME ei samla løyving på utgiftskapittel på i overkant av 8,2 mrd. kroner. NVE har i
tillegg tatt imot belastningsfullmakt på i overkant av 5 mill. kroner frå Justis- og
beredskapsdepartementet over Svalbardbudsjettet til skredtiltak i Longyearbyen.
Løyvinga på utgiftskapittel har auka med om lag 1,1 mrd. kroner frå 2024, samla for NVE og RME.
Auken skuldast i hovudsak innføringa av noregspris på straum frå 1. oktober 2025. Det blei anslått
at dette skulle koste om lag 800 mill. kroner meir enn berre å føre vidare straumstøtteordninga.
Straumstøtteordninga blei midlertidig innført med verknad frå desember 2021. I 2025 blei både
noregspris og støtteordninga høgare enn overslagsløyvinga, på til saman 340 mill. kroner. Dette
kjem av at dei faktiske prisane og forbruket blei høgare enn berekna. Støtta og noregsprisen som
blir utbetalt til nettselskapa, skal gå til frådrag i fakturert nettleige til sluttkunden. Tildelinga er gitt
til RME på post 75 Støtte til hushald for ekstraordinære straumutgifter og er ei overslagsløyving.
Frå 1. oktober blei det også innført straumstøtte og noregspris på fjernvarme med ei total tildeling
på 104 mill. kroner. Det blei utbetalt om lag 85,9 mill. kroner. Denne ordninga blir forvalta av NVE,
og Enova står for utbetalinga til fjernvarmeselskapa etter månadlege overføringar frå NVE.
På post 25 Krise- og hastetiltak i samband med flaum- og skredhendingar er det ei mindreutgift på
om lag 106 mill. kroner, som er om lag 68 prosent av tildelinga. Dette kjem i hovudsak av
prosjektering som tek lengre tid enn prognosert, anskaffingsprosessar som dreg ut i tid på grunn av
klagebehandling, og omtvista sluttoppgjer.
67
På post 60 Tilskot til flaum- og skredførebygging er det ei mindreutgift på om lag 210,6 mill. kroner,
som er om lag 82,4 prosent av løyvinga. Mesteparten av beløpet er bunde opp i gitte tilsegner som
kjem til utbetaling seinare år.
6.1.3.2 Verksemdsrekneskapen og rapportering på artskonto
Frå 2025 rapporterer NVE verksemdsrekneskapen i tråd med dei statlege rekneskapsstandardane,
og verksemdsrekneskapen for resultatrekneskapen viser derfor ikkje samanlikningstal frå 2024. I
verksemdsrekneskapen er det noko utdjupande informasjon under enkelte av notane.
Driftsinntekter
NVE har salsinntekter på 69,5 mill. kroner for 2025. Det er ein nedgang på om lag 5,5 mill. kroner i
forhold til innbetalingar i 2024. Det kjem hovudsakleg av at eigendelen til kommunane
(distriktsdel) i samband med sikrings- og miljøtiltak blei redusert frå 2024. NVE har vidare pågåande
fleire store sikringstiltak under planlegging og prosjektering som det ikkje er distriktsdel på.
Driftskostnader
NVE har 845,6 mill. kroner i lønnskostnader for 2025, som vises i note 3. Dette er ein auke på 98,2
mill. kroner samanlikna med utbetalingar for 2024. Auken kjem i hovudsak av ein auke i tildeling til
nye stillingar i 2024, der fleire førstblei tilsetje i 2. halvår og gir ein auke frå 2024 til 2025.
Andre kostnader til drift har ein nedgang på 125 mill. kroner frå utbetalingar i 2024. Det kjem i
hovudsak av ein nedgang i entreprisar på om lag 114 mill. kroner, og det igjen henger saman med at
eit sikringstiltak på Svalbard er avslutta, og at det på post 22 er stor aktivitet innanfor planlegging
og prosjektering som gir lågare aktivitet innanfor gjennomføring.
Balansen
I 2025 har NVEs balanse totalt auka med om lag 36 mill. kroner.
NVE har totalt investert i anleggsmiddel for om lag 83 mill. kroner, der investeringar til immaterielle
eigedelar utgjorde 61 mill. kroner. Det blei avskrive totalt for om lag 63 mill. kroner for 2025.
Bokførte anleggsmiddel auka som følgje av dette med om lag 20 mill. kroner i 2025.
På gjeldssida i balansen er det ein reduksjon på 9 mill. kroner for 2025. Det kjem i hovudsak av at
det blei gjort avsetningar for lønnsoppgjeret 2024 ved inngåande balanse 2025.
6.1.4 Nettoføring av meirverdiavgift for statsforvaltninga
I 2025 utgiftsførte NVE 134,5 mill. kroner på kapittel 1633, post 01. I 2024 var tilsvarande tal 145,3
mill. kroner.
6.1.5 Mellomvære med statskassa
Mellomværet med statskassa utgjorde ved årets slutt 70,5 mill. kroner, mot 61,9 mill. kroner året
før.
6.1.6 Revisjon av rekneskapen
Riksrevisjonen er ekstern revisor og stadfestar årsrekneskapen for NVE. Årsrekneskapen er ikkje
ferdig revidert per i dag, men blir gjord offentleg samtidig med at årsrapporten med rekneskap blir
gjord offentleg.
68
Oslo, 1. mai 2026
Kjetil Lund
vassdrags- og energidirektør
69
6.2 PRINSIPPNOTE – LØYVINGS- OG
ARTSKONTORAPPORTERING
Rekneskapen er utarbeidd og avlagd etter retningslinjer i reglar om økonomistyring i staten
(«reglane»). Årsrekneskapen er i samsvar med krav i reglane punkt 3.4.1, nærmare reglar i rundskriv
R-115 frå Finansdepartementet og eventuelle tilleggskrav fastsette av overordna departement. NVE
har ein eigen prinsippnote for verksemdsrekneskapen som blir rapportert i tråd med dei statlege
rekneskapsstandardane.
Oppstillinga av rapportering på løyving og artskonto er utarbeidd med grunnlag i reglane punkt
3.4.2 – dei grunnleggjande prinsippa for årsrekneskapen:
a. Rekneskapen følgjer kalenderåret.
b. Rekneskapen inneheld alle rapporterte utgifter og inntekter for rekneskapsåret.
c. Rekneskapen er utarbeidd i tråd med kontantprinsippet.
d. Utgifter og inntekter er førte i rekneskapen med bruttobeløp. *)
*) Unntak er nettoføring av inntekter som gjeld tilbakebetalingar av utlegg og utgiftsdeling.
Oppstillinga av rapportering på løyving og artskonto er utarbeidd etter dei same prinsippa, men er
gruppert etter ulike kontoplanar. Prinsippa samsvarer med krav i reglane punkt 3.5 til korleis
verksemda skal rapportere til statsrekneskapen. Summen «Netto rapportert til
løyvingsrekneskapen» er lik i begge oppstillingane.
NVE er knytt til statens konsernkontoordning i Noregs Bank i samsvar med krav i reglane pkt. 3.7.1.
Bruttobudsjetterte verksemder får ikkje tilført likviditet gjennom året, men har ein trekkrett på
konsernkontoen. Ved overgang til nytt år blir saldoen på den enkelte oppgjerskontoen nullstilt.
6.2.1 Rapportering på løyvinga
Oppstillinga av rapportering på løyvinga omfattar ein øvre del med rapportering på løyvinga og ein
nedre del som viser behaldninga verksemda står oppført med i kapitalrekneskapen. Rapporteringa
på løyvinga viser rekneskapstal som NVE har rapportert til statsrekneskapen. Dette blir stilt opp
etter dei kapitla og postane NVE og RME har fullmakt til å disponere. Kolonnen «Samla tildeling»
viser kva verksemda har fått til disposisjon i tildelingsbrev for kvart enkelt kapittel og post.
Oppstillinga viser i tillegg alle finansielle eigedelar og plikter NVE står oppført med i statens
kapitalrekneskap.
Mottatte fullmakter til å belaste kapittel og post i ei anna verksemd (belastningsfullmakter) viser
ikkje i kolonnen for samla tildeling i note A, men er omtalte i note D. Utgiftene til mottatte
belastningsfullmakter er bokførte og rapporterte til statsrekneskapen og viser i kolonnen for
rekneskap.
6.2.2 Rapportering på artskonto
Oppstillinga av rapportering på artskonto har ein øvre del som viser kva som er rapportert til
statsrekneskapen etter standard kontoplan for statlege verksemder, og ein nedre del som viser
70
eigedelar og gjeld som inngår i mellomværet med statskassa. Rapporteringa på artskonto viser tal
NVE har rapportert til statsrekneskapen etter standard kontoplan for statlege verksemder.
NVE har ein trekkrett på konsernkontoen i Noregs Bank. Tildelingane er ikkje inntektsførte og viser
derfor ikkje som inntekt i oppstillinga.
71
6.3 LØYVINGSREKNESKAPEN (KONTANT)
72
73
Forklaring til bruk av budsjettfullmakter
Mottatte belastningsfullmakter
NVE har fått belastingsfullmakt frå Justis- og beredskapsdepartementet på 5,038 mill. kroner. Sjå
note D.
Fullmakt til å overskride gitte løyvingar mot tilsvarande meirinntekter
NVE har fullmakt til å overskride løyvinga på kapittel/post 1820/01, 1820/21, 1820/22 og 1820/26
mot tilsvarande meirinntekt på kapittel/post 4820/10. Meirinntekta utgjer 5,954 mill. kroner. I
tillegg har NVE fullmakt til å overskride løyvinga på kapittel/post 1820/45 mot tilsvarande
meirinntekt på kapittel/post 4820/03. Meirinntekta utgjer 3 000 kroner.
Stikkordet «kan overførast»
Løyvinga til NVE på kapittel/post 1820/21, 1820/22, 1820/23, 1820/25, 1820/45, 1820/60, 1820/61,
1820/72, 1820/76 og 1825/21 er gitt stikkordet «kan overførast». Beløpa kjem frå tildelingar dei to
siste budsjettåra, og NVE lar beløpa gå inn som ein del av mogleg beløp som kan overførast.
Mogleg beløp til overføring
Den ubrukte løyvinga til NVE på kapittel/post 1820/01 og 1820/26 (inkl. meirinntekt på kapittel/post
4820/10) utgjer høvesvis 32,961 mill. kroner og 1,661 mill. kroner. Dei unytta beløpa som står på
kapitla/postane, kan overførast, sidan dei er under grensa for overføring, som er 5 prosent av
løyvinga. Heile det unytta beløpet som står på kapittel/post 1820/21, 1820/22, 1820/23, 1820/25,
1820/45, 1820/72, 1820/76 og 1825/21, kan overførast, sidan kapitla/postane har stikkordet «kan
overførast».
Kapittel 1820/60 har også stikkordet «kan overførast», men restbeløpet overstig grensa for
overføringsbeløp. Mogleg overføringsbeløp blir da summen av løyvingane dei to siste åra. På
kapittel/post 1820/23 har NVE fullmakt til å overskride løyvinga mot tilsvarande meirinntekt på
kapittel/post 4820/02. Eventuell mindreinntekt skal takast med i berekninga av overføring av
ubrukt løyving til neste år. Mindreinntekta utgjer 6,203 mill. kroner. I tillegg har NVE fullmakt til å
overskride løyvinga på kapittel/post 1820/45 mot tilsvarande meirinntekt på kapittel/post 4820/03.
Meirinntekta utgjer 3 000 kroner.
Beløpa inngår i berekninga av mogleg beløp som kan overførast til neste år. Mogleg overføring til
neste år er ei berekning, og NVE får tilbakemelding frå Energidepartementet om det endelege
beløpet som blir overført til neste år.
74
75
Oppstilling av artskontorapporteringa 31.12.2025
31.12.2025 31.12.2024
Driftsinntekter rapporterte til løyvingsrekneskapen
Innbetalingar frå gebyr 11 279 920 8 775 348
Innbetalingar frå tilskot og overføringar 2 968 097 7 010 131
Sals- og leigeinnbetalingar 65 447 989 74 988 401
Andre innbetalingar 295 779 106 311
Sum innbetalingar frå drift 79 991 785 90 880 191
Driftsutgifter rapporterte til løyvingsrekneskapen
Utbetalingar til lønn 845 639 779 747 428 320
Andre utbetalingar til drift 659 932 563 831 919 231
Sum utbetalingar til drift 1 505 572 341 1 579 347 551
Netto rapporterte driftsutgifter 1 425 580 556 1 488 467 360
Investerings- og finansinntekter rapporterte til løyvingsrekneskapen
Innbetaling av finansinntekter 2 905 52 964
Sum investerings- og finansinntekter 2 905 52 964
Investerings- og finansutgifter rapporterte til løyvingsrekneskapen
Utbetaling til investeringar 83 153 500 44 189 935
Utbetaling av finansutgifter 104 917 41 739
Sum investerings- og finansutgifter 83 258 418 44 231 674
Netto rapporterte investerings- og finansutgifter 83 255 512 44 178 710
Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten
Innbetaling av sektoravgifter, tvangsmulkt, straffegebyr m.m. 385 528 576 376 257 964
Sum innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten 385 528 576 376 257 964
Tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten
Utbetalingar av tilskot og støtte 6 418 551 928 4 146 595 198
Sum tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten 6 418 551 928 4 146 595 198
Inntekter og utgifter rapporterte på felleskapittel
Gruppelivsforsikring konto 1985 (ref. kap. 5309, inntekt) 1 383 599 1 232 586
Arbeidsgivaravgift konto 1986 (ref. kap. 5700, inntekt) 101 607 220 92 075 718
Nettoføringsordning for meirverdiavgift konto 1987 (ref. kap. 1633, utgift) 134 485 963 145 308 599
Netto rapporterte utgifter på felleskapittel 31 495 144 52 000 295
Netto rapportert til løyvingsrekneskapen 7 573 354 565 5 354 983 599
Oversikt over mellomverande med statskassa
31.12.2025 31.12.2024
Eigedelar og gjeld
Fordringar på tilsette 647 635 386 971
Skuldig skattetrekk og andre trekk -36 002 973 -29 136 698
Skuldige offentlege avgifter -3 344 514 -3 298 686
Avsett pensjonspremie til Statens pensjonskasse * -28 629 439 -26 788 928
Mottekne forskotsbetalingar -3 207 634 -2 980 893
Lønn (negativ netto, for mykje utbetalt lønn m.m.) 78 475 107 152
Differansar på bank og uidentifiserte innbetalingar -1 475 -183 484
Sum mellomverande med statskassa -70 459 926 -61 894 566
* Pensjonstrekket i lønna til dei tilsette (2%) på konto 263 inngår også på denne linja.
76
6.4 PRINSIPPNOTE – VERKSEMDSREKNESKAP
NVEs verksemdsrekneskap er sett opp i samsvar med dei statlege rekneskapsstandardane (SRS).
NVE gjekk over til å rapportere verksemdsrekneskapen etter SRS frå og med 2025 slik at det er ikkje
samanlikningstal frå førre år under resultatrekneskapen.
6.4.1 Opningsbalanse
Ved utarbeiding av opningsbalansen er immaterielle eigedelar og varige driftsmidlar verdsette til
verkeleg verdi eller gjenanskaffingsverdi justert for ukurans. Eigeninnsats knytt til utvikling av
immaterielle eigedelar inngår ikkje i verdisetjinga av desse.
Gjenanskaffingsverdi for ein eigedel er beløpet det vil koste dersom ein skulle skaffe eigedelen i
dag, vurdert til same kvalitet, standard og funksjonalitet som den eksisterande eigedelen.
Dei ulike typane målestasjonar som NVE har, er klassifiserte som infrastruktur, og i
opningsbalansen er dei sette til ein verdi per stasjon.
Det er ikkje lagt inn avskrivingsbeløp i opningsbalansen.
Omløpsmidlar er verdsette til gjenanskaffingsverdien eller den verkeleg verdien. Kortsiktig gjeld er
verdsett til pålydande.
6.4.2 Transaksjonsbaserte inntekter
Transaksjonar blir resultatførte til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekt blir
resultatført når ho er opptent. Inntektsføring ved sal av varer skjer på leveringstidspunktet der
risiko og kontroll er overført til kjøparen. Sal av tenester blir inntektsført i takt med utføringa.
6.4.3 Inntekter frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar
Inntekt frå løyvingar og inntekt frå tilskot og overføringar blir resultatførte etter prinsippet om
motsett samanstilling. Det inneber at vi resultatfører inntekt frå løyvingar og inntekt frå tilskot og
overføringar i takt med at vi utfører aktivitetane som blir finansierte av desse inntektene, det vil
seie i same periode som kostnadene kjem (motsett samanstilling).
Bruttobudsjetterte verksemder har ei forenkla praktisering av prinsippet om motsett samanstilling
ved at inntekt frå løyvingar blir berekna som differansen mellom kostnadene i perioden og
opptente transaksjonsbaserte inntekter og eventuelle inntekter frå tilskot og overføringar til
verksemda. Ein konsekvens av dette er at resultatet av aktivitetane i perioden blir null.
6.4.4 Kostnader
Kostnader som gjeld transaksjonsbaserte inntekter, blir kostnadsførte i same periode som
tilhøyrande inntekt.
Kostnader som blir finansierte med inntekt frå løyving og inntekt frå tilskot og overføringar, blir
kostnadsførte i same periode som aktivitetane er gjennomførte og ressursane er forbrukte.
77
6.4.5 Pensjonar
SRS 25 Ytingar til tilsette legg til grunn ei forenkla rekneskapsmessig tilnærming til pensjonar.
Statlege verksemder skal ikkje balanseføre netto pensjonsforpliktingar for ordningar til Statens
pensjonskasse (SPK).
Verksemda resultatfører arbeidsgivardelen av pensjonspremien som pensjonskostnad. Pensjon blir
kostnadsført som om pensjonsordninga i SPK var basert på ein innskotsplan.
Frå 2022 har SPK lagt om pensjonspremiemodellen for statlege verksemder. Frå 1. januar 2022
betaler verksemda ein verksemdsspesifikk hendingsbasert arbeidsgivardel som del av
pensjonspremien. At premien er verksemdsspesifikk, betyr at han blir berekna ut frå forholda i kvar
enkelt verksemd, ikkje for grupper av verksemder samla. At han er hendingsbasert, betyr at han tar
omsyn til dei faktiske hendingane i medlemsbestanden i verksemda, slik at premiereserven er à
jour med oppteninga til medlemmen. Medlemsandelen på to prosent av lønnsgrunnlaget er
uendra.
6.4.6 Leigeavtalar
Verksemda har valt å nytte forenkla metode i SRS 13 om leigeavtalar og klassifiserer alle
leigeavtalar som operasjonelle leigeavtalar.
6.4.7 Klassifisering og vurdering av anleggsmidlar
Anleggsmidlar er varige og store eigedelar som blir disponerte av verksemda. Med varige eigedelar
siktar ein til eigedelar med utnyttbar levetid på tre år eller meir. Med store eigedelar er det meint
eigedelar med ein anskaffingskost på 50 000 kroner eller meir. Anleggsmidlane er balanseførte til
anskaffingskost fråtrekt avskrivingar.
Kontorinventar, møteromsinventar og PC-ar med tilhøyrande skjerm og dokkingstasjon med
utnyttbar levetid på tre år eller meir er balanseførte som eigne grupper.
Målestasjonane til NVE er sette til ei levetid på 50 år. Alle kjøp av komponentar til vedlikehald blir
kostnadsførte.
Varige driftsmidlar blir nedskrivne til verkeleg verdi ved endra bruk eller utnytting, dersom den
verkelege verdien er lågare enn den balanseførte verdien.
6.4.8 Eigenutvikling av programvare
Kjøp av bistand til utvikling av programvare er balanseført. Kostnader som gjeld bruk av eigne
tilsette i samband med applikasjonsutviklingsfasen ved utvikling av programvare, er ikkje
balanseførte.
6.4.9 Klassifisering og vurdering av omløpsmidlar og kortsiktig gjeld
Omløpsmidlar og kortsiktig gjeld omfattar postar som forfell til betaling innan eitt år etter
anskaffingstidspunktet. Andre postar er klassifiserte som anleggsmidlar / langsiktig gjeld.
78
Omløpsmidlar blir vurderte til det lågaste av anskaffingskost og verkeleg verdi. Kortsiktig gjeld blir
balanseført til nominelt beløp på opptakstidspunktet.
6.4.10 Behaldning av varer og driftsmateriell
Behaldningar omfattar driftsmateriell som blir nytta i eller utgjer ein integrert del av den offentlege
tenesteytinga for verksemda. Behaldningar av driftsmateriell er verdsette til anskaffingskost.
6.4.11 Fordringar
Kundefordringar og andre fordringar er oppførte i balansen til pålydande etter frådrag for avsetning
til forventa tap. Avsetning til tap blir gjord på grunnlag av individuelle vurderingar av kvar enkelt
fordring.
6.4.12 Kapitalen til staten
Kapitalen til staten utgjer nettobeløpet av eigedelane og gjelda for verksemda, og kjem fram i
rekneskapslinja for avrekningar i balanseoppstillinga. Bruttobudsjetterte verksemder presenterer
ikkje konsernkontoane i Noregs Bank som bankinnskot. Konsernkontoane inngår i rekneskapslinja
avrekna med statskassa.
6.4.13 Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten
Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten blir presenterte etter kontantprinsippet.
6.4.14 Tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten
Tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten blir presenterte etter kontantprinsippet.
6.4.15 Statlege rammevilkår
Sjølvassurandørprinsippet
Staten opererer som sjølvassurandør. Det er følgjeleg ikkje inkludert postar i balanse eller
resultatrekneskap som skal reflektere alternative netto forsikringskostnader eller
forpliktingar.
Konsernkontoordninga i staten
Statlege verksemder er omfatta av konsernkontoordninga i staten. Konsernkontoordninga inneber
at alle daglege innbetalingar og utbetalingar blir gjorde opp mot oppgjerskontoane for verksemda i
Noregs Bank.
Verksemda får ikkje tilført likvidar gjennom året, men har ein trekkrett på konsernkontoen. For
bruttobudsjetterte verksemder blir saldoen på kvar enkelt oppgjerskonto i Noregs Bank nullstilt
ved overgang til nytt rekneskapsår.
79
6.5 VERKSEMDSREKNESKAPEN
Resultatrekneskap
Note 31.12.2025
Driftsinntekter
Inntekt frå løyvingar 1 1 469 701 165
Inntekt frå tilskot og overføringar 1 2 697 097
Inntekt frå gebyr 1 10 444 920
Sals- og leigeinntekter 1 69 476 839
Andre driftsinntekter 1 214 390
Sum driftsinntekter 1 552 534 412
Driftskostnader
Varekostnader 2 67 517 269
Lønnskostnader 3 845 611 628
Avskrivingar på varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar 4,5 63 472 119
Nedskrivingar på varige driftsmiddel og immaterielle eigedelar* 4,5 0
Andre driftskostnader 6 575 831 376
Sum driftskostnader 1 552 432 392
Driftsresultat 102 020
Finansinntekter og finanskostnader
Finansinntekter 7 2 905
Finanskostnader 7 104 925
Sum finanssinntekter og finanskostnader -102 020
Resultat av aktivitetane i perioden 0
Avrekningar og disponeringar
Avrekning med statskassa (bruttobudsjetterte) 8A 0
Sum avrekningar og disponeringar 0
Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten
Avgifter og gebyr direkte til statskassa 9 385 528 576
Avrekning med statskassa innkrevjingsverksemd 385 528 576
Sum innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten 0
Tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten
Tilskot til andre 10 6 418 551 928
Avrekning med statskassa tilskotsforvaltning 6 418 551 928
Sum tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten 0
Sidan det er første året NVE rapporterer etter SRS, er nedskrivingar ikkje vurdert.
80
Balanse
Note 31.12.2025 01.01.2025
EIGEDELAR
A. Anleggsmidlar
I Immaterielle eigedelar
Programvare og liknande rettar 4 148 054 775 121 102 448
Sum immaterielle eigedelar 148 054 775 121 102 448
II Varige driftsmidlar
Tomter, bygningar og annan fast eigedom 5 48 114 472 48 278 528
Maskiner og transportmiddel 5 41 947 313 44 332 198
Driftslausøyre, inventar, verktøy og liknande 5 45 783 274 48 284 182
Infrastruktureigedelar 5 89 381 880 91 206 000
Sum varige driftsmidlar 225 226 939 232 100 908
Sum anleggsmidlar 373 281 714 353 203 356
B. Omløpsmidlar
I Behaldning av varer og driftsmateriell
Behaldning av varer og driftsmateriell 11 1 423 500 1 423 500
Sum behaldning av varer og driftsmateriell 1 423 500 1 423 500
II Fordringar
Kundefordringar 12 2 891 197 2 718 917
Opptente, ikkje fakurerte inntekter 13 11 685 224 7 542 000
Andre fordringar 14 29 545 795 17 231 007
Sum fordringar 44 122 217 27 491 924
Sum omløpsmidlar 45 545 717 28 915 424
Sum eigedelar drift 418 827 431 382 118 780
IV Fordringer som gjeld innkrevjingsverksemd og andre overføringar
Fordringar som gjeld innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten 9 -330 281 486 285
Sum fordringar som gjeld innkrevjingsverksemd og andre overføringar -330 281 486 285
Sum eigedelar 418 497 149 382 605 065
Balanse
Note 31.12.2025 01.01.2025
KAPITALEN TIL STATEN OG GJELD
C. Kapitalen til staten
I Verksemdskapital
Sum verksemdskapital 0 0
II Avrekningar
Avrekna med statskassa (bruttobudsjetterte) 8A 174 236 816 142 108 602
Sum avrekningar 174 236 816 142 108 602
Sum kapitalen til staten 174 236 816 142 108 602
D. Gjeld
I Avsetning for langsiktige forpliktingar
Avsetningar langsiktige forpliktingar
Sum avsetningar for langsiktige forpliktingar 0 0
III Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld 35 977 455 43 874 386
Skuldig skattetrekk 36 002 973 29 135 149
Skuldige offentlege avgifter 18 470 966 18 558 110
Avsette feriepengar 76 962 420 64 710 445
Motteken forskotsbetaling 13 3 207 634 2 980 893
Anna kortsiktig gjeld 15 73 638 886 94 224 170
Sum kortsiktig gjeld 244 260 333 253 483 154
Sum gjeld 244 260 333 253 483 154
Sum kapitalen til staten og gjeld 418 497 149 395 591 756
IV Gjeld som gjeld tilskotsforvaltning og andre overføringar
Gjeld som gjeld tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten 10 0 -133 691
Sum gjeld som gjeld tilskotsforvaltning og andre overføringar 0 -133 691
Sum kapitalen til staten og gjeld 418 497 149 395 458 065
81
Note 1 Driftsinntekter
31.12.2025
Inntekt frå løyvingar*
Inntekt frå løyvingar 1 469 701 165
Sum inntekt frå løyvingar 1 469 701 165
* Etter dei statlege rekneskapsstandardane blir inntekt frå løyvingar for
bruttobudsjetterte verksemder berekna som differansen mellom kostnadene i
perioden og dei opptente transaksjonsbaserte inntektene og eventuelle inntekter frå
tilskot og overføringar til verksemda. Ein konsekvens av dette er at resultatet av
aktivitetane i perioden blir null.
Sjå oppstillinga av løyvingsrapporteringa for å få meir informasjon om mottatte
løyvingar.
Inntekt frå tilskot og overføringar
Tilskot frå Noregs forskingsråd 394 286
Tilskot frå andre statlege verksemder 2 291 372
Tilskot frå EU 11 439
Sum inntekt frå tilskot og overføringar 2 697 097
Inntekt frå gebyr
Hydrologiske målingar og tilsyn med utanlandskonsesjonar 10 444 920
Sum inntekt frå gebyr 10 444 920
Sals- og leigeinntekter
Salsinntekt, avgiftspliktig 23 743 532
Salsinntekt, avgiftsfri 45 161 357
Salsinntekt, unnateke avgiftsplikt 557 551
Leigeinntekter 14 400
Sum sals- og leigeinntekter 69 476 839
Andre driftsinntekter
Gevinst ved avgang av anleggsmidlar 49 790
Anna driftsrelatert inntekt 164 600
Sum andre driftsinntekter 214 390
Sum driftsinntekter 1 552 534 412
82
Note 2 Varekostnader
31.12.2025
Arbeid utført av entreprenørar, sikringstiltak * 56 595 714
Stein og lausmassar, sikringstiltak 9 278 453
Andre varekostnader, sikringstiltak 1 643 102
Sum varekostnader 67 517 269
På grunn av ei pågåande tvistesak er det tatt imot fakturaer på om lag 18 mill. kroner som ikkje er
bokførte i rekneskapen.
Note 3 Lønnskostnader, årsverk og andre ytingar
31.12.2025
Lønn 632 688 283
Feriepengar 77 700 601
Arbeidsgivaravgift 101 599 625
Pensjonskostnader* 54 755 922
Sjukepengar og andre refusjonar (-) -30 183 137
Andre ytingar 9 050 335
Sum lønnskostnader** 845 611 628
Mengd utførte årsverk hittil i år: 719
Lønn og andre ytingar til verksemdsleiar*** 2025
Fast lønn 2 138 108
Andre ytingar 9 918
Sum utbetalingar 2 148 026
* Premiesatsen for arbeidsgivardelen utgjorde i 2025 8,1 prosent (arbeidsgivardel av pensjonspremie på artskonto 542 /
pensjonsgrunnlaget i 2025 rapportert til SPK). For rekneskapsåret 2024 (kontant) utgjorde premiesatsen 10,4 prosent.
**Frå lønnssystemet er det berekna om lag 0,87 mill. kroner for mykje i avsetning for reise- og overtid. Dette beløpet blir ikkje rekna
som vesentleg for verksemdsrekneskapen.
***Beløpa i tabellen viser lønn og ytingar til verksemdsleiaren i rekneskapsåret. Verksemdsleiaren har elles berre tatt imot avtalt
fastlønn, og det ligg ikkje føre særlege avtalar som kan føre til framtidige utbetalingar utover ordinært regelverk og avtaleverk.
83
Note 4 Immaterielle eigedelar
Programvare og liknande
Sum
rettar
Anskaffingskost 01.01. 121 102 448 121 102 448
Tilgang i året 61 300 138 61 300 138
Anskaffingskost 182 402 586 182 402 586
Akkumulerte avskrivingar 01.01. * 0 0
Ordinære avskrivingar i året 34 347 811 34 347 811
Balanseført verdi 31.12.2025 148 054 775 148 054 775
Avskrivingssatsar (levetider) 5 år lineært
* NVE valde ved opningsbalansen å ikkje leggje inn beløp for avskrivingar.
Note 5 Varige driftsmidlar
Tomter Bygningar og annan fast Maskiner og Driftslausøyre, Infrastruktur- Sum
eigedom transportmiddel inventar, verktøy eigedelar *
o.l.
Anskaffingskost 01.01. 10 100 000 38 178 528 44 332 198 48 284 182 91 206 000 232 100 908
Tilgang i året 0 1 128 302 8 430 786 13 197 625 0 22 756 714
Avgang anskaffingskost i året (-) 0 0 -370 807 -256 764 0 -627 571
Anskaffingskost 10 100 000 39 306 831 52 392 177 61 225 044 91 206 000 254 230 051
Akkumulerte avskrivingar 01.01. ** 0 0 0 0 0 0
Ordinære avskrivingar i året 0 1 292 359 10 501 869 15 505 960 1 824 120 29 124 308
Akkumulerte avskrivingar avgang i året (-) 0 0 -57 005 -64 191 0 -121 196
Balanseført verdi 31.12.2025 10 100 000 38 014 472 41 947 313 45 783 274 89 381 880 225 226 939
Avskrivingssatsar (levetider) Inga avskriving 15-60 år lineært 8-10 år lineært 3-15 år lineært 50 år
Avhending av varige driftsmidlar i 2025:
Salssum ved avgang anleggsmidlar 0 0 120 000 0 0 120 000
- Bokført verdi avhenda anleggsmiddel 0 0 -313 802 -192 573 0 -506 375
= Rekneskapsmessig gevinst/tap 0 0 -193 802 -192 573 0 -386 375
* NVEs ulike typar målestasjonar blir klassifiserte som infrastruktur, og ved opningsbalansen pr 01.01.25 blei det sett ein verdi per stasjon. Alt kjøp av komponentar til vedlikehald av
målestasjonane gjennom året blir kostnadsført.
** NVE valde ved opningsbalansen å ikkje leggje inn beløp for avskrivingar.
84
Note 7 Finansinntekter og finanskostnader
31.12.2025
Finansinntekter
Valutagevinst (agio) 2 905
Sum finansinntekter 2 905
Finanskostnader
Rentekostnad 104 925
Sum finanskostnader 104 925
85
Note 8A Samanheng mellom avrekna med statskassa og mellomvære med statskassa (bruttobudsjetterte
verksemder)
A) Forklaring til at resultatet i perioden ikkje er lik endring i avrekna med statskassa i balansen (kongruensavvik)
31.12.2025 01.01.2025 Endring*
Avrekna med statskassa i balansen 174 236 816 142 108 602 32 128 213
Bakgrunnen for at resultatet i perioden ikkje er lik endring i avrekna med statskassa i balansen for bruttobudsjetterte verks emder, er at
konsernkontoane i Noregs Bank inngår som ein del av avrekna med statskassa i balansen. I tillegg blir enkelte transaksjonar t att i
betraktning som ikkje er knytte til drifta og transaksjonane for verksemda som ikkje medfører ut - eller innbetaling. Nedanfor viser vi dei
ulike postane som er grunnen til at endring i avrekna med statskassa i balansen ikkje er lik resultatet i perioden.
Endring i avrekna med statskassa
Konsernkontoar i Noregs Bank
Konsernkonto utbetaling -8 069 682 041
Konsernkonto innbetaling 504 892 836
Netto trekk konsernkonto -7 564 789 205
Innbetalingar og utbetalingar som ikkje inngår i verksemda drift (er gjennomstrøymingspostar)
- Innbetaling innkrevjingsverksemd og andre overføringar -385 528 576
+ Utbetaling tilskotsforvaltning og andre overføringar 6 418 551 928
Bokføringar som ikkje går over bankkonto, men direkte mot avrekning med statskassa
+ Inntektsført frå løyving (underkonto 1991) 1 469 701 165
- Gruppeliv/arbeidsgivaravgift (underkonto 1985 og 1986) -102 990 819
+ Nettoordning, statleg betalt meirverdiavgift (underkonto 1987) 132 927 293
Andre avstemmingspostar
Spesifikasjon av andre avstemmingspostar 0
Forskjell mellom resultatført og netto trekk på konsernkonto -32 128 213
Resultat av aktivitetane i perioden før avrekning mot statskassa 0
Sum endring i avrekna med statskassa * -32 128 213
*Sum endring i avrekna med statskassa skal stemme med endringa i perioden ovanfor.
Note 8B Samanheng mellom avrekna med statskassa og mellomvære med statskassa (bruttobudsjetterte verksemder)
B) Forskjellen mellom avrekna med statskassa og mellomvære med statskassa
31.12.2025 31.12.2025
Spesifisering av Spesifisering av Forskjell
bokført avrekning med rapportert mellomvære
statskassa med statskassa
Immaterielle eigedelar og varige driftsmidlar
Immaterielle eigedelar 148 054 775 0 148 054 775
Varige driftsmidlar 225 226 939 0 225 226 939
Sum 373 281 714 0 373 281 714
Omløpsmidlar
Beholdningar av varer og driftsmateriell 1 423 500 0 1 423 500
Kundefordringar 2 891 197 0 2 891 197
Opptente, ikkje fakturerte inntekter 11 685 224 0 11 685 224
Andre fordringar 29 545 795 647 635 28 898 161
Fordringer som gjeld innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten -330 281 0 -330 281
Sum 45 215 435 647 635 44 567 801
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld -35 977 455 0 -35 977 455
Skuldig skattetrekk og andre trekk -36 002 973 -38 447 091 2 444 118
Skuldige offentlege avgifter -18 470 966 -3 344 514 -15 126 451
Avsette feriepengar -76 962 420 0 -76 962 420
Mottatt forskotsbetaling -3 207 634 -3 207 634 0
Anna gjeld til tilsette -38 266 587 0 -38 266 587
Avsett pensjonspremie til SPK, arbeidsgivarandel 0 -26 185 321 26 185 321
Anna kortsiktig gjeld -35 372 299 77 000 -35 449 298
Gjeld som gjeld tilskotsforvaltning og andre overføringar frå staten 0 0 0
Sum -244 260 333 -71 107 560 -173 152 773
Sum 174 236 816 -70 459 926 244 696 742
Mellomvære med statskassa består av kortsiktige fordringar og gjeld som etter økonomiregelverket er rapportert til statsrekneskapen (S-rapport).
Avrekna med statskassa viser finansieringa av dei netto eigedelane for verksemda og gjeld.
86
Note 9 Innkrevjingsverksemd og andre overføringar til staten
31.12.2025
Innkrevjing av sektoravgifter, tvangsmulkt, straffegebyr m.m. 385 528 576
Skattar og avgifter, renteinntekter og utbytte m.m. 385 528 576
Sum avgifter og gebyr direkte til statskassa
Fordringar som gjeld innkrevjingsverksemd og andre overføringar 31.12.2025
Differanse innkrevjing * -330 281
Avsett til forventa tap (-) -330 281
* Dette gjeld tap frå tidlegare år og blir korrigert i rekneskapen for 2026.
Note 11 Behaldning av varer og driftsmateriell
31.12.2025 01.01.2025
Behaldning av driftsmateriell 1 423 500 1 423 500
Sum behaldning av varer og driftsmateriell 1 423 500 1 423 500
Note 12 Kundefordringar
31.12.2025 01.01.2025
Kundefordringar til pålydande 2 891 197 2 718 917
Avsett til forventa tap (-) 0 0
Sum kundefordringar 2 891 197 2 718 917
Note 13 Opptente, ikkje fakturerte inntekter / Mottatt forskotsbetaling
Opptente, ikkje fakturerte inntekter (fordring)
31.12.2025 01.01.2025
Opptente, ikkje fakturerte inntekter 11 685 224 7 542 000
Sum opptente, ikkje fakturerte inntekter 11 685 224 7 542 000
Mottatt forskotsbetaling (gjeld)
31.12.2025 01.01.2025
Mottatt forskotsbetaling 3 207 634 2 980 893
Sum mottatt forskotsbetaling 3 207 634 2 980 893
87
Note 14 Andre kortsiktige fordringar
31.12.2025 01.01.2025
Forskotsbetalt lønn 507 552 30 000
Reiseforskot 73 512 68 197
Personallån 66 571 288 774
Forskotsbetalt leige 21 716 056 3 578 063
Andre forskotsbetalte kostnader 781 086 10 954 000
Andre fordringar 6 401 019 2 311 973
Sum andre kortsiktige fordringar 29 545 795 17 231 007
Note 15 Anna kortsiktig gjeld
31.12.2025 01.01.2025
Skuldig lønn -78 475 -107 152
Anna gjeld til tilsette 38 266 587 45 999 738
Avsetning for lønnsoppgjer* 0 12 853 000
Tillagde kostnader 35 450 773 32 572 000
Anna kortsiktig gjeld 0 2 906 584
Sum anna kortsiktig gjeld 73 638 886 94 224 170
* På bakgrunn av at lønnsoppgjeret i staten for 2024 ikkje blei ferdigstilt før i slutten av november 2024, fekk ikkje
verksemda utbetalt resultatet av lønnsoppgjeret i 2024. Verksemda gjorde derfor eit estimat for lønnsavsetninga for
det sentrale lønnsoppgjeret (lokale og eventuelt sentrale tillegg) per 31.12.24. Avsetninga inkluderte også
verksemda sitt eige bidrag til lønnsforhandlingar utover det som vart forhandla fram sentralt.
6.6 PROSJEKTREKNESKAP
6.6.1 Digitaliseringsprogram og delprosjekt innanfor utviklingsporteføljen
Oppstillinga viser budsjett og rekneskap på delprosjekt under NVEs digitaliseringsprogram og
utviklingsportefølje på kapittel 1820, post 21 og post 01:
Kap. Post Rekneskap Rekneskap Budsjett
2023–2025 2025 2026
Digitalisering av KSU og av
1820 21 konsesjonsprosess, kontroll og tilsyn 117 197 53 679 86 203
Kraftmarknadsmodellar og -utgreiingar,
1820 21 kraftsystem og nettanalysar 40 829 21 852 28 870
1820 21 Havvind – konsekvensutgreiing mv. 24 910 5 918 10 189
1820 21 IKT-utvikling 15 283 0 0
Sum 198 219 81 449 125 262
Sjå nærmare omtale av prosjekta på post 21 i delkapittel 3.5.2.
88
Kap. Post Rekneskap Rekneskap Budsjett
2023–2025 2025 2026
1820 01 IKT-utvikling 36 576 8 097 8 570
Sum 36 576 8 097 8 570
I 2025 bidrog midlane til å vidareutvikle og effektivisere eksisterande løysingar innanfor geodata og
varslingssystem for naturfarar. NVEs digitale grunnmur, som består av kritiske system som krev eit
akseptabelt sikkerheitsnivå, blei betydeleg styrkt. NVE jobbar kontinuerleg med å styrkje den
digitale sikkerheita.
I tillegg blei ressursane nytta til å utvikle nye løysingar som kan gjenbrukast på fleire område i NVE.
Ved gjenbruk av løysingar legg vi vekt på effektiviteten i både utvikling og forvaltning.
6.6.2 Havvind – strategisk konsekvensutgreiing og førebuing av havvindareal
I 2025 har NVE brukt totalt 5,9 mill. kroner til strategisk konsekvensutgreiing (SKU) av nye
havvindområde og bestilling av fagutgreiingar. Arbeidet er ein del av førebuinga av opnings- og
utlysingsprosessar for havvindareal. Ein stor del av midlane har gått til innkjøp av prosjektleiing og
prosjektstøtte i arbeidet med SKU-en, fagrapportar, arbeidssamlingar for prosjektgruppa og reiser i
samband med internasjonalt arbeid som støttar opp under førebuinga av opnings- og
utlysingsprosessar for havvindareal.
6.6.3 Utgreiingar og utvikling av nye kraftmarknadsmodellar mv.
I 2025 har NVE brukt totalt 17,4 mill. kroner på utgreiingar og utvikling av nye
kraftmarknadsmodellar. Det meste av midlane har gått til ekstra utviklingskapasitet gjennom kjøp
av konsulentar som jobbar i prosjektgrupper saman med våre eigne faste tilsette. Prosjektgruppene
har levert JulES, som er ein fritt tilgjengeleg kraftmarknadsmodell i open kjeldekode,
modellrammeverket til ei automatisering av modellarbeid og resultatvisning, og EBM, som er ein
modell for å framskrive framtidig energietterspurnad i bygg. Denne modellen blir også brukt til å
rapportere om måloppnåing på energieffektivisering, og ytterlegare 0,86 mill. kroner av
kostnadene ved utviklinga av EBM er førte på energieffektivisering.
6.7 SÆRSKILDE REKNESKAPSOVERSIKTER
6.7.1 Særskilt rekneskapsoversikt kapittel 1825, post 21
NVE fekk 10 mill. kroner på kapittel 1825.21 til å styrkje det eksisterande arbeidet med
energieffektivisering og til å hjelpe departementet med å følgje opp regjeringa sin handlingsplan
for energieffektivisering. I tildelingsbrevet står det at tildelinga skal resultere i eit høgare
aktivitetsnivå på området samanlikna med tidlegare år og dekkje tiltak for styrkt kompetanse og
kapasitet (årsverk) innanfor energibruk og energieffektivisering. Tildelinga skal bidra til å styrkje
datagrunnlaget og rapporteringa om energieffektivisering og også dekkje informasjons- og
kompetansehevingstiltak retta mot kommunar og frivillig sektor.
Rekneskapen for 2025 viser at 9,8 mill. kroner er brukte til høgare aktivitet og til å styrkje arbeidet
med energieffektivisering. Av dette er 4,8 mill. kroner brukte til lønn til årsverk som jobbar med
energieffektivisering og energibruk, og 5 mill. kroner er summen for varer og tenester. Av desse har
89
0,86 mill. kroner gått til utvikling av energibruksmodellen som blir brukt til å rapportere på
måloppnåing innanfor energieffektivisering. Underforbruket kjem av at det var planlagt fleire
aktivitetar i 2025 som er blitt utsette for å kunne gjennomføre andre prioriterte oppdrag frå
Energidepartementet. Aktiviteten er meir omfattande omtalt under delmål 2.8 og 3.2.
6.7.2 Særskilde rekneskapsoversikter kapittel 1820, post 23
6.7.2.1 Internasjonal oppdragsverksemd
(tal i tusen - kontantrekneskap)
Kap. 1820, post 23 Oppdrags- og samarbeidsverksemda – internasjonal verksemd
Eksterne kostnader
Program- Reiser Konsulentar Andre Timekostnad Sum 2025
kostnader 1)
nummer Programnamn
32001 General assistance, Norad 4 514 1 527 562 9 175 15 778
32578 Uganda, ERA – NVE Technical Assistance Program 627 5 765 204 2 132 8 728
32579 Mosambik, Institutional Cooperation – fase 2 1 989 4 070 1 786 4 919 12 764
33039 Romania, EØS Energy 72 4 21 164 261
33040 Slovakia, EØS Climate Change 34 48 - 37 119
33041 Bulgaria, EØS Energy 23 2 - 147 172
33042 Polen, EØS Energy/Climate 19 1 8 61 89
33044 Kroatia, EØS Energy/Climate 27 27
33047 EØS-FMO, Other activities 18 26 69 113
33051 Romania Green Transition 1 64 65
33052 Slovakia Smart Adaptation 28 20 585 633
33053 Bulgaria Clean Energy Transition 33 10 10 78 131
33054 Poland Green Transition 103 11 9 568 691
33055 Croatia Renewable Energy 24 117 141
33056 Other activites 166 166
Differanse med timar jobba og lønnskostnad - 390
Sum 7 485 11 464 2 620 18 309 39 488
1) Unntak er lønnskostnad til to utstasjonerte medarbeidarar i Mosambik (prosjekt 32579) for juli/august i 2025.
I 2025 blei ei rammeavtale for EØS-midlane avslutta og ei ny påbegynt. Vi rapporterer derfor for
både nye og gamle aktivitetar. Timar på gammal rammeavtale er til og med april og timar for ny
rammeavtale frå og med mai.
6.7.2.2 Hydrologisk oppdragsverksemd
(tal i tusen – kontantrekneskap )
Kap. 1820, post 23 Oppdrags- og samarbeidsverksemd - hydrologisk oppdragsverksemd
Eksterne kostnader
Interne
lønnskostnader til
Område Reiser Konsulentar Andre kostnader områda Sum 2025
Bremålingar, is og vasstemperatur 548 135 1 377 1 823 3 883
Stasjonsnett 240 71 2 486 5 581 8 378
Analysar/flaumberekningar/abonnement 74 62 216 1 459 1 811
FoU 374 5 195 3 319 3 893
Sum 1 236 273 4 274 12 182 17 965
Kontantrekneskapen for hydrologisk oppdragsverksemd viser 18 mill. kroner for 2025. Avvik
mellom kontantrekneskapen og oppsettet ovanfor skuldast at indirekte kostnader er ein del av den
interne lønnskostnaden.
90
6.8 TILSKOT OG TILSKOTSORDNINGAR
6.8.1.1 Kapittel 1820, post 60 Tilskot til flaum- og skredførebygging
NVE har i 2025 utbetalt tilskot på 45 mill. kroner. Dei største tilskota var til tiltak i Lillestrøm, Hå,
Lindesnes, Trondheim og Ål kommunar. Fleire av utbetalingane var delutbetalingar til tiltak under
utføring, og blir ferdige neste år. Utbetalingane er lågare enn forventa. Nedgangen i utbetalingane
kjem av at ein del tiltak har fått utsett frist, og at fleire tiltak ikkje har blitt gjennomførte, slik at dei
aktuelle kommunane har mista tilskotet.
6.8.1.2 Kapittel 1820, post 61 Tilskot til krise- og hastetiltak
NVE har i 2025 utbetalt tilskot til krise- og hastetiltak på 85,6 mill. kroner. Tilskota er i hovudsak
knytte til krise- og hastetiltak i Innlandet og Buskerud fylke etter ekstremvêret «Hans» i 2023 og
uvêret i september 2024, og tiltak på Vestlandet etter ekstremvêret «Jakob» i 2024.
6.8.1.3 Kapittel 1820, post 62 Fordeling av inntekt frå avgift på vindkraft
Skatteetaten krev inn ei særavgift for landbasert vindkraft på 2,37 øre per produsert kWh frå
1. januar 2025, endra frå 2,3 øre per kWh i 2024. Inntekta frå denne produksjonsavgifta blir
tilbakeført gjennom utbetaling frå NVE til vertskommunane året etter avgiftsåret. I 2025 utbetalte
NVE 333 mill. kroner i produksjonsavgift til vertskommunane for krafta som blei produsert i 2024.
Den totale produksjonen av vindkraft i 2025 var 13,9TWh, om lag 0,6 TWh lågare enn i 2024.
6.8.1.4 Kapittel 1820, post 74 Tilskot til museums- og kulturminnetiltak
NVE har i 2025 utbetalt tilskot på 9,1 mill. kroner. Av totalen har 5,5 mill. kroner gått til å sikre
nødvendig vedlikehald av freda anlegg. Desse midlane er fordelte med 5 mill. kroner til
Telemarkskanalen og 0,5 mill. kroner til Kraftmuseet for kraftanlegget Tysso I. Museumstiltak har
fått 3,6 mill. kroner fordelte på 1,8 mill. kroner til Skogmuseet og 1,8 mill. kroner til Kraftmuseet.
Desse midlane går til eit årsverk, til formidling og dokumentasjon på kvart museum og dessutan til
koordinering, utvikling og innhaldsproduksjon på nettstaden Kraftlandet.
6.8.1.5 Kapittel 1820, post 75 Støtte til hushald for ekstraordinære straumutgifter
Straumstøtteordninga for hushald starta i desember 2021 for å redusere dei økonomiske
konsekvensane av svært høge straumprisar. Reguleringsmyndigheita for energi (RME) forvaltar og
fører tilsyn med ordninga, mens nettselskapa identifiserer kven som har krav på støtte, og betaler
ut støtta. Hushalda får delar av straumutgiftene sine tilbake gjennom nettleiga. I 2025 utbetalte
RME 4,38 mrd. kroner i straumstøtte, og sidan desember 2021 er det totalt utbetalt 50,88 mrd.
kroner i straumstøtte. Vi har i 2025 behandla mange spørsmål og tvistar knytte til ordninga, og fører
tilsyn med utbetalingane. I 2025 har RME engasjert eit revisjonsselskap for å kontrollere at
utbetalingane er riktige, og at nettselskapa handterer ordningane på ein god måte.
6.8.1.6 Kapittel 1820, post 76 Støtte til hushaldskundar av nærvarmeanlegg
Talet på nye husstandar som har fått nærvarmestøtte i 2025, er 697. I tillegg var det 3 278
husstandar som søkte i 2023 og 2024, og som også har fått nærvarmestøtte i 2025. Samla
nærvarmestøtte i 2025 var ca. 1,6 mill. kroner, og av dette beløpet blir 0,7 mill. kroner utbetalte i
91
januar for 4. kvartal 2025. Administrasjonskostnadene til Enova var på 32 900 kroner i 2025. I tillegg
har NVE avsett om lag 0,5 årsverk til drift av ordninga.
6.8.1.7 Kapittel 1820, post 77 Noregspris for straum
I juni 2025 vedtok Stortinget den nye «lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger». Lova
tredde i kraft 1. oktober 2025 og gjeld for både straumstøtte og noregspris og skal vare ut 2029.
Noregspris er ei frivillig ordning som gir ein fast straumpris på 40 øre/kWh (utan mva.) for hushald
og fritidsbustader. Staten betaler differansen dersom spotprisen er høgare, mens kunden betaler
dersom spotprisen er lågare. Avtalen er bindande ut 2026. Det er eit maksforbruk på 5 000 kWh for
hushald og 1 000 kWh for fritidsbustader per månad. Støtte- eller prissikringsbeløpet blir trekt frå
eller lagt til nettleiga eller eventuelt utbetalt dersom det overstig rekninga. Under ordninga med
noregspris blei det utbetalt 1,46 mrd. kroner i 2025.
6.8.1.8 Kapittel 1820, post 78 Noregspris for fjernvarme (NY)
Straumstøtte og noregspris for fjernvarme er forvalta av NVE, og Enova er ansvarleg for inn- og
utbetalingar til hushalda via dei enkelte fjernvarmeselskapa. I 2025 har NVE via Enova utbetalt 78,6
mill. kroner i prissikringsbeløp for noregspris for fjernvarme til 4 271 fjernvarmekundar, som
tilsvara 118 677 husstandar. Dersom straumprisen er lågare enn 40 øre + mva, må hushalda betale
inn mellomlegget. Dette har vi hatt berre eit tilfelle av. NVE har i denne samanhengen, via Enova,
fått innbetalt 268 kroner og 55 øre i samband med Noregspris for fjernvarme i 2025.
6.8.1.9 Kapittel 1820 post 79 Straumstøtte for fjernvarme (NY)
Straumstøtte og Norgespris for fjernvarme er forvalta av NVE, og Enova er ansvarleg for
utbetalingar til hushalda via dei enkelte fjernvarmeselskapa. I 2025 har NVE via Enova utbetalt 7,3
mill. kroner i straumstøtte for fjernvarme.
92
7 VEDLEGG TIL ÅRSRAPPORT 2025
7.1 VEDLEGG 1 RAPPORTERING PÅ
LIKESTILLINGSUTGREIINGA
Registreringsskjema for tilstandsrapportering (kjønn) i Noregs vassdrags- og energidirektorat per 31.
desember 2025 samanlikna med tal per 31. desember 2024.
Kjønnsbalanse
Menn Kvinner Total Menn Kvinner
% % (N)
Totalt i NVE 2025 52 48 779 73 262 71 223
2024 52 48 746 70 237 68 380
Direktør 2025 57 43 7 130 349 131 028
2024 57 43 7 125 349 125 889
Seksjonssjef 2025 51 49 35 98 514 96 783
2024 52 48 35 93 307 93 381
Sjefingeniør 2025 59 41 44 88 224 80 646
2024 69 31 29 88 001 82 298
Spesialrådgivar 2025 56 44 16 97 305 92 258
2024 56 44 16 94 918 90 994
Forskar 2025 53 47 19 81 093 76 328
2024 47 53 17 81 267 72 817
Senioringeniør 2025 65 35 203 73 941 73 883
2024 62 38 171 71 928 71 881
Seniorrådgivar 2025 40 60 222 74 036 73 884
2024 41 59 194 71 618 71 077
Overingeniør 2025 55 45 67 65 837 62 479
2024 61 39 71 63 968 62 165
Rådgivar 2025 39 61 74 60 487 59 544
2024 43 57 63 58 940 59 595
Førstekonsulent 2025 31 69 29 53 617 52 886
2024 31 69 49 52 037 53 180
Avdelingsingeniør 2025 62 38 42 56 384 56 099
2024 53 47 47 55 230 53 768
Seniorkonsulent 2025 50 50 4 51 792 56 458
2024 18 82 11 49 891 51 463
Arbeidsleiar (tidl. formann) 2025 100 0 4 55 938 -
93
2024 100 0 5 54 283 -
Fagarbeidar 2025 100 0 7 52 816 -
2024 100 0 7 50 426 -
Kategoriar med berre éin tilsett er ikkje synleggjorde i oversikta. Det er éin tilsett på leiarlønnskontrakt som
ikkje er synleggjord i denne oversikta.
Kjønnsbalanse
Menn % Kvinner % Total (N)
Deltid 2025 34 66 38
2024 33 67 39
Ufrivillig deltid 2025 0 0 0
2024 0 0 0
Midlertidig tilsetjing 2025 45 55 22
2024 43 57 14
Foreldrefråvær 2025 40 60 40
2024 53 47 36
7.2 VEDLEGG 2 ÅRSRAPPORT FOR RME 2025
94
Vedlegg 2
ÅRSRAPPORT 2025
Reguleringsmyndigheita for energi (RME)
Innhald
1. Del I: Melding frå leiaren................................................................................................................. 3
2. Del II: Introduksjon til verksemda og hovudtal ............................................................................. 5
3. Del III: Aktivitetar og resultat i 2025 ............................................................................................... 7
3.0 Hovudmål 1 RME skal fremje ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og eit
velfungerande kraftsystem ................................................................................................................ 7
3.1 Delmål 1 Ha god oversikt over utviklingstrekka i det europeiske energisystemet og
politikk- og regelverksutviklinga i EU og korleis dette påverkar den norske energimarknaden..... 7
3.2 Delmål 2 Ha oppsyn med elektrisitetsmarknadene og bidra til effektive marknader
gjennom utvikling og handheving av reguleringa ............................................................................ 8
3.3 Delmål 3 Bidra til effektiv drift, utnytting og utvikling av kraftnettet gjennom utvikling og
handheving av reguleringa .............................................................................................................. 10
3.4 Delmål 4 Følgje opp den systemansvarlege gjennom utvikling og handheving av
reguleringa ....................................................................................................................................... 12
3.5 Delmål 5 Bidra til å sikre at innanlands distribusjonsnett for naturgass blir drifta på ein
samfunnsmessig rasjonell måte ...................................................................................................... 12
3.6 Særskilde oppgåver ............................................................................................................. 13
3.7 Støtte til hushald for høge straumutgifter og innføring av Noregspris ............................... 14
3.8 Omtale av ressursbruk ......................................................................................................... 15
4. Del IV: Styring og kontroll ............................................................................................................. 15
5. Del V: Vurdering av framtida ........................................................................................................ 16
6. Publikasjonslister ......................................................................................................................... 17
2
1. Del I: Melding frå leiaren
I årsrapporten for 2025 presenterer vi korleis Reguleringsmyndigheita for energi (RME) har arbeidd
for å nå hovudmålet om å fremje ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og eit
velfungerande kraftsystem, i tråd med tildelingsbrevet frå Energidepartementet. Samla sett viser
resultata våre god måloppnåing og effektiv bruk av ressursar.
RME har ansvar for å sikre at aktørane følgjer regelverket som gir like konkurransevilkår i
kraftmarknaden og effektiv drift av straumnettet. Som ei uavhengig eining i Noregs vassdrags- og
energidirektorat (NVE), med eige budsjett fastsett av Stortinget, har RME levert ein eigen
årsrapport som supplerer årsrapporten til NVE, og som gir ei oversikt over aktivitetane og resultata
våre i 2025. Rekneskapen for RME er inkludert i årsrekneskapen for NVE.
3
Utvalde hendingar og utviklingstrekk i 2025
Auka systemdriftskostnader – og høgare og meir volatile ubalanseprisar
Dei nordiske systemansvarlege har gjort fleire større endringar i prosessane for systemdrifta i 2024
og 2025. Dette omfattar blant anna innføring av flytbasert kapasitetsberekning i døgnmarknaden,
automatisert balansering og endringar i prosessen for å dimensjonere reservar. Endringane ser
samla ut til å ha ført til høgare og meir volatile ubalanseprisar, og ein betydeleg auke i kostnadene
for systemdrift. Systemansvarleg har derfor gjennomført ei rekkje tilpassingar i eigne prosedyrar,
og det er venta at tiltaka vil redusere konsekvensane noko. Vi følgjer utviklinga tett og har løpande
dialog med systemansvarlege i dei andre reguleringsmyndigheitene i Norden.
Raskare nettilknyting
Det kan ta lang tid å knyte nye kundar til straumnettet fordi kapasiteten er avgrensa. I 2024 sende
vi fleire tilrådingar for betre utnytting av nettet og raskare tilknyting. Desse er no forskriftsfesta av
Energidepartementet. RME har òg sendt ei tilråding til ED 31. oktober 2025 om utgreiing av
betaling for kostnader i tilknytingsprosessen og justering av regelverket for anleggsbidrag. Dette
kan bidra til å effektivisere tilknytingsprosessen og gi meir effektiv drift, utnytting og utvikling av
kraftnettet.
Vidare har vi i 2025 samla inn data om kor mange modne kundar som ventar på tilknyting på ulike
nettnivå. I 2026 vil vi arbeide vidare med metodar for å verdsetje kostnadene ved å la kundar stå i
kø. Vi vil òg samle inn data om tidsbruk for tilknyting for kundar under 1 MW og publisere dette på
nettsidene våre.
Tiltak for å styrkje reguleringa i sluttbrukarmarknaden
Energidepartementet har vedtatt fleire tiltak for å styrkje reguleringa i sluttbrukarmarknaden dei
siste åra. Ei viktig oppgåve for RME i 2025 har vore å følgje opp både gjeldande og nytt regelverk. I
2024 gjennomførte vi eit tematilsyn med alle kraftleverandørane som sel straum til
hushaldskundar, og varsla brot på regelverket hos 68 av 69 leverandørar. Alle leverandørane har
retta brota.
Nye krav til sikkert samtykke ved leverandørskifte og overtaking av anlegg tredde i kraft 1. juni
2025. Kraftleverandørane pliktar no å autentisere kunden med ei sikker innloggingsløysing og
innhente eit elektronisk, dokumenterbart samtykke før kraftleveringsavtalen blir inngått. Hausten
2025 starta vi eit tilsyn for å kontrollere at leverandørane følgjer krava til sikkert samtykke, og at
avtalane deira er samanhengande og oppfyller forskriftskrava.
Kompensasjonsordning for høge straumprisar og innføring av Noregspris
RME administrerer ordningane for straumstønad og Noregspris som blei innførte 1. oktober 2025. I
2025 utbetalte vi 4,38 mrd. kroner i straumstønad, og sidan desember 2021 er det totalt utbetalt
50,88 mrd. kroner. Under ordninga med Noregspris blei det utbetalt 1,46 mrd. kroner i 2025.
4
2. Del II: Introduksjon til verksemda og hovudtal
RMEs oppgåver og ansvar følgjer av energilova og tilhøyrande forskrifter, blant anna forskrifta
om nettregulering og energimarknaden (NEM). RME skal òg utføre oppgåvene som
reguleringsmyndigheit for gassmarknaden i Noreg i tråd med naturgasslova og
naturgassforskrifta. RME er, i samsvar med vedtatte lov- og forskriftsendringar, organisert som ei
eiga og uavhengig eining i NVE. Eininga har sitt eige budsjett fastsett av Stortinget gjennom
løyvingsvedtak, jf. kap. 1820, post 26.
Vi skal bidra til å nå hovudmålet om å «fremje ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og eit
velfungerande kraftsystem». Under hovudmålet har vi fem delmål:
RME skal
1. ha god oversikt over utviklingstrekka i det europeiske energisystemet og politikk- og
regelverksutviklinga i EU og korleis dette påverkar den norske energimarknaden
2. ha oppsyn med elektrisitetsmarknadene og bidra til effektive marknader gjennom
utvikling og handheving av reguleringa
3. bidra til effektiv drift, utnytting og utvikling av kraftnettet gjennom utvikling og
handheving av reguleringa
4. følgje opp systemansvarleg gjennom å utvikle og handheve reguleringa
5. bidra til å sikre at innanlands distribusjonsnett for naturgass blir drifta på ein
samfunnsmessig rasjonell måte
Figur 1: Organisasjonskart per 31. desember 2025
Oversikt over utvikling i talet på tilsette og årsverk
Tilsette og årsverk 2022 2023 2024 2025
Talet på tilsette i alt 67 68 72 73
Talet på utførte årsverk 59 61 65 69
Vi har 74 stillingsheimlar og har i 2025 utført 69 årsverk. Talet på tilsette er henta frå statistikken til
SSB og er eit gjennomsnitt av alle månadene i året. Talet på utførte årsverk er årsverkstal som er
justerte for ulike former for meirarbeid eller fråvær. Vi har i tillegg hatt fleire personar på
5
engasjement for å handtere auken i saksbehandling som følgje av straumstønad og Noregspris.
Engasjementa utgjorde om lag 3,8 utførte årsverk i 2025.
Utvalde volumtal og nøkkeltal
Vi omtaler volumtala nærmare under dei ulike hovudmåla og delmåla i del III Aktivitetar og
resultat.
2022 2023 2024 2025 Kommentar
Leverandørskifte hushald 610 874 281 260 264 675 256 880 Tala viser leverandørskifte per
Leverandørskifte næringskundar 57 388 70 810 33 673 26 670 målepunkt, ikkje leverandørskifte
per straumkunde. Éin person eller
organisasjon kan ha fleire
målepunkt.
Inntektsrammer inkl. Statnett 39,8 mrd. 42,1 mrd. 41,8 mrd. 41,4 mrd.
Nettselskapas investeringar 15,9 mrd. 18,7 mrd. 18,6 mrd. Sum aktiverte eigen- og
bidragsfinansierte investeringar
Tariffar (øre/kWh) 34,89 34,13 38,62 38,04 Gjennomsnittleg nettleige ekskl.
avgifter for hushalda i Noreg. Tal i
øre/kWh.
Leveringspålitelegheit 99,989 % 99,974 % 99,985 % 99,985 %
Forbruk elektrisitet 131,57 TWh 134,49 TWh 136,83 TWh 136,84 TWh
Produksjon elektrisitet 144,11 TWh 152,26 TWh 155,31 TWh 159,25 TWh
Døgnmarknad – totalt kjøp 122,42 TWh 130,19 TWh 130,45 TWh 131,89 TWh Volumet som er handla i
Døgnmarknad – totalt sal 134,76 TWh 141,26 TWh 141,08 TWh 146,11 TWh døgnmarknaden på Nord Pool
eller EPEX, utan omsyn til om
einingane har blitt handla
bilateralt først.
Kjøp og sal av elektrisitet fordelt på primære handelsplassar i TWh
Bilaterale avtalar – kjøp 61,92 TWh 66,72 TWh 65,97 TWh 71,54 TWh
Bilaterale avtalar – sal 61,91 TWh 66,72 TWh 65,97 TWh 71,54 TWh
Kjelde: Statnett. Tala for
«døgnmarknaden – kjøp» og
Døgnmarknaden – kjøp 68,72 TWh 76,52 TWh 81,54 TWh 83,65 TWh «døgnmarknaden – sal»
Døgnmarknaden – sal 81,08 TWh 88,15 TWh 91,67 TWh 98,08 TWh representerer volumet som
stammar frå døgnmarknaden.
Det vil seie at volumet som først
er handla bilateralt, ikkje er
inkludert i tala.
I intradagauksjonane blei det
Intradagmarknaden – kjøp 1,55 TWh 1,49 TWh 1,55 TWh 1,56 TWh
selt 0,66 TWh og kjøpt 0,50
Intradagmarknaden – sal 1,44 TWh 1,80 TWh 2,22 TWh 1,84 TWh TWh.
NSL døgnmarknadsauksjon – kjøp 2,29 TWh 0,96 TWh 1,12 TWh 1,93 TWh
1
NSL døgnmarknadsauksjon – sal 5,32 TWh 9,31 TWh 11,14 TWh 11,30 TWh
1 NSL døgnmarknadsauksjon
6
3. Del III: Aktivitetar og resultat i 2025
3.0 Hovudmål 1 RME skal fremje ein samfunnsøkonomisk effektiv kraftmarknad og
eit velfungerande kraftsystem
Det norske kraftsystemet er tett integrert med Norden og Europa, og energi- og klimapolitikken i
EU påverkar oss. Vi jobbar aktivt med å påverke utviklinga av regelverk for å sikre norske
interesser. Vi har også utvikla nasjonale reglar for kraftmarknaden gjennom forskriftsendringar og
involvert bransjen gjennom høyringar, seminar og forum.
Året 2025 har vore prega av mange samtidige endringar i kraftmarknadene, men det norske
marknadsdesignet har fungert godt. Vi har prioritert tilsynsaktivitet på utvalde område, som tilsyn
med straumleverandørane, Elhub og AMS (avanserte måle- og styringssystem). Vi har også brukt
reaksjonar og sanksjonar for å sikre at aktørane i kraftsystemet følgjer reglane, og har varsla fleire
vedtak om gebyr for regelbrot.
Vi har sett inn tiltak for meir effektiv drift og utvikling av kraftsystemet, slik at investeringane i
nettinfrastruktur ikkje blir for høge eller låge, og at nettet blir drifta kostnadseffektivt. Aktivitetane
våre har bidratt til at brukarane får riktigare prissignal og kan gjere meir aktive val, for eksempel
når det gjeld kva tid dei vil lade elbilen. Samtidig påverkar straumstønadsordninga og Noregspris
(omtalt i kapittel 3.7) desse prissignala.
Effektar som elektrifisering og at brukarane ikkje må betale unødvendig høge kostnader for
straumoverføring, er viktige resultat av aktivitetane våre.
3.1 Delmål 1 Ha god oversikt over utviklingstrekka i det europeiske energisystemet
og politikk- og regelverksutviklinga i EU og korleis dette påverkar den norske
energimarknaden
Det skjer store endringar i det nordiske og europeiske energisystemet, og kraftsystemet blir
modernisert med nye reglar og metodar for å handtere elektrifisering, ny fornybar kraftproduksjon
og meir effektkrevjande forbruk.
Kommisjonsforordningane under den tredje energimarknadspakka blei innlemma i EØS-avtalen
og tok til å gjelde i Noreg 1. august 2021. Sein innlemming av EØS-relevant regelverk i norsk rett og
kompleksiteten i regelverket gjer denne oppgåva krevjande. Dei andre europeiske
reguleringsmyndigheitene følgjer no reglane i marknadsdesigndelen av «rein energi»-pakka, som
er ei vidareutvikling og ein revisjon av dei opphavlege reglane.
Reguleringsmyndigheitene må bli einige om konkrete løysingar som systemansvarlege og
kraftbørsar skal bruke i drifta av kraftsystemet, og som reguleringsmyndigheitene skal handheve.
Dette er viktige løysingar for utviklinga av det framtidige energisystemet, inkludert utnytting av
mellomlandskablar, verdiskaping i norsk regulerbar vasskraft og driftssikkerheit i Norden. Det er
ressurskrevjande å komme fram til felles syn og vedtak blant reguleringsmyndigheitene, og det
krev eit sterkt fagmiljø som kan delta aktivt i nordisk og europeisk samarbeid over tid.
7
Arbeidet med å følgje opp politikk- og regelverksutviklinga i EU har i 2025 vore prega av høgt
tempo og ekstraordinære tiltak. Vi har følgt arbeidet gjennom europeisk og nordisk samarbeid og
deltatt i arbeidsgrupper for å sikre gode løysingar.
3.2 Delmål 2 Ha oppsyn med elektrisitetsmarknadene og bidra til effektive
marknader gjennom utvikling og handheving av reguleringa
RME har bidratt til effektive og transparente kraftmarknader på fleire måtar i 2025. Vi har arbeidd
med å gjennomføre og implementere kommisjonsforordningar, foreslått forskriftsendringar og
gjennomført tilsyn for å sikre at dei eksisterande regelverka blir følgde. Alt dette er med og bidrar
til meir effektive kraftmarknader.
Å implementere kommisjonsforordningane med tilhøyrande vilkår og metodar har vore
arbeidskrevjande dei siste åra. Forordningane om marknadsdesign, kapasitetsfastsetjing og
systemdrift inneber at systemansvarlege og kraftbørsar har utvikla rundt 75 metodeforslag som er
relevante for Noreg. Ved utgangen av 2025 var 65 av desse godkjende.
I tillegg har vi gjort eit omfattande arbeid med å utvikle nye og endre eksisterande vilkår og
metodar knytte til system og marknad. Statnett og dei andre nordiske systemansvarlege har blant
anna også førebudd ein ny nordisk balanseringsmodell med automatisering, finare tidsoppløysing
og nye marknader for balansekapasitet (kap. 3.4). I denne samanhengen har vi samarbeidd tett
med systemansvarlege og dei andre nordiske reguleringsmyndigheitene.
Vi fører tilsyn med marknadsplassane i samarbeid med europeiske reguleringsmyndigheiter
gjennom ACER. I tillegg har RME i 2025 hatt to oppfølgingsmøte direkte med Nord Pool.
Koordinering og oppfølging er også gjennomført i møte mellom reguleringsmyndigheitene,
børsane og systemoperatørane på europeisk nivå.
Vi har gjort fire vedtak om marknadsmanipulasjon i døgnmarknaden i 2025. To av desse vedtaka
omfatta òg brot på plikta til å offentleggjere innsideinformasjon. I tillegg har vi gjort eit vedtak om
brot på plikta til å offentleggjere innsideinformasjon, der vi gav eit brotgebyr på 1,5 mill. kroner. Vi
har også gjort om lag tjuefem vedtak om tvangsmulkt. Regelbrota som har danna grunnlaget for
vedtaka om tvangsmulkt, blei i hovudsak retta før mulkta tok til å gjelde. RME har tatt initiativ
overfor ED til å starte opp forskriftsarbeid knytt til utmåling av straffegebyr, inkludert å fastsetje ei
øvre ramme for slike gebyr. I mangel av ei slik forskrift er det no i ferd med å danne seg praksis for
utmåling av lovbrotsgebyr.
Etter RMEs vedtak om endringar i vilkåra for Statnetts konsesjon for North Sea Link (NSL) har RME i
2025 vurdert relevante avtalar for den nye handelsløysinga og godkjent at Statnett kunne inngå
desse. RME bad også Statnett om å sende forslag til oppdaterte vilkår for sambandet.
Nord Pool European Market Coupling Operator (NP EMCO) har konsesjon for drift av
handelsløysinga på NSL. RME varsla vedtak overfor NP EMCO om å endre tiltaksplanen for
reduksjon av fortenestemargin. Dette blei gjort for å sikre at fortenesta ikkje overstig rimeleg
avkastning. NP EMCO endra tiltaksplanen slik at det ikkje blei nødvendig å gjere vedtak i saka.
Alle selskap som produserer eller sel straum, eller som eig og driv overføringsnett, må ha
omsetningskonsesjon. Ved utgangen av 2025 hadde 813 selskap gyldig omsetningskonsesjon.
8
Konsesjonane gir oss oppdatert informasjon om selskapa i kraftbransjen og gjer det mogleg å føre
kontroll med dei. Det blei innført nye vilkår for reine kraftleverandørar frå 2025 i samband med den
nye konsesjonsperioden frå 2025 til og med 2028.
Energidepartementet har vedtatt fleire tiltak for å styrkje reguleringa i sluttbrukarmarknaden dei
siste åra. Ei viktig oppgåve for oss har vore å følgje opp både nytt og eksisterande regelverk. Vi har
samarbeidd tett med Forbrukartilsynet om reaksjonar overfor kraftleverandørar. I 2024
gjennomførte vi eit tematilsyn med alle kraftleverandørane som sel straum til hushaldskundar, og
varsla brot på regelverket hos 68 av 69 leverandørar. I 2025 har alle straumleverandørane retta
brota.
Saksbehandlingstida for usemjesaker mellom kundar og kraft- og nettselskap er for lang på grunn
av avgrensa ressursar. Dei fleste av oppdraga vi har fått frå departementet i 2024 og 2025, har vore
nødvendig å løyse ved hjelp av erfarne medarbeidarar som vi heilt eller delvis har måtta trekkje ut
av saksbehandlinga i periodar. Vi tilset stadig nye medarbeidarar på dette området, men det har
samtidig vore relativt stor gjennomstrøyming. Vi har sett i verk tiltak for å effektivisere
saksbehandlinga ved hjelp av meir einsarta saksbehandling, malar og standardtekstar. Vi jobbar
iherdig med å få ned saksbehandlingstidene og har i 2025 lukka 1 692 saker og behandla 3.416
innsynskrav. Dei siste to åra har vi til saman lukka 3 906 saker og behandla 6 560 innsynskrav.
Frå 1. juni 2025 gjeld nye krav til sikkert samtykke ved leverandørskifte og overtaking av anlegg.
Kraftleverandørane skal no autentisere kunden med ei trygg innloggingsløysing og hente inn eit
elektronisk, dokumenterbart samtykke før avtalen blir inngått. For å bidra til ein trygg og
oversiktleg sluttbrukarmarknad starta RME hausten 2025 eit tilsyn med kraftleverandørane. Dei må
hindre at feilaktige bytte skjer, og sørgje for at kraftleveringsavtalen er eitt samla dokument med
nok informasjon.
Saman med bransjen har vi også starta eit prosjekt for å tilrå nye funksjonskrav for AMS 2.0 og greie
ut bruk av sanntidsdata og innhenting av måledata. Målet er å foreslå oppdaterte krav som er
tilpassa den teknologiske utviklinga og behova kundane og kraftsystemet har for fleksibilitet. Dette
omfattar blant anna betre tilgang til eigne sanntidsdata for kundane, betre nettplanlegging,
nettovervaking og meir effektiv drift av nettet, noko som kan gjere det enklare for forbrukarane å
vere fleksible.
I 2025 har vi halde fram med ein tilsynsmetodikk som omfattar teknisk sikkerheitskontroll. Ved å
basere tilsyna ikkje berre på intervju og dokumentanalyse, men også på teknisk kontroll, får vi eit
betre inntrykk av den faktiske sikkerheitstilstanden. Vi har ført tilsyn med sikkerheta i AMS hos to
nettselskap. Det generelle inntrykket er at sikkerheita er god, men den tekniske kontrollen har
identifisert viktige manglar. Det viser at denne kontrollen er ein viktig del av tilsyna våre.
Som ei følgje av store prisforskjellar mellom det nordlege og sørlege Noreg hadde Statnett
ekstraordinært høge flaskehalsinntekter i 2025. Flaskehalsinntektene kjem kundane til gode ved at
dei reduserer beløpet som Statnett hentar inn gjennom transmisjonsnettariffen. I tillegg innførte
Energidepartementet ei ny ordning i 2022 der ein del av flaskehalsinntektene blir fordelt til
nettselskap i distribusjons- og regionalnettet. Gjennom denne ordninga kjem flaskehalsinntektene
kundane raskare til gode, og ordninga rettar seg mot område med høge straumprisar. Totalt har 1,3
mrd. kroner av flaskehalsinntektene blitt fordelte til underliggjande nettselskap i 2025, og dei har
dekt selskapa sine nett-tapskostnader over 35 øre/kWh.
9
3.3 Delmål 3 Bidra til effektiv drift, utnytting og utvikling av kraftnettet gjennom
utvikling og handheving av reguleringa
RME har i 2025 lagt til rette for større fleksibilitet for både produksjon og etterspurnad for å fremje
effektiv drift og utvikling av kraftnettet. Vi har utvikla det nasjonale regelverket for
energimarknaden gjennom å foreslå og vedta forskriftsendringar.
RME regulerer nettselskapa, som har monopol på å levere nettenester, og fastset årlege
inntektsrammer for å sikre at elektrisk kraft blir overført med riktig kvalitet og til riktig pris. Varsla
inntektsramme for 2026 er 44 mrd. kroner, og verdien av det samla straumnettet er nær 200 mrd.
kroner. Vårt viktigaste verktøy for å fastsetje inntektsrammer på eit korrekt grunnlag er den
elektroniske innrapporteringsløysinga eRapp, som vi bruker til å samle inn data frå nettselskapa. Vi
bruker òg eRapp til å hente inn informasjon frå om lag 600 andre omsetningskonsesjonærar med
kraftsal eller kraftproduksjon som hovudaktivitet. Dataa er avgjerande for at vi kan ta hand om
samfunnsoppdraget vårt gjennom tilsyn med aktørane i kraftbransjen og ved å leggje til rette for
ein velfungerande energimarknad.
Vi har over tid arbeidd for å få til betre digital samhandling mellom nettselskapa. I 2023 etablerte
dei største nettselskapa aksjeselskapet ElBits som ei permanent satsing på dette. Betre digital
samhandling er viktig for å kunne drifte eksisterande nett meir effektivt og utvikle nettet raskare. Vi
følgjer arbeidet til nettselskapa tett og bidrar strategisk og koordinerande i digitaliseringsforumet
med ElBits, Statnett, NVE og RME. I 2024 innvilga vi nettselskapa eit samla tillegg til inntektsramma
på 220 mill. kroner over perioden 2026–2027 for kostnader knytte til aktivitet og utvikling i ElBits. I
2025 har ElBits utvikla eit tiltak for raskare tilknyting ved å lage ei oversikt over kor det er ledig
kapasitet i nettet. Det er utvikla kapasitetskart i WattApp som skal vise nettområda med ledig
kapasitet (TILKO). Appen blir utvikla fortløpande.
RME har gitt Energidepartementet tilrådingar om moglege forskriftsendringar som skal bidra til
kortare tilknytingskøar og raskare tilknytingar til nettet. Vi har tilrådd at nettselskapa skal bruke
prosjektmodning som eit kriterium når dei vurderer førespurnader om ny eller auka nettkapasitet
frå kundar. Vi har også tilrådd at nettselskapa må rapportere kor lang tid dei bruker på å knyte til
nye kundar. Forskriftsendringane tredde i kraft 1. januar 2025. Vi har òg foreslått at nettselskapa
skal setje av kapasitet til kundar med forbruk under 1 MW i regionalnettet og under 5 MW og
mindre enn 20 GWh forbruk per år i transmisjonsnettet. Tiltaket blei lagt til i forskrift 17. juni og
tredde i kraft 1. juli 2025 og skal sikre at vanleg forbruk ikkje blir ståande i kø på grunn av
manglande kapasitet. Hushald og mindre næringskundar vil liggje under desse grensene. Det
same gjeld også mange samfunnskritiske funksjonar.
Vi anbefalte òg at nettselskapa offentleggjer prinsippa for å vurdere om det er ledig kapasitet i
nettet, eller om det først må gjerast investeringar (vurderingar av driftsmessig forsvarlegheit).
Desse vurderingane er viktige for kor lenge kundane må vente på tilknyting, og kva kostnader som
kan komme. Vi foreslo òg at ubrukt kapasitet kan takast tilbake i særlege tilfelle, men at terskelen
for dette skal vere høg. Desse to tiltaka blei forskriftsfesta av ED med verknad frå 1. januar 2026.
Etter § 3-12 i forskrift om kraftomsetning og nettenester kan overskotsproduksjon av elektrisk
energi frå fornybare energikjelder delast mellom målepunkt innanfor same eigedom.
Energidepartementet sende i desember 2024 på høyring eit forslag til ny § 3-13 i forskrift om
kraftomsetning og nettenester. Forskrift om kraftomsetning og nettenester § 3-13 opnar for deling
av overskotsproduksjon mellom målepunkt innanfor eit næringsområde. I mars 2025 leverte vi ei
10
oppsummering av høyringsinnspela og ei fagleg tilråding. Forslaget blei vedtatt i juli 2025 og
tredde i kraft januar 2026. Hausten 2025 hjelpte vi Energidepartementet med rettleiing knytt til det
tredje leddet til føresegna, og vi fekk i desember 2025 i oppdrag å utarbeide og publisere ein
rettleiar for delingsløysingane.
Tema § 3-12 Deling innanfor same eigedom § 3-13 Deling innanfor same næringsområde
Geografisk avgrensing Same gards-, bruks- og festenummer Same næringsområde, som kan omfatte fleire
eigedommar
Kven kan delta Målepunkt tilknytte same eigedom Målepunkt på same eller nærliggjande eigedommar i eit
næringsområde
Krav til område Ingen særskilde krav utover same Avgrensa næringsområde med samlokalisert
eigedom næringsverksemd, fellesfunksjonar og delt infrastruktur
Omfatta område Alle typar eigedommar Nærings- og industriparkar osv., ikkje generell
næringsbusetnad i by- og sentrumsområde
Produksjonstype Fornybar kraftproduksjon Fornybar kraftproduksjon
Plassering av Ikkje regulert På utbygd areal i næringsområdet
produksjonsanlegg
Effektgrense Samla installert effekt avgrensa til 1 MW Samla installert effekt avgrensa til 5 MW (AC) innanfor
(AC) innanfor eigedommen næringsområdet
Nøytralitetsreglane skal hindre at selskap utnyttar omdømmet til nettselskapa gjennom
eigarforhold. I 2025 førte vi tilsyn for å sikre at nettselskapa bruker eigne namn og kjenneteikn, og
vi følgde opp vedtak om endring av føretaksnamn. Nøytralitet skal òg sikre uavhengige avgjerder i
investeringar og drift. Nettføretak med over 100 000 kundar kan ikkje ha dei same leiarane som
andre selskap i konsernet. I 2025 tydeleggjorde vi regelverket og gav rettleiing om korleis leiing og
administrative tenester kan organiserast. Dette arbeidet held fram i 2026.
Talet på avbrot i kraftleveringa blir årleg rapportert til RME. Tala for 2025 viser at
leveringskvaliteten har vore god – på 99,985 prosent. Vi har ført tilsyn med nettselskapa for å sjå
korleis dei følgjer opp kundeklager som gjeld leveringskvalitet og saksbehandling. I tillegg har vi
gjort vedtak i saker der konsesjonæren ikkje har overhalde plikter etter forskrift om
systemansvaret i kraftsystemet. Dette er i all hovudsak saker om ikraftsetjing av anlegg utan vedtak
frå den systemansvarlege (brot på § 14 i systemansvarsforskrifta). For å følgje utviklinga i bransjen
når det gjeld leveringskvalitet, deltar vi blant anna på fagkonferansar og er medlem i fire nasjonale
NEK-komitear (Norsk Elektroteknisk Komite). Vi er også fast medlem i ei referansegruppe for feil og
avbrot.
I 2024 vedtok departementet endringar i leveringskvalitetsforskrifta, og endringane tok til å gjelde
1. januar 2025. Noko av det som blei endra, var reglane for korleis nettselskapa skal behandle saker
der kundar er misfornøgde med leveringskvaliteten. I tillegg vurderte vi om grenseverdiane for
spenningskvalitetsparametrane burde endrast i tråd med grenseverdiane i europanorma for
spenningskvalitet. For dei aller fleste grenseverdiane beheld vi strengare krav enn dei som er
anbefalte i europanorma.
11
3.4 Delmål 4 Følgje opp den systemansvarlege gjennom utvikling og handheving av
reguleringa
Auka elektrifisering, meir variabel fornybar energiproduksjon og tettare integrasjon av
kraftsystema fører til store endringar i det norske og nordiske kraftsystemet. Det blir vanskelegare å
halde balansen i systemet, og det trengst nye tiltak for å sikre effektiv drift. Statnett og dei andre
nordiske systemansvarlege arbeider med å modernisere systemdrifta. Dette inkluderer ein ny
balanseringsmodell med automatisering, finare tidsoppløysing og nye marknader for
balansekapasitet. RME har i 2025 følgt dette arbeidet tett saman med dei andre nordiske
reguleringsmyndigheitene.
I 2022 godkjende vi tre søknader frå Statnett om dispensasjon frå fristane for å implementere 15
minutts balanseavrekning og tilknyting til dei europeiske balanseplattformene MARI og PICASSO
på grunn av forseinkingar i gjennomføringa av ein automatisert balansemarknad på nordisk og
europeisk nivå. Vi utsette fristane til april og juli 2024, men seinare har det oppstått nye
forseinkingar, og Statnett har ikkje nådd fristane. Hausten 2024 påla vi Statnett å implementere 15
minutts balanseavrekning innan 11. mars 2025, med varsel om tvangsmulkt.
Vi har i 2025 bygd opp kompetanse på kapasitetsberekning og nettmodellar for å følgje opp den
systemansvarlege og ha effektiv marknadsovervaking. Kapasitetsfastsetjing er viktig for å
optimalisere utnyttinga av transmisjonsnettet og mellomlandssamband utan å gå på akkord med
driftssikkerheita. Vi har følgt opp arbeidet med flytbasert kapasitetsberekning i Norden, som blei
implementert i oktober 2024.
RME godkjenner også oppdateringar i Statnetts retningslinjer for systemansvaret. I 2025 har vi
godkjent fleire oppdateringar.
RME arbeider med ein nasjonal metode for datautveksling mellom systemansvarleg, nettselskap
og store nettbrukarar i samsvar med forordninga om systemdrift (SOGL) artikkel 40.5 (KORRR2).
Statnett har ikkje levert metodeforslag til godkjenning enno, men vi rettleier dei i prosessen.
Vi sende rapporten Driften av kraftsystemet 2024 til Energidepartementet i juni 2025. Rapporten gir
oversikt over forhold som påverkar forsyningssikkerheita, slik som energisikkerheit,
driftsutfordringar og spenningskvalitet. Vi har også halvårlege oppfølgingsmøte med Statnett om
driftsplanlegging og marknadsutvikling.
I 2025 godkjende vi Statnetts bruk av flaskehalsinntekter for 2024 på mellomlandssambanda i EØS.
Inntektene kom på 5 mrd. kroner.
3.5 Delmål 5 Bidra til å sikre at innanlands distribusjonsnett for naturgass blir drifta
på ein samfunnsmessig rasjonell måte
RME er reguleringsmyndigheit for innanlandsk gassdistribusjon i Noreg, og Gasnor AS og Lyse
Neo AS er utpeikte som systemoperatørar for sine respektive distribusjonsnett for gass.
Naturgassmarknaden i Noreg er liten samanlikna med gassmarknaden i andre europeiske land, og
reguleringa skal i størst mogleg grad tilpassast norske forhold.
I 2022 sende vi ut to vedtak: eitt om godkjenning av vilkår for tilgang til distribusjonsnettet til
Gasnor AS og balansetenestene deira og eitt om fastsetjing av tariffar for tredjepartstilgang til
2
KORRR
12
distribusjonsnettet til Gasnor AS. Vedtaka gav rammene for kva vilkår og metodar tredjepartar må
rette seg etter for å få tilgang til distribusjonsnettet til Gasnor og balansetenestene deira i 2023 og
2024. Vedtaka er i 2024 forlengde til ut 2025. Lyse Neo AS har hatt unntak frå tredjepartstilgang, og
RME har forlengt dette unntaket ut 2025 med atterhald om godkjenning av EFTAs overvakingsorgan
(ESA).
3.6 Særskilde oppgåver
Gi tilskot til utjamning av overføringstariffar (kap. 1820, post 73)
Til saman seks nettselskap3 har i 2025 fått ei samla tariffstøtte på 18 mill. kroner, og 33 082 kundar
har fått redusert nettleiga si med mellom 1,3 og 6,4 øre/kWh. Til saman 69 selskap hadde meir enn
300 kundar ved utgangen av 2025, og høgaste nettkostnad som ikkje fekk tariffstøtte, var på 89,89
øre/kWh4.
Støtte til hushald for høge straumutgifter og innføring av Noregspris
Se kapittel 3.7
Hjelpe departementet i arbeidet med å følgje opp Regjeringens handlingsplan for raskere
nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet og bidra til at nettselskapa skal kunne gi raskare
tilknyting
På oppdrag frå Energidepartementet har vi vurdert regelverket for anleggsbidrag og sett på
moglege løysingar for å forenkle regelverket og tilknytingsprosessen. Vi foreslår å avvikle
anleggsbidrag i regional- og transmisjonsnett og innføre eit tilknytingsbidrag med standardsatsar
som er like for heile landet. Det vil gi føreseielegheit både for næringslivet og for nettselskapa.
Tilrådinga blei send til Energidepartementet 30. oktober 2025.
RME har i 2023 og 2024 også greidd ut, anbefalt og følgt opp bestillingar frå Energidepartementet
på fleire tiltak som er omtalte i handlingsplanen til regjeringa, blant anna
• krav om at prosjektmodning skal vere eit kriterium når nettselskapa vurderer spørsmål om
tilknyting
• føringar for kva forbruk som skal definerast som «vanleg forbruk»
• reglar som gir nettselskapa moglegheit til å redusere det maksimalt tillatne effektuttaket
for kundane i særlege tilfelle
• krav til nettselskapa om å offentleggjere prinsipp og vurderingar om kva som er
driftsmessig forsvarleg
Føre vidare arbeidet med digital samhandling i kraftsektoren
RME jobbar for å auke nettselskapas evne til å samhandle digitalt med kvarandre og med
myndigheitene. I 2023 etablerte dei største nettselskapa ElBits AS som ei permanent satsing for å
3 DE Nett AS, Uvdal Kraftforsyning SA, Sør-Aurdal Energi AS, Bømlo Kraftnett AS, Modalen Kraftlag SA, Indre Hordaland Kraftnett AS og
Sandøy Nett AS (som no er fusjonerte). Tilskotet går til selskap med høgast nettleige, når vi har tatt omsyn til avgifter. For å vere kvalifisert
for tilskot må selskapet ha meir enn 300 kundar i lokalt distribusjonsnett.
4
Sør-Aurdal Energi AS hadde den høgaste nettkostnaden som ikkje fekk tariffstøtte.
13
betre den digitale samhandlinga. Det blei også etablert eit digitaliseringsforum med deltakarar frå
ElBits, Statnett, NVE og RME for å sikre god dialog og erfaringsutveksling på eit strategisk nivå.
I 2023 innvilga RME nettselskapa eit tillegg til inntektsramma på 150 mill. kroner for perioden
2023–2024 for kostnader knytte til aktivitet og utvikling i ElBits. I 2024 innvilga vi ytterlegare 220
mill. kroner for perioden 2026–2027. ElBits har no 34 medeigarar, som dekkjer 89 prosent av
nettkundane i Noreg. Produkta og infrastrukturen dei utviklar, skal bidra til nasjonale løysingar og
standardisering av data og prosessar på tvers av nettselskap og nettnivå.
Hjelpe departementet i arbeidet med å utvikle regulering av nettet og marknaden til havs
RME har ikkje hatt nokon oppdrag frå ED som gjeld havvind i 2025. RME følgjer utviklinga av
relevante forhold for det regulatoriske rammeverket for havvind i Noreg.
Forvalte og administrere den midlertidige ordninga der Statnett overfører delar av
flaskehalsinntektene for 2025 til underliggjande nettselskap
RME har vedtatt at totalt 1,3 mrd. kroner skal betalast frå Statnett til underliggjande nettselskap i
løpet av 2025. Formålet med ordninga var at kundar ikkje skulle få høgare nettleige som følgje av
høge kraftprisar. Ordninga har sørgt for dette ved at flaskehalsinntektene har dekt kraftprisar over
35 øre/kWh for alle nettselskapa i heile landet.
3.7 Støtte til hushald for høge straumutgifter og innføring av Noregspris
Straumstønadsordninga for hushald starta i desember 2021 for å redusere dei økonomiske
konsekvensane av svært høge straumprisar. RME forvaltar og fører tilsyn med ordninga, mens
nettselskapa identifiserer kven som har krav på støtte, og betaler ut støtta. Hushalda får delar av
straumutgiftene sine tilbake gjennom nettleiga.
Ordninga er forlengd med innslagspunkt på 75 øre/kWh (utan mva.) frå 1. januar 2025. Det var
budsjettert med 4,8 mrd. kroner til støtta i 2025. Hushalda får kompensasjon i timar der spotprisen
er over 75 øre/kWh, og dei får dekt 90 prosent av prisen over dette nivået.
I juni 2025 vedtok Stortinget den nye «lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger». Lova
tredde i kraft 1. oktober 2025 og gjeld for både straumstønad og Noregspris, og skal vare ut 2029.
Noregspris er ei frivillig ordning som gir ein fast straumpris på 40 øre/kWh (utan mva.) for hushald
og fritidsbustader. Staten betaler differansen dersom spotprisen er høgare, mens kunden betaler
dersom spotprisen er lågare. Avtalen er bindande ut 2026.
For begge ordningane blir det tatt omsyn til meirverdiavgift i dei områda der kundane betaler det.
Det er eit maksforbruk på 5 000 kWh for hushald og 1 000 kWh for fritidsbustader per månad.
Støtte- eller prissikringsbeløpet blir trekt frå eller lagt til nettleiga eller eventuelt utbetalt dersom
det overstig rekninga.
14
I 2025 utbetalte vi 4,38 mrd. kroner i straumstønad, og sidan desember 2021 er det totalt utbetalt
50,88 mrd. kroner i straumstønad. Under ordninga med Noregspris blei det utbetalt 1,46 mrd.
kroner i 2025.
Vi har i 2025 behandla mange spørsmål og tvistar knytte til ordningane, og fører tilsyn med
utbetalingane. I 2025 har RME engasjert eit revisjonsselskap for å kontrollere at utbetalingane er
riktige, og at nettselskapa handterer ordningane på ein god måte. Sluttrapporten kjem i januar
2026.
3.8 Omtale av ressursbruk
Vi har i fleire år gjennomført tiltak for å bruke ressursane meir effektivt, blant anna gjennom
omfordeling, digitalisering og betre arbeidsprosessar. Dette gjer vi for å vere godt rusta til å møte
nye behov i eit kraftsystem som er i rask endring.
RME har hatt for lite kapasitet til å behandle usemjesaker raskt nok. Derfor har vi tilsett fleire,
effektivisert saksbehandlinga og tatt i bruk nye system. Samtidig er etterspurnaden etter rettleiing
og reguleringskompetanse stor, særleg i ei tid med mykje merksemd rundt kraftsystemet og
nettilknyting. I 2025 har RME hatt ansvar for å forvalte ordningane med kompensasjon for høge
straumprisar og Noregspris for straum. Vi står for tildeling av støtte gjennom kvart enkelt
nettselskap og for tilsyn med ordningane, inkludert oppfølging og kontroll. Dette arbeidet har vore
ressurskrevjande og har gjort at vi har måtta omprioritere.
Vi må framleis prioritere kjerneoppgåvene våre, som å fastsetje inntektsrammer, behandle
klagesaker og føre tilsyn. Det betyr òg at vi må avgrense kva område vi fører tilsyn med.
Vi arbeider ikkje med oppgåver under den tredje energimarknadspakka, der fagkompetansen og
ressursane i dag ligg i andre avdelingar i NVE. Det gjeld for eksempel vurderinga av Statnetts
nettutviklingsplan slik tredje energimarknadspakke krev. Vi har òg nedprioritert arbeid knytt til
hydrogen, gass og sektorkopling – område som dei andre reguleringsmyndigheitene i Norden og
Europa arbeider aktivt med no.
4. Del IV: Styring og kontroll
Vi viser til årsrapporten til NVE for informasjon om styring og kontroll.
15
5. Del V: Vurdering av framtida
Energipolitikken i Noreg og Europa legg særleg vekt på elektrifisering, auka produksjon av fornybar
energi og behovet for meir nett og raskare tilknyting. Den grøne omstillinga gjer kraftsystemet meir
avhengig av vêrbaserte energikjelder, noko som aukar sårbarheita i kraftforsyninga. Samtidig har
den sikkerheitspolitiske situasjonen i Europa blitt meir uroleg, med auka global konflikt og truslar
som påverkar den kritiske infrastrukturen i samfunnet – inkludert kraft- og energisektoren. Vern
mot cyberangrep, sabotasje og datalekkasjar er derfor viktigare enn nokon gong. I denne
samanhengen er det viktig å modernisere drifta og utviklinga av kraftsystemet for å handtere
konsekvensane av utviklinga.
Dei nordiske systemansvarlege har gjennomført fleire større endringar i prosessane for
systemdrifta i 2024 og i 2025. Dette gjeld blant anna innføring av flytbasert kapasitetsberekning i
døgnmarknaden, automatisert balansering og endringar i prosessen for dimensjoneringa av
reservar. Endringane ser samla sett ut til å ha ført til høgare og meir volatile ubalanseprisar og ein
stor auke i systemdriftskostnadene. Systemansvarleg har derfor gjennomført ei rekkje tilpassingar i
prosedyrane sine, og det er forventa at tiltaka vil redusere konsekvensane noko. Vi følgjer
utviklinga av dette tett og har løpande dialog med systemansvarleg. Vi har også tett
informasjonsutveksling og dialog med dei andre reguleringsmyndigheitene i Norden.
I europeisk samanheng er ei rekkje ekstraordinære tiltak sette i verk for å avhjelpe situasjonen. Eit
av prinsippa i dagens marknadsdesign er at prissignala skal reflektere dei underliggjande fysiske
eigenskapane i kraftsystemet. Det er derfor viktig at tiltak som blir satt i verk for å avhjelpe
situasjonen i størst mogeleg grad bevarer prissignala. I tillegg til kortsiktige tiltak blir det på
europeisk nivå diskutert om ein skal sjå nærmare på behovet for meir langsiktige og strukturelle
endringar i marknadsdesignet. Om slike endringar blir gjennomførte utan gode nok vurderingar i
forkant, kan det innebere negative konsekvensar for korleis kraftmarknaden fungerer. Eit viktig
tiltak for oss er derfor å følgje diskusjonane i denne samanhengen tett, i Noreg, Norden og Europa,
og å vurdere konsekvensar av eventuelle endringar.
Det norske kraftsystemet er tett integrert med Norden og Europa, og moderniseringa av
kraftsystemet skjer ved at det blir utarbeidd og implementert forordningar med harmoniserte
regelverk og metodar. Prosessane har mykje å seie for utnyttinga av mellomlandssambanda våre,
for verdiskapinga i norsk regulerbar vasskraft og for driftssikkerheita i Noreg og Europa elles.
Reguleringsmyndigheitene må bli einige om konkrete løysingar som systemansvarlege og
kraftbørsar skal følgje i drifta av kraftsystemet, og som reguleringsmyndigheitene skal handheve.
Eit sterkt fagmiljø og aktiv deltaking i nordisk og europeisk regulatorsamarbeid er viktig for at
reguleringsmyndigheitene skal komme fram til felles syn og vedtak.
RME regulerer nettselskapa, som har monopol på å levere nettenester, og fastset årlege
inntektsrammer for å sikre at elektrisk kraft blir overført til rett kvalitet og pris. For 2026 er
inntektsramma varsla til 44 mrd. kroner, og i perioden 2024–2030 vil nettselskapa investere om lag
170 mrd. kroner i straumnettet. Straumnettet er brukarfinansiert, og heile kostnaden blir velta over
på norske hushald og bedrifter. Målet med den økonomiske reguleringa er å bidra til effektiv drift,
utnytting og utvikling av kraftnettet. Det er behov for å knyte til fleire og store nettkundar framover,
og nettselskapa må gjere store investeringar og utnytte eksisterande kapasitet i nettet optimalt for
å dekkje etterspurnaden etter straum og effekt. Det er viktig at nivået på investeringane i
nettinfrastruktur verken blir for høgt eller for lågt, og at nettet blir drifta kostnadseffektivt. Auka
elektrifisering og endring i bruken av kraftsystemet gjer at det trengst meir avanserte modellar for
16
at reguleringa framleis skal ha nødvendig tillit. Nettselskapa etterspør i aukande grad modellar og
metodar som tar omsyn til kva avstandar energi og effekt skal transporterast over i nettet, og at
selskapa har knytt til kundar med ulike behov for leveringspålitelegheit utan ugrunna opphald.
I dag tar det lang tid å få nettilknyting for nye kundar på grunn av avgrensa nettkapasitet.
Nettselskapa har fått høve til å knyte til kundar med vilkår, og til å reservere kapasitet til vanleg
forbruk. Som vi også har omtalt i kapittel 3.3 ovanfor, har vi dei siste åra arbeidd med fleire tiltak
for raskare tilknyting, blant anna krav om at nettselskapa skal rapportere kor lang tid dei bruker på
å knyte kundar til nettet, og kriterium for å vurdere modning for tilknytingsførespurnadene. Dette
tiltaket vil gjere reglane for tilknytingsprosessen tydelegare. Vi har også endra delar av
inntektsreguleringa slik at ho gir sterkare insentiv til å knyte til kundar raskare. Samla vil desse
tiltaka venteleg redusere faren for at ny tilknyting ikkje går raskt nok, men det vil framleis vere stor
fare for at det tar lang tid, spesielt for store kundar. At nettselskapa ikkje får knytt til nytt forbruk i
tilstrekkeleg grad, har alvorlege konsekvensar. Det fører til store kostnader for samfunnet, og vi vil
arbeide vidare med tiltak for raskare tilknytingar.
Det skjer ei rask og omfattande teknologiutvikling i den kundenære delen av kraftsektoren. Ein stor
del av den nye kraftproduksjonen blir kopla til distribusjonsnettet, og elektrifisering av transport
med meir vil også bli kopla til det same nettnivået. Samtidig opnar ny teknologi for å utvikle lokale
energiløysingar og eit meir fleksibelt straumforbruk. Dette skaper fleire utfordringar som gir behov
for å vidareutvikle reguleringa.
Vi vil utvikle reguleringa slik at ho styrkjer insentiva for effektiv drift, utnytting og utvikling av
nettet. Dette omfattar eit sett av tiltak, blant anna endringar i inntektsreguleringa og auka tilgang
til å teste ut nye løysingar. Vidare vil vi blant anna arbeide med reguleringa for å leggje til rette for
fleksibilitetstenester, elektrifisering av transportsektoren og ein meir velfungerande
sluttbrukarmarknad.
Det er behov for tettare oppfølging av kostnadene til Statnett og måten dei utøver systemansvaret
på, og for god forståing av alle forhold knytte til plikt om tilknyting og systemdrift. Dette er spesielt
viktig no når det er høg investeringstakt og auka nettkostnader, samtidig som det er behov for
tettare oppfølging av verkemiddel i driftsfasen. Framover vil vi arbeide for å sikre ei effektiv
driftskoordinering av kraftsystemet, blant anna gjennom auka digitalisering.
I planane til EU er det venta omfattande utbygging av vindkraft til havs. I Noreg er to område i
Nordsjøen opna for slik verksemd. Ei storstilt utbygging av havvind kan også kombinerast med
ulike former for kraftforbruk til havs. Desse framtidsutsiktene kan gjere det nødvendig å utvikle
regulering for kraftnett til havs som legg til rette for andre nettløysingar enn radialar frå
produksjons- eller forbrukspunkt og til land. Vi vil derfor følgje utviklinga i Europa på dette
området. Vi vil også hjelpe Energidepartementet med å utvikle reguleringa av nettet og marknaden
til havs.
6. Publikasjonslister
Publikasjonar i seriane til RME i 2025 er å finne på nettsidene våre.
17
Middelthuns gate 29
Pb. 5091 Majorstuen
0301 Oslo
Telefon: + 47 22 95 95 95
www.nve.no
Tekst er automatisk ekstrahert fra originaldokumentet. For autoritativt innhold, se originalfilen.